Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpetrening i Oslo og Akershus -området?


RamGuy
 Share

Recommended Posts

Jeg og min samboer skal anskaffe vår første valp, det kommer til å bli en 8-12 uker gammel PUG(G) / Mops av typen hannkjønn som vi regner med å plukke opp nærmere sommeren sånn at det timer perfekt med tiden hvor kjæresten er hjemme 24 / 7 på grunn av eksamen og tidlig sommerferie osv da vi ser på det som veldig, veldig viktig i det vi får en hundevalp i hus.

Vi har aldri vært noen hundemennesker og vi ser fremdeles ikke på oss selv som noen hundemennesker men vi har alltid vært dyremennesker som er veldig glade i dyr og har alltid vært klare på at vi nok trolig alltid kommer til å ha et eller flere dyremedlemmer i familien til enhver tid frem til vi går i grava. Til nå har vi vært typiske kattemennesker hvor vi først hadde en skikkelig villkatt i en F4 Bengal hannkatt som dessverre døde i sin jakt på bilene utenfor her før han fylte 2 år og da anskaffet vi oss en sjarmerende Abyssiner hannkatt som nå nærmer seg sitt fjerde år i denne verden.

Bestemte oss nå nylig at vi kunne tenke oss hund fordi vi ønsker noe som kan ha et litt mer personlig og emosjonelt bånd til oss enn hva katter kan gi oss. De er jo tross alt dyr som strengtatt bryr seg null og niks om sine eiere, alt som betyr nå er at de får kos og underholdning når de føler for det, nok av mat og husly. Samtidig så ønsker samboer en hund da hun ofte går turer og føler dette blir veldig ensomt når hun ofte må gjøre det alene, så vi bestemte oss til slutt for en hund og følte at vi er såpass stasjonære og i et såpass stabilt forhold som har vart såpass lenge og hvor vi uansett ønsker at det skal være både hund og katt til stedet når vi får våre egne barn da det minker sannsynligheten for allergiutvikling hos unge og ikke minst fordi vi ønsker å gjøre barna våre veldig dyrevante fra starten av ettersom vi har planer om å ha dyr tilstede hele livet.

Vi falt umiddelbart på PUG(G) / Mops som den perfekte hunderasen for oss da dens karakteristiske sider og gemytt ser ut til å passe oss som hånd i hanske, vi syntes også det er en utrolig sjarmerende rase og vi har alltid vært klare på at vi ønsker en liten hund og da var valget egentlig ganske lett. Vi har jo fått med oss at dette er en veldig utsatt rase hvor det er mye dårlig avling og oppdrett så vi bruker mye tid på å finne en god oppdretter som fortjener å bli støttet og som kan gi oss en valp med de beste forutsetningene for et lagt og ikke minst lykkelig liv. Vi har også notert oss diverse forhåndsregler og ting vi må være varsomme og påpasselige på når det gjelder denne rasen.

Ettersom vi aldri har vært spesielt hundeinteresserte, ei heller har hatt hund selv utover det å passe en Chiwawa som lillesøsteren min eier som vi for øvrig nå skal "eie" i en måneds tid bare for å forsikre oss om at vi er komfortable med det å ha en hund før vi kaster oss ut i det. Det er jo ikke koselig for verken oss eller den kommende valpen om det skulle vise seg at vi ikke klarer å strekke til.

Dette har fått oss til å sterkt vurdere et skikkelig valpekurs ettersom vi er såpass til nybegynnere. Vi har forstått det sånn at dette ikke bare kan være en stor fordel for oss, men også for hunden selv med tanke på sosialisering. Dette er en hund som kommer til å leve sammