Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skal du hund med helt rett rygg må du nesten se på individer/kombinasjoner, ikke oppdrettere. De aller, aller fleste bruksoppdrettere har en og annen om ikke flere hunder med mer eller mindre avfallende kryss. Dette fordi en god bruksoppdretter ser ikke på kosmetiske bagateller, men på funksjon (litt helling hemmer ikke nevneverdig) og bruksdugelighet. Akkurat som man der ikke fokuserer på bananrygger, fokuserer man heller ikke på rette rygger. Jeg ville uansett heller vært mer opptatt av helse i forhold til research, og hvilken type hunder eventuell oppdretter avler (sportslinjer, tjenestelinjer eller en kombinasjon). Vargfjell har mange gode hunder og et godt omdømme, men jeg tviler på at du får valp derfra hvis du sier du vil ha Vargfjell-hund fordi den har så rett rygg. I hvert fall om du presenterer det som like essensielt, som du har framstilt det her i tråden. En god schæferhund har ingen farge, ei heller en spesiell fasong.

OT: stjeler denne jeg og bruker den som signatur. Knallbra sagt!

  • Like 2
Skrevet

For all del, les mye negativt i det, kanskje jeg gjorde det selv hos TS. Jeg føler bare tendensen er gjennomgående fra både Labrador til Schäfer her, at idealet hele tiden er noe som er tynt, lite og lett. Ikke de første ordene jeg forbinder med hverken Labrador eller Schäfer (eller Rottweiler, eller engelsk mastiff) uten at det betyr jeg liker gigantvarianter, overvektige eller slaskeblubbebikkjer. Jeg får en feeling av at disse rasene kanskje aldri kommer til å kunne leve opp til "det man egentlig ønsker seg" med mindre man går svært langt bort fra standarden og/eller underforer bikkja over lang tid.

Jeg tror, kun vurdert ut fra uttalelsene på forumet her, at TS ville fått det best med en nett kelpie ala de Deepeyes avler fram som alltid hadde levd opp til idealet om en tynn, lett og spretten hund. Med kort pels som viser fram muskler, de ser veldig spreke ut, og er utrolig kvikke og positive :)

Mulig, jeg leser noe helt annet ihvertfall. Hun sier jo at hun synes de er pene, og at det ikke er noe negativt, men at hun ikke ønsker den største og tyngste typen. Og som en motsetning til deg da så skjønner ikke jeg hvorfor alt skal være overdrevent stort og tungt(med vekt på overdrevent). Og skal man først begynne og pirke borti detaljer og hvordan ting skal være så har TS rasestandarden på sin side, både på vekt, høyde og beskrivelse. Men jeg er helt enig med Emilie, vell så godt som, det er faktisk ikke så nøye, det er ting som er viktigere enn en rasestandard. Så det var ikke poenget mitt, bare at det finnes mange mellomting mellom elefant og whippet, og jeg har på ingen måte inntrykk av at ts ikke ønsker en sch, hun ønsker bare ikke en i den største enden av skalaen.

  • Like 2
Skrevet

Skal du hund med helt rett rygg må du nesten se på individer/kombinasjoner, ikke oppdrettere. De aller, aller fleste bruksoppdrettere har en og annen om ikke flere hunder med mer eller mindre avfallende kryss. Dette fordi en god bruksoppdretter ser ikke på kosmetiske bagateller, men på funksjon (litt helling hemmer ikke nevneverdig) og bruksdugelighet. Akkurat som man der ikke fokuserer på bananrygger, fokuserer man heller ikke på rette rygger. Jeg ville uansett heller vært mer opptatt av helse i forhold til research, og hvilken type hunder eventuell oppdretter avler (sportslinjer, tjenestelinjer eller en kombinasjon). Vargfjell har mange gode hunder og et godt omdømme, men jeg tviler på at du får valp derfra hvis du sier du vil ha Vargfjell-hund fordi den har så rett rygg. I hvert fall om du presenterer det som like essensielt, som du har framstilt det her i tråden. En god schæferhund har ingen farge, ei heller en spesiell fasong.

Jeg er klar over at man må se på kombinasjonen og ikke bare oppdretter, men jeg må jo finne oppdrettere først. Som sagt: jeg har ikke peiling på oppdrettere av Schäfer. Oppdrettere først, så kombinasjon.

Og jeg har da aldri sagt at jeg vil ha hund fra Vargfjell kun pga ryggen? Jeg sa at de hadde Sc med de rettere ryggene jeg har sett på lenge. Ikke at de har de rettere ryggene, eller at det bare er det jeg går for. Men det er et viktig kriterie. Og ikke les for mye inn i det jeg skriver: ryggen skal jo ikke være parallell med bakken, den kan godt helle, bare ikke altfor mye.

RED: Jeg mener ikke at jeg må ha en HELT rett rygg, helling går som sagt greit, men når Schaferen har slitt sånn med den ryggen så er det viktig for meg å få den nogenlunde rett. Det viktigste er jo som du sier å få en funksjonell hund uten for mye plager, som fungerer til det den skal (bruks, LP). Selvfølgelig sjekker jeg helse. Det står foran alt, uansett, men ryggen er likevel viktig for meg.

Skrevet (endret)

Begynner å bli skremmende hvor enige vi er for tiden da :D:P

Hvor skal det ende??? JC_run.gif

Sorry TS, vi skal gi oss med OT nå. Bare så altfor sjeldent Emilie og jeg er enige om noe :P

Endret av Margrete
  • Like 2
Skrevet

Jeg har hund fra vargfjell, og er veldig fornøyd med henne :) Er noen bilder av henne i schäfertråden.

Noen andre oppdrettere jeg har bra inntrykk av er bl.a. Gråmanns, Spårmarkens, Hedeforsen, XO, Brigadens, Rapports, Molars, Hassemans.. De fleste oppdrettere linker til andre oppdrettere på sine hjemmesider, så hvis du begynner å lete kan du fort blir sittende noen timer :P

Skrevet

Jeg vil bare påpeke at du bør ha med deg noen som kjenner linjene! F.eks Molars hunder er kjent for å være litt vel ekstreme for en som skal gå lp. Så du er nødt til å ha med noen du kjenner på dette, ellers ender du brått opp med en hund du ikke takler.

Jeg har desverre en greie på dette her, jeg har sett nok av folk som har handlet seg grått og tror at NÅ skal det bli fart i sakene og har endt opp med ett helvetes problem når bikkja når pubertet og ut til ca 3-4 år. Dette gjelder jo mest hannhunder, men tispene er ikke noe lavere, men kanskje ikke like utfordrerne på samme vis. Folk glemmer å informere om dette, og det er faktisk få oppdrettere som sier i fra om at hundene deres kanskje ikke er passe for kjøpers bruk. Husk også å sjekk helse, det florerer allergier og annet uhumskheter der å :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg vil bare påpeke at du bør ha med deg noen som kjenner linjene! F.eks Molars hunder er kjent for å være litt vel ekstreme for en som skal gå lp. Så du er nødt til å ha med noen du kjenner på dette, ellers ender du brått opp med en hund du ikke takler.

Jeg har desverre en greie på dette her, jeg har sett nok av folk som har handlet seg grått og tror at NÅ skal det bli fart i sakene og har endt opp med ett helvetes problem når bikkja når pubertet og ut til ca 3-4 år. Dette gjelder jo mest hannhunder, men tispene er ikke noe lavere, men kanskje ikke like utfordrerne på samme vis. Folk glemmer å informere om dette, og det er faktisk få oppdrettere som sier i fra om at hundene deres kanskje ikke er passe for kjøpers bruk. Husk også å sjekk helse, det florerer allergier og annet uhumskheter der å :)

:lol: den var fordmsfull :lol: Skjønner poenget ditt og er enig altså, men ikke aller som "bare" trener LP er klikkertanter som ikke takler litt tøffere hunder :P Det er vell mer individuelt enn hvilken sport man driver med. Men uansett et godt poeng, at man er obs på hva man kan få.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil bare påpeke at du bør ha med deg noen som kjenner linjene! F.eks Molars hunder er kjent for å være litt vel ekstreme for en som skal gå lp. Så du er nødt til å ha med noen du kjenner på dette, ellers ender du brått opp med en hund du ikke takler.

