Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hun har da altså en knukket hjørnetann siden lenge siden (gått med den i et par år), og nå (siste måneder) også fått en knukket jeksel, som om en del er skrapt vekk. Hadde egentlig time til røntgen hos tannlege i dag, men den ble avlyst pga at dyrlegen hadde sykt barn.. Jeg har skikkelig dårlig med tid for tiden, og ser ikke heeelt når jeg skal få mulighet til en ny time, derfor lurer jeg på om dette er nødvendig? Det var ved en tilfeldig kontroll hos øyelyser at jekselen ble oppdaget brukket, og det ble anbefalt å ta røntgen for å se om dette var til plage for hunden. Hun viser forøvrig ingen tegn til smerte, tygger tyggebein med hele munnen og alle tennene osv. Hvis jeg ikke tar rtg nå, blir det fire mnd til neste sjans. Kan jeg vente med "god" samvittighet?

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hvorfor et røntgen skal "vise" smerte bedre enn hunden selv? Jeg har jo heller ikke sett hverken hunden eller tanna og jeg skal på ingen måte så tvil på en ekspert avgjørelse, men personlig så hadde jeg ikke dratt på røntgen eller andre ting med en brukket tann så lenge hunden ikke viser tegn på smerter eller man kan se tegn på betennelse i området rundt. Har selv en hund med flere knekte tenner, har blitt sjekket av vet når vi er inne og tar vaksine og de tar den lille helsesjekken og svaret har vært at så lenge hunden ikke har vondt så anbefaler de bare og holde et lite øye med det og la det være til det evt blir et problem.

Skrevet

Ser du tegn på nerven da?

Jeg har trukket tre tenner på Chicka fordi de har knukket, på to av dem så var de knukket ganske langt ned og den tredje opererte jeg bort bare fordi jeg ikke klarer å ha hun gående med knekt tann (den hadde knukket ganske langt ned, men nerven var ikke eksponert, var den ene rovtannen, jeg er hysterisk når det kommer til tenner, vet hvor vondt det gjør og hundene får ikke sagt ifra).

Alle tennene ble knekt med noen års mellomrom, men ble operert bort bare et par dager etter at de ble knukket (første og siste dagen etter og den andre knakk hun på en fredag kveld, så måtte vente til mandag, kjip helt for meg :icon_redface: )

Skrevet

Babs gikk med knekte hoggtenner og jeksler i mange år, og det så overhodet ikke ut til å plage henne. Nervene trekker jeg jo også gjerne litt tilbake når tennene knekker (om de ikke knekker nedenfor der nerven begynner), så det er ikke sikkert hun har vondt over hodet. Jeg ville ikke brydd meg om det så lenge hun virker frisk og rask, spiser godt, ikke har problemer med å tygge på ting etc.

Røntgen kan vel avsløre om det er begynnende betennelse i tanna (det så de i hvert fall da jeg tok røntgen av mine tenner).

Skrevet

Det er rart hvor forskjellig svar man kan få på omtrent like problemstillinger.

Da whippeten knakk valpe-hjørnetannene skrev folk at jeg måtte dra til vet med en gang, og at restene måtte bli fjernet. Det var vanskelig å se om hunden hadde vondt, og det kunne bli betennelse.

Jeg valgte å se det an, i og med at det bare var valpetenner og det ikke virket å plage henne. Etter en stund, når resten av tennene løsnet, falt "hjørnetannstubbene" ut av seg selv også. Jeg er veldig glad jeg ventet, sparte valpen for unødvendig narkose og sparte lommeboken for egenandelen :)

Når det er sakt, så er det ikke alltid lett å oppdage tannplager på hunder, de viser lite smerte, og når de først viser smerte har det ofte gått alt for langt. Dvergpinscheren vår var nylig inne på tannrens, og viste seg at hun hadde en brukket jeksel helt bak, som var løs og måtte trekkes. Hun har mest sannsynlig hatt en del smerter i tannen.

Skrevet

Hadde definitivt røntget nå. Vet hvor flinke hunder er til å skjule smerter i munnen, og det KAN være svært smertefullt med knekt tann. Men altså, umulig å svare på et forum når man ikke kjenner TS eller har sett hunden.. Har hvertfall selv tatt den slags alvorlig. (Og hatt en lab med knekt tann som IKKE måtte gjøres noe med, og en whippet med knekt tann som ble trukket..så det kommer jo helt an på hvor og hvordan!)

Skrevet

Inya brakk tuppen av en hjørnetanna da hun var valp. Dette var på en torsdag, og hun hadde uansett time til å fjerne nevnte tann (melketann som ikke ville ut) påfølgende mandag, så jeg gjorde ingenting. Innen søndag kveld var tanna begynt å bli svakt misfarget og tannkjøttet rødt og hovent. Så det gikk fort fra brudd til betennelse.

Brekte tenner anbefaler jeg at man røntger og ser etter betennelse, og helst fjerne dem uansett, da det har en tendens til å bli trøbbel av dette uansett. (og hunder er utrolig flinke til å maskere vondter)

Skrevet

Jeg ble jammen ikke klok.. :P Skulle gjerne tatt bilder, men da trenger jeg tre hender, og det har jeg enda ikke. Finnes det noen måte jeg kan prøve å fremprovosere smerte på, for å se om hun er smertepåvirket? Altså en slags "test" for å se om hun reagerer? Da jeg var til tannpleier sist ble det sendt trykkluft med vann i for å se om jeg iset i tennene. Jeg har ikke noe slikt hos meg heller, så det må være noe enklere eventuelt. Ser nå at jeg er skikkelig dårlig utstyrt her; har verken tid, tre hender eller trykkluft med vann. :no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...