Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min Odin er i Molde nå, har vært der i tre uker. Men kommer hjem til Oslo på fredag. Vi kommer kanskje opp en tur til påske da, så om dere vil treffes for en tur kan vi jo prøve å få til det.

Skrevet

Sånn er min også, går supersakte i bånd langs vei, det er virkelig ikke gøy i det hele tatt. Løs på stier i skogen osv derimot er topp.

Å dra hunden med deg på den måten kan du bare ikke fortsette med, finn heller på løsninger som er gøy for hunden, er ikke det hovedsakelig akkurat derfor man går tur med hunden, for hundens skyld?

Skrevet

jeg prøver jo å finne på morsomme ting har jeg sagt. og jeg kan ikke la hun løpe løs i skogen. det tørr jeg ikke. så det jeg prøver på er å få hun til å like å gå på turer. for greit nok. jeg kan ta hun med ut og leke et sted jeg kan slippe hun løs. noe jeg gjør så ofte jeg kan. men da må vi komme oss dit også. noe som tar 15 min eller noe å gå. og det er jo et mareritt å komme seg dit også. også skal vi jo hjem. så selv om jeg kan dra et sted å leke med hun, å slippe hun løs, så må jeg jo komme meg dit. bor rett i utkanten av en by. og som nevnt tidligere. jeg nekter å slippe hun løs på tur i skogen og slik. det er uaktuelt. hun løper veldig raskt bort til andre hunder og mennesker. og hva om den andre hunden angriper hun. eller hva om de menneskene jeg møter er redd for hund. det er faktisk bånd-tvang i norge. noe jeg holder meg til stort sett.

Skrevet

jeg prøver jo å finne på morsomme ting har jeg sagt. og jeg kan ikke la hun løpe løs i skogen. det tørr jeg ikke. så det jeg prøver på er å få hun til å like å gå på turer. for greit nok. jeg kan ta hun med ut og leke et sted jeg kan slippe hun løs. noe jeg gjør så ofte jeg kan. men da må vi komme oss dit også. noe som tar 15 min eller noe å gå. og det er jo et mareritt å komme seg dit også. også skal vi jo hjem. så selv om jeg kan dra et sted å leke med hun, å slippe hun løs, så må jeg jo komme meg dit. bor rett i utkanten av en by. og som nevnt tidligere. jeg nekter å slippe hun løs på tur i skogen og slik. det er uaktuelt. hun løper veldig raskt bort til andre hunder og mennesker. og hva om den andre hunden angriper hun. eller hva om de menneskene jeg møter er redd for hund. det er faktisk bånd-tvang i norge. noe jeg holder meg til stort sett.

Nei, det er ikke båndtvang nå. Men du kan bruke langline eller 8 meter langt flexibånd heller, og benytte det å ha lengde på båndet hver gang muligheten tilbyr seg.

Viktig at du også bruker sele på hunden dersom du har det for å hale og dra, noe jeg synes du skal unngå uansett, men.

Du må bare finne deg i at hunden ikke går raskt, prøve å motivere og belønne når hunden går etter deg, og heller kose dere når dere når destinasjonen 15 minutter unna.

Skrevet

jeg bruker en fleksiline som er 5 meter lang, og jeg lar hun få fri gange i den lengden når det lar seg gjøre. og jeg bruker sele på hun. jeg kan ikke akseptere at hun går saktere enn et lite barn. det er ikke normalt. i mine øyne ihvertfall. jeg belønner og forteller henne hvor flink hun er når hun går bra. og leker så mye som vi kan når vi er ute. men ja. jeg vet at det ikke er det beste å hale å dra i henne. men hun må jo nesten gå litt også. kan ikke bare ligge inne å late seg tenker jeg.

men jeg prøver å få hun til å gå i normal fart. og leke så mye som vi kan. er bare litt frustrerende at hun stopper hele tiden, og går veldig sakte liksom.

Skrevet

Det som har fungert for oss de gangene Meesha går saktere enn sneglefart (da han var liten, ved kjempedårlig vær og sånt), er å hoppe og sprette, "tjohoie og tjoheie", løpe litt ved siden av han, og sånt. Da ble han gira, og om jeg da begynte å løpe litt så gjorde han også det, og ble "lettere" i kropp og steg. Vet ikke om det er det du mener du har forsøkt når du sier leke og belønne, men hvis ikke, så er kanskje det verdt er forsøk?

Skrevet

når jeg sier leke og belønne så tenker jeg å leke med hun. løpe litt rundt, og trene på forskjellige triks og lydghet. pluss at jeg har prøvd å belønne hun med godis når hun går fint med meg, og ikke henger bak.

jeg har også prøvd som du sier, å løpe med hun, og da løper hun etter. men hun blir en liten sinke igjen når jeg roer meg. så ja. hun løper når jeg løper som du sier. så det er noe som kanskje kan funke. takk for tips, og at du gjorde meg oppmerksom på det :)

Skrevet

Jeg hadde en valp som ikke ville gå i det hele tatt. Det er selvfølgelig litt annet enn en voksen, men det som fungerte her var rett å slett å la henne lære av andre hunder. Å ga tur sammen med hunder som er kvikke og raske på tur kan nok hjelpe på, men det er viktig å huske på at hunder er individer, akkurat som oss. Noen elsker fysisk aktivitet, andre foretrekker hjernetrim, og noen liker absolutt alt! Det kan hende at din hund ikke er spesielt glad i den fysiske delen av turen, men trives godt med å komme seg ut i frisk luft og lukte på verden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...