Jeg har desverre en greie på dette her, jeg har sett nok av folk som har handlet seg grått og tror at NÅ skal det bli fart i sakene og har endt opp med ett helvetes problem når bikkja når pubertet og ut til ca 3-4 år. Dette gjelder jo mest hannhunder, men tispene er ikke noe lavere, men kanskje ikke like utfordrerne på samme vis. Folk glemmer å informere om dette, og det er faktisk få oppdrettere som sier i fra om at hundene deres kanskje ikke er passe for kjøpers bruk. Husk også å sjekk helse, det florerer allergier og annet uhumskheter der å :)

Den er jeg helt enig i :) Jeg får jo masse tips nå, og jeg prater med folk både på og utenfor forum, så jeg får jo litt innblikk i de ulike oppdretterne og linjer. Men skal absolutt se mer og spørre om råd når jeg finner noe mer konkret :)

  • Like 1
Skrevet

:lol: den var fordmsfull :lol: Skjønner poenget ditt og er enig altså, men ikke aller som "bare" trener LP er klikkertanter som ikke takler litt tøffere hunder :P Det er vell mer individuelt enn hvilken sport man driver med. Men uansett et godt poeng, at man er obs på hva man kan få.

Jeg er ei fordomsfull megge :lol: Har holdt på i lp i noen år og vet at slettes ikke alle der er klikkertanter, var det ikke selv heller ;) Når jeg har sett en del av disse overheftige schæferne prøve seg i LP med jenter/damer som er relativt ferske, så føler jeg at jeg har litt å underbygge påstandene mine på. Nei da går man heller for tisper.

Er ikke ment som kritikk til TS, mer ment som en OBS til henne :)

Hadde jeg stått ovenfor valget mellom kelpie og schæfer til lp, så ville jeg nok helt klart gått for kelpie, og da fra DeepEyes.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er ei fordomsfull megge :lol: Har holdt på i lp i noen år og vet at slettes ikke alle der er klikkertanter, var det ikke selv heller ;) Når jeg har sett en del av disse overheftige schæferne prøve seg i LP med jenter/damer som er relativt ferske, så føler jeg at jeg har litt å underbygge påstandene mine på. Nei da går man heller for tisper.

Er ikke ment som kritikk til TS, mer ment som en OBS til henne :)

Hadde jeg stått ovenfor valget mellom kelpie og schæfer til lp, så ville jeg nok helt klart gått for kelpie, og da fra DeepEyes.

Jeg er helt enig, jeg bare synes det gjelder uansett, ikke bare om man skal drive med LP, for folk er forskjellige, uansett hva de driver med. :) Det er absolutt et godt poeng, for jeg tenker at det som oftest er det vanskeligste med heftige hunder, det er jo ikke og trimme dem, men rett og slett kontroll.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg ville også helt klart gått for kelpie fremfor schäfer til LP. Og om jeg skulle hat schäfer ville jeg gått for tispe. Det betyr ikke at en bruksschäfer hannhund ikke egner seg til lp, men det er en del ting som faller lettere for en kelpie i lp. Men schäfer har jo fortrinn fremfor kelpie på andre arenaer, så ts får vurdere hva som er viktigst. Helsemessig ville jeg også satsa på kelpie fremfor schäfer. Selv om bruksschäferne er bedre enn utstillingsvarianten når det gjelder fysikk, anatomi og ledd, så er det mye allergi og annet tull på dem og :(

