Ulykkelige hunder

[Arielle]

Hun er blanding av Finsk lapphund og Collie

Vi gir henne det vi kan av oppmerksomhet. Vi ser jo at når vi føler vi ikke strekker til når en av oss er hjemme i permisjon, så vil det ikke bli noe lettere når begge begynner å jobbe.

Nå snakket vi nettopp med svigers på skype. Der vimset Sansa rundt med bamsen i munnen sånn som hun gjorde før. Så der er hun iallefall seg selv..

En liten tanke fra meg i hvert fall. Min onkel lånte en av hundene en periode for å vende eldste barnet til hunder og se hvordan hverdagen var med hund for deres del. Da var minstemann veldig liten enda og hunden reagerte med å bli ganske så tilbaketrukket. De hadde han i 3 uker og etter dette hadde de hunden i perioder på timer til dagen eller flere dager om gangen. Hver gang ble hunden veldig forsiktig og tilbaketrukket. Ikke den ivringe flatten vi har sett her hjemme for å si det sånn. Hunden var like glad for å se de hver gang men ble veldig rolig og kunne nesten se desprimert ut. Det kom seg gradvis etter en del tilvenning og ikke minst når barnet ble litt større og kunne gå selv. Hunden var veldig glad i det minste barnet og gikk frivillig bort for å legge hode på fanget og ved siden av barnet. Hvorfor tror jeg at jeg fant ut når vi fikk valper her hjemme for da reagerte han på samme viset. Ville veldig gjerne være rundt de men vle utrolig forsiktig. Jeg konkluderte med at hunden var redd for barnet, altså ikke redd som i frykt men redd for å skade barnet. Visste liksom ikke helt hva han skulle gjøre og var forsiktig både ovenfor barn og valper. Trådde veldig forsiktig og passet labbene sine hele tiden når han gikk rundt barn og valpene. Det var rett og slett enn ting han måtte lære seg.

På den andre siden så har Ivo aldri vært til utlån men når han vokste opp så vokste han opp med min lillebror som bare var 1år når Ivo kom i hus. Disse har herjet mye sammen opp gjennom årene og selv om Ivo normaltsett er en utrolig aktiv. brultete og overlykkelig hund så er han rolig, forsiktig og utrolig varsom hund bland små barn enda selv om halen logrer. Han er mye med i barnehager og er like glad hver gang men så fort barnene kommer nær han så sitter han fint, legger seg ned eller står bare der for å bli klappet på. Halen går som bare det men han er mye roligere. Han oppsøker barnene og legger seg ned for å bli kost på selv om han aldri er blitt lært til at sånn skal det være. Det samme med eldre og funksjonshemmede gjør han dette.

Kan det være at hun rett og slett må tilvennes og lære seg hvordan hun kan oppføre seg når barnet er rundt? Det er jo en totalt ny hverdag for henne også. Jeg har hatt en omtrent deprimert hund når jeg flyttet inn med samboer + det kom ny hund i huset. Det gikk seg til og jeg ble også litt flinkere til å bare trene han en gang av og til. Samtidig som gikk tur bare med han eller koste bare med han når jeg hadde mulighet

[Margrete]

Jeg har nettopp hatt en slik hund her hjemme. Nix var rar og litt utafor, gikk bak meg på turer og synes livet generelt var litt teit. Ikke like ille som Sansa, men kjenner det igjen. Hun fikk en liten "valp" på mandag og i dag er hun seg selv igjen. Hun har vært slik siden før siste løpetid, begynte vel i november en gang (herregud over 6 mnd med hormoner og dritt ) Så kan jo være løpetiden som herjer

Men ja, siden hun har lagt på seg uten grunn, så synes jeg dyrlege kanskje er greia