Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hun har da altså en knukket hjørnetann siden lenge siden (gått med den i et par år), og nå (siste måneder) også fått en knukket jeksel, som om en del er skrapt vekk. Hadde egentlig time til røntgen hos tannlege i dag, men den ble avlyst pga at dyrlegen hadde sykt barn.. Jeg har skikkelig dårlig med tid for tiden, og ser ikke heeelt når jeg skal få mulighet til en ny time, derfor lurer jeg på om dette er nødvendig? Det var ved en tilfeldig kontroll hos øyelyser at jekselen ble oppdaget brukket, og det ble anbefalt å ta røntgen for å se om dette var til plage for hunden. Hun viser forøvrig ingen tegn til smerte, tygger tyggebein med hele munnen og alle tennene osv. Hvis jeg ikke tar rtg nå, blir det fire mnd til neste sjans. Kan jeg vente med "god" samvittighet?

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hvorfor et røntgen skal "vise" smerte bedre enn hunden selv? Jeg har jo heller ikke sett hverken hunden eller tanna og jeg skal på ingen måte så tvil på en ekspert avgjørelse, men personlig så hadde jeg ikke dratt på røntgen eller andre ting med en brukket tann så lenge hunden ikke viser tegn på smerter eller man kan se tegn på betennelse i området rundt. Har selv en hund med flere knekte tenner, har blitt sjekket av vet når vi er inne og tar vaksine og de tar den lille helsesjekken og svaret har vært at så lenge hunden ikke har vondt så anbefaler de bare og holde et lite øye med det og la det være til det evt blir et problem.

Skrevet

Ser du tegn på nerven da?

Jeg har trukket tre tenner på Chicka fordi de har knukket, på to av dem så var de knukket ganske langt ned og den tredje opererte jeg bort bare fordi jeg ikke klarer å ha hun gående med knekt tann (den hadde knukket ganske langt ned, men nerven var ikke eksponert, var den ene rovtannen, jeg er hysterisk når det kommer til tenner, vet hvor vondt det gjør og hundene får ikke sagt ifra).

Alle tennene ble knekt med noen års mellomrom, men ble operert bort bare et par dager etter at de ble knukket (første og siste dagen etter og den andre knakk hun på en fredag kveld, så måtte vente til mandag, kjip helt for meg :icon_redface: )

Skrevet

Babs gikk med knekte hoggtenner og jeksler i mange år, og det så overhodet ikke ut til å plage henne. Nervene trekker jeg jo også gjerne litt tilbake når tennene knekker (om de ikke knekker nedenfor der nerven begynner), så det er ikke sikkert hun har vondt over hodet. Jeg ville ikke brydd meg om det så lenge hun virker frisk og rask, spiser godt, ikke har problemer med å tygge på ting etc.

Røntgen kan vel avsløre om det er begynnende betennelse i tanna (det så de i hvert fall da jeg tok røntgen av mine tenner).

Skrevet

Det er rart hvor forskjellig svar man kan få på omtrent like problemstillinger.

Da whippeten knakk valpe-hjørnetannene skrev folk at jeg måtte dra til vet med en gang, og at restene måtte bli fjernet. Det var vanskelig å se om hunden hadde vondt, og det kunne bli betennelse.

Jeg valgte å se det an, i og med at det bare var valpetenner og det ikke virket å plage henne. Etter en stund, når resten av tennene løsnet, falt "hjørnetannstubbene" ut av seg selv også. Jeg er veldig glad jeg ventet, sparte valpen for unødvendig narkose og sparte lommeboken for egenandelen :)

Når det er sakt, så er det ikke alltid lett å oppdage tannplager på hunder, de viser lite smerte, og når de først viser smerte har det ofte gått alt for langt. Dvergpinscheren vår var nylig inne på tannrens, og viste seg at hun hadde en brukket jeksel helt bak, som var løs og måtte trekkes. Hun har mest sannsynlig hatt en del smerter i tannen.

Skrevet

Hadde definitivt røntget nå. Vet hvor flinke hunder er til å skjule smerter i munnen, og det KAN være svært smertefullt med knekt tann. Men altså, umulig å svare på et forum når man ikke kjenner TS eller har sett hunden.. Har hvertfall selv tatt den slags alvorlig. (Og hatt en lab med knekt tann som IKKE måtte gjøres noe med, og en whippet med knekt tann som ble trukket..så det kommer jo helt an på hvor og hvordan!)

Skrevet

Inya brakk tuppen av en hjørnetanna da hun var valp. Dette var på en torsdag, og hun hadde uansett time til å fjerne nevnte tann (melketann som ikke ville ut) påfølgende mandag, så jeg gjorde ingenting. Innen søndag kveld var tanna begynt å bli svakt misfarget og tannkjøttet rødt og hovent. Så det gikk fort fra brudd til betennelse.

Brekte tenner anbefaler jeg at man røntger og ser etter betennelse, og helst fjerne dem uansett, da det har en tendens til å bli trøbbel av dette uansett. (og hunder er utrolig flinke til å maskere vondter)

Skrevet

Jeg ble jammen ikke klok.. :P Skulle gjerne tatt bilder, men da trenger jeg tre hender, og det har jeg enda ikke. Finnes det noen måte jeg kan prøve å fremprovosere smerte på, for å se om hun er smertepåvirket? Altså en slags "test" for å se om hun reagerer? Da jeg var til tannpleier sist ble det sendt trykkluft med vann i for å se om jeg iset i tennene. Jeg har ikke noe slikt hos meg heller, så det må være noe enklere eventuelt. Ser nå at jeg er skikkelig dårlig utstyrt her; har verken tid, tre hender eller trykkluft med vann. :no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...