Gå til innhold
Hundesonen.no

hunden går SAAAAAKTE


Linda-D
 Share

Recommended Posts

Sånn er min også, går supersakte i bånd langs vei, det er virkelig ikke gøy i det hele tatt. Løs på stier i skogen osv derimot er topp.

Å dra hunden med deg på den måten kan du bare ikke fortsette med, finn heller på løsninger som er gøy for hunden, er ikke det hovedsakelig akkurat derfor man går tur med hunden, for hundens skyld?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg prøver jo å finne på morsomme ting har jeg sagt. og jeg kan ikke la hun løpe løs i skogen. det tørr jeg ikke. så det jeg prøver på er å få hun til å like å gå på turer. for greit nok. jeg kan ta hun med ut og leke et sted jeg kan slippe hun løs. noe jeg gjør så ofte jeg kan. men da må vi komme oss dit også. noe som tar 15 min eller noe å gå. og det er jo et mareritt å komme seg dit også. også skal vi jo hjem. så selv om jeg kan dra et sted å leke med hun, å slippe hun løs, så må jeg jo komme meg dit. bor rett i utkanten av en by. og som nevnt tidligere. jeg nekter å slippe hun løs på tur i skogen og slik. det er uaktuelt. hun løper veldig raskt bort til andre hunder og mennesker. og hva om den andre hunden angriper hun. eller hva om de menneskene jeg møter er redd for hund. det er faktisk bånd-tvang i norge. noe jeg holder meg til stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg prøver jo å finne på morsomme ting har jeg sagt. og jeg kan ikke la hun løpe løs i skogen. det tørr jeg ikke. så det jeg prøver på er å få hun til å like å gå på turer. for greit nok. jeg kan ta hun med ut og leke et sted jeg kan slippe hun løs. noe jeg gjør så ofte jeg kan. men da må vi komme oss dit også. noe som tar 15 min eller noe å gå. og det er jo et mareritt å komme seg dit også. også skal vi jo hjem. så selv om jeg kan dra et sted å leke med hun, å slippe hun løs, så må jeg jo komme meg dit. bor rett i utkanten av en by. og som nevnt tidligere. jeg nekter å slippe hun løs på tur i skogen og slik. det er uaktuelt. hun løper veldig raskt bort til andre hunder og mennesker. og hva om den andre hunden angriper hun. eller hva om de menneskene jeg møter er redd for hund. det er faktisk bånd-tvang i norge. noe jeg holder meg til stort sett.

Nei, det er ikke båndtvang nå. Men du kan bruke langline eller 8 meter langt flexibånd heller, og benytte det å ha lengde på båndet hver gang muligheten tilbyr seg.

Viktig at du også bruker sele på hunden dersom du har det for å hale og dra, noe jeg synes du skal unngå uansett, men.

Du må bare finne deg i at hunden ikke går raskt, prøve å motivere og belønne når hunden går etter deg, og heller kose dere når dere når destinasjonen 15 minutter unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bruker en fleksiline som er 5 meter lang, og jeg lar hun få fri gange i den lengden når det lar seg gjøre. og jeg bruker sele på hun. jeg kan ikke akseptere at hun går saktere enn et lite barn. det er ikke normalt. i mine øyne ihvertfall. jeg belønner og forteller henne hvor flink hun er når hun går bra. og leker så mye som vi kan når vi er ute. men ja. jeg vet at det ikke er det beste å hale å dra i henne. men hun må jo nesten gå litt også. kan ikke bare ligge inne å late seg tenker jeg.

men jeg prøver å få hun til å gå i normal fart. og leke så mye som vi kan. er bare litt frustrerende at hun stopper hele tiden, og går veldig sakte liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som har fungert for oss de gangene Meesha går saktere enn sneglefart (da han var liten, ved kjempedårlig vær og sånt), er å hoppe og sprette, "tjohoie og tjoheie", løpe litt ved siden av han, og sånt. Da ble han gira, og om jeg da begynte å løpe litt så gjorde han også det, og ble "lettere" i kropp og steg. Vet ikke om det er det du mener du har forsøkt når du sier leke og belønne, men hvis ikke, så er kanskje det verdt er forsøk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når jeg sier leke og belønne så tenker jeg å leke med hun. løpe litt rundt, og trene på forskjellige triks og lydghet. pluss at jeg har prøvd å belønne hun med godis når hun går fint med meg, og ikke henger bak.

jeg har også prøvd som du sier, å løpe med hun, og da løper hun etter. men hun blir en liten sinke igjen når jeg roer meg. så ja. hun løper når jeg løper som du sier. så det er noe som kanskje kan funke. takk for tips, og at du gjorde meg oppmerksom på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en valp som ikke ville gå i det hele tatt. Det er selvfølgelig litt annet enn en voksen, men det som fungerte her var rett å slett å la henne lære av andre hunder. Å ga tur sammen med hunder som er kvikke og raske på tur kan nok hjelpe på, men det er viktig å huske på at hunder er individer, akkurat som oss. Noen elsker fysisk aktivitet, andre foretrekker hjernetrim, og noen liker absolutt alt! Det kan hende at din hund ikke er spesielt glad i den fysiske delen av turen, men trives godt med å komme seg ut i frisk luft og lukte på verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...