Gå til innhold
Hundesonen.no

Knekte tenner - røntgen?


Huldra
 Share

Recommended Posts

Hun har da altså en knukket hjørnetann siden lenge siden (gått med den i et par år), og nå (siste måneder) også fått en knukket jeksel, som om en del er skrapt vekk. Hadde egentlig time til røntgen hos tannlege i dag, men den ble avlyst pga at dyrlegen hadde sykt barn.. Jeg har skikkelig dårlig med tid for tiden, og ser ikke heeelt når jeg skal få mulighet til en ny time, derfor lurer jeg på om dette er nødvendig? Det var ved en tilfeldig kontroll hos øyelyser at jekselen ble oppdaget brukket, og det ble anbefalt å ta røntgen for å se om dette var til plage for hunden. Hun viser forøvrig ingen tegn til smerte, tygger tyggebein med hele munnen og alle tennene osv. Hvis jeg ikke tar rtg nå, blir det fire mnd til neste sjans. Kan jeg vente med "god" samvittighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hvorfor et røntgen skal "vise" smerte bedre enn hunden selv? Jeg har jo heller ikke sett hverken hunden eller tanna og jeg skal på ingen måte så tvil på en ekspert avgjørelse, men personlig så hadde jeg ikke dratt på røntgen eller andre ting med en brukket tann så lenge hunden ikke viser tegn på smerter eller man kan se tegn på betennelse i området rundt. Har selv en hund med flere knekte tenner, har blitt sjekket av vet når vi er inne og tar vaksine og de tar den lille helsesjekken og svaret har vært at så lenge hunden ikke har vondt så anbefaler de bare og holde et lite øye med det og la det være til det evt blir et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du tegn på nerven da?

Jeg har trukket tre tenner på Chicka fordi de har knukket, på to av dem så var de knukket ganske langt ned og den tredje opererte jeg bort bare fordi jeg ikke klarer å ha hun gående med knekt tann (den hadde knukket ganske langt ned, men nerven var ikke eksponert, var den ene rovtannen, jeg er hysterisk når det kommer til tenner, vet hvor vondt det gjør og hundene får ikke sagt ifra).

Alle tennene ble knekt med noen års mellomrom, men ble operert bort bare et par dager etter at de ble knukket (første og siste dagen etter og den andre knakk hun på en fredag kveld, så måtte vente til mandag, kjip helt for meg :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babs gikk med knekte hoggtenner og jeksler i mange år, og det så overhodet ikke ut til å plage henne. Nervene trekker jeg jo også gjerne litt tilbake når tennene knekker (om de ikke knekker nedenfor der nerven begynner), så det er ikke sikkert hun har vondt over hodet. Jeg ville ikke brydd meg om det så lenge hun virker frisk og rask, spiser godt, ikke har problemer med å tygge på ting etc.

Røntgen kan vel avsløre om det er begynnende betennelse i tanna (det så de i hvert fall da jeg tok røntgen av mine tenner).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rart hvor forskjellig svar man kan få på omtrent like problemstillinger.

Da whippeten knakk valpe-hjørnetannene skrev folk at jeg måtte dra til vet med en gang, og at restene måtte bli fjernet. Det var vanskelig å se om hunden hadde vondt, og det kunne bli betennelse.

Jeg valgte å se det an, i og med at det bare var valpetenner og det ikke virket å plage henne. Etter en stund, når resten av tennene løsnet, falt "hjørnetannstubbene" ut av seg selv også. Jeg er veldig glad jeg ventet, sparte valpen for unødvendig narkose og sparte lommeboken for egenandelen :)

Når det er sakt, så er det ikke alltid lett å oppdage tannplager på hunder, de viser lite smerte, og når de først viser smerte har det ofte gått alt for langt. Dvergpinscheren vår var nylig inne på tannrens, og viste seg at hun hadde en brukket jeksel helt bak, som var løs og måtte trekkes. Hun har mest sannsynlig hatt en del smerter i tannen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde definitivt røntget nå. Vet hvor flinke hunder er til å skjule smerter i munnen, og det KAN være svært smertefullt med knekt tann. Men altså, umulig å svare på et forum når man ikke kjenner TS eller har sett hunden.. Har hvertfall selv tatt den slags alvorlig. (Og hatt en lab med knekt tann som IKKE måtte gjøres noe med, og en whippet med knekt tann som ble trukket..så det kommer jo helt an på hvor og hvordan!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inya brakk tuppen av en hjørnetanna da hun var valp. Dette var på en torsdag, og hun hadde uansett time til å fjerne nevnte tann (melketann som ikke ville ut) påfølgende mandag, så jeg gjorde ingenting. Innen søndag kveld var tanna begynt å bli svakt misfarget og tannkjøttet rødt og hovent. Så det gikk fort fra brudd til betennelse.

Brekte tenner anbefaler jeg at man røntger og ser etter betennelse, og helst fjerne dem uansett, da det har en tendens til å bli trøbbel av dette uansett. (og hunder er utrolig flinke til å maskere vondter)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble jammen ikke klok.. :P Skulle gjerne tatt bilder, men da trenger jeg tre hender, og det har jeg enda ikke. Finnes det noen måte jeg kan prøve å fremprovosere smerte på, for å se om hun er smertepåvirket? Altså en slags "test" for å se om hun reagerer? Da jeg var til tannpleier sist ble det sendt trykkluft med vann i for å se om jeg iset i tennene. Jeg har ikke noe slikt hos meg heller, så det må være noe enklere eventuelt. Ser nå at jeg er skikkelig dårlig utstyrt her; har verken tid, tre hender eller trykkluft med vann. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...