Men på kelpie jeg ville ikke vært redd for å se på andre oppdrettere enn Deepeyes heller jeg. Og det er ikke noe galt til @JeanetteH. Hun er flink hun. Men jeg syns det blir litt vel mye fokus på at det er der du bør kjøpe kelpie hvis du vil ha futt og fart når vi leser her på sonen. For DET finner du hos mange andre som avler kelpie også (hos de som avler mot bruks/lydighet/ag, de som legger mest vekt på utstilling og ikke bruker hundene sine selv ville jeg styrt langt unna). Det er kanskje ikke så rart, når både oppdretter og mange fornøyde valpekjøpere er her inne, men jeg vil bare si at det også er mange andre flinke kelpieoppdrettere som avler gode brukshunder. Spesielt hvis vi ser over grensa mot Sverige :) Det betyr ikke at Deepeyes er et dårlig valg altså :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Schäfertispa mi er veldig liten, Kennel Tøllemoen avler små schäfere. Jeg har ikke truffet andre schäfere som er mindre eller like liten som min tispe. Hun er 26kg og 56cm i manken. Det stå-bildet av Nemi og Aska som Sophie la ut, lyver litt, for der var faktisk Nemi ganske feit! Rundt 30 kg. Nå er hun nede i normal-vekt igjen, og ser enda mer spinkel og atletisk ut enn på Sophies bildet.

1521807_10202940876985443_1084284557_n.j

Jeg trener LP med henne og har trent litt AG. Hun er vanvittig kjapp i vendingene og har null problem med å holde følge med BCmixen min som veier 12 kg. og er svært rask og atletisk. Jeg trenger ikke ta spesielt hensyn ift. fart i vendingene under fvf, da hun ikke har noe problem med å henge med uten at det ser stygt ut når vi går.

RED:
Hun er også fra veldig fine sportslinjer. OK jaktinstinkt, hun har ikke vist den store interessen på vilt, men katter skal JAGES! Hun er ikke særlig skarp og ikke mye alvor i henne. Hun varsler lite faktisk. Så sånn sett er det ikke mye lyd i henne. Litt lyd i LP banen, men nå er peanøtta bare 18 mnd. så litt hormoner og småstress ift. fører til mer lyd i treningen om jeg girer henne veldig opp. Hun blir litt fort kokt på lek, men det er noe vi skal trene på :) Ved tilpasset lek og mye bruk av godbiter, så er det ikke særlig lyd i henne under trening heller.

  • Like 2
Skrevet

Vi har per i dag 2, har hatt til sammen 3, schäfere fra Vargfjell og er veldig fornøyd, men begge våre er ganske tunge typer. Det er mange av Vargfjeller'ne som er lettere enn våre.

Jaily og jeg har trent siden hun kom til meg som valp og hun er en fryd å jobbe med i både lydighet og i skogen. Hun er forholdsvist tung med sine 36kg, men er likevel en veldig kjapp og atletisk type. Ligger noen bilder i diverse tråder rundt på Sonen. Ettersom hun er den første jeg har trent aktivt med kan jeg vel ikke påstå at alt vi kan (spesielt da lp-øvelser) har blitt så perfekt, men jeg kunne ikke drømt om en bedre hund å lære med!

Kean kom til sambo'n min da han var 2 år gammel og har ikke blitt trent med på samme måten, men hadde han vært trent med fra han var ung hadde han også være en flott hund i både lp og annet. Det er jeg helt sikker på. Han er forøvrig også stor med vekt på ca 43 kg.

(Begge har forøvrig ganske rette rygger..... :teehe: )

Peace, søsteren til @Bruv sin Vargfjeller, tegnet til å bli liten og lett, men hun måtte dessverre avlives i ung alder.

Det finnes helt klart mange gode schäferoppdrettere som fokuserer på brukslinjer, og det er nok en god ide å ta kontakt med litt forskjellige. Kanskje ikke bare for å finne rette linjene, men også for å finne en oppdretter du får god kontakt med. Jeg har vært veldig heldig ettersom Jaily og jeg trener sammen med Knut og derfor fått mye støtte og hjelp oppgjennom av han. For oss har det vært helt uvurderlig, og skulle jeg hatt hund fra en annen oppdretter ville jeg også lagt vekt på å finne en jeg syns det var greit å spørre om hjelp fra dersom det var noe.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...