Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Det er jo greit å ta litt forhåndregler, selv om det som oftest går bra.

Her kryr det av huggorm, det er et mareritt hver sommer,og selv om jeg synes jeg var veldig obs og kikket ned hele tiden, ble jeg bitt i ankelen på tur med bikkja i sommer. Hverken jeg eller han så ormen, men jeg hadde likevel to bitthull i leggen da vi kom hjem, og selv om bikkja går i bånd, så er det for gjort at ormen plutselig er der likevel.

Jeg trodde han ble bitt en annen gang i sommer, jeg hadde veterinæren på tråden, bikkja på armen, og løp så fort beina kunne bære meg, vi heiv oss i bilen, og kjørte som bare det,og da vi kom frem var han helt fin...

Ormen ligger jo ikke nødvendigvis midt i veien på et oversiktlig sted, men om bikkja bare skal en tur på do, så vips, så kan det jo være gjort.

Jeg har hørt at kortison kan gjøre saken verre, så jeg har valgt å ikke ha med meg det.

Skrevet

Jeg sitter og planlegger fjelltur til sommeren hvor vi har planer om å være på telttur i en ca en ukes tid, muligens i Femundsmarka.

Hva gjør man mtp huggorm på slike turer? Ser man kan få tak i kortisontabletter å gi, men alltid etterfulgt av "men kom deg uansett fort til dyrlege." Hva om man er 3 dagers marsj fra bilen? Regner ikke med at Røde kors reiser ut med helikopteret for å hente en hund :P

Er det mulig å få med seg motgift fra vetrinær og sette den selv, f.eks?

Jeg må innrømme at jeg har tenkt på det samme flere ganger. Hva om man er flere dager vekk fra veterinær...

skrekk og gru..

Skrevet

Det fins en sprøyte med "mot gift " som dyrlegen kan sette, men den skal kombineres med intravenøsvæskebehandling, klarer ikke å huske hva den heter, men det er ikke noe big ideal siden den kun skal gis av dyrlegen som et ledd i behandlingen.

Når det gjelder å sette sprøyter på egne dyr, så er det egentlig ikke lov, men dyrlegene ser ann eiere og lar dem gjøre det dersom de ser ut som litt erfarende og har litt kunnskap.

Jeg har satt masse sprøyter på både hund og hest, men jeg har alltid fått dyrlegen til å vise meg siden jeg ikke er villig til å bare sette en sprøyte.

Kunne sikkert bare satt sprøyten siden jeg har gjort det før, men akkurat når det kommer til medisin så vil jeg at han viser meg mengder osv først, da slipper vi misforståelser.

Vi har også hatt flere hester med venflon som er sydd inn og der har vi gitt væskebehandling og medisiner, den må selvfølgelig dyrlegen komme og sette inn og sy fast, det ville jeg ALDRI tatt på meg å gjøre... legge en venflon inn i en åre er ikke noe for oss vanlige eiere, det er dyrlegens jobb ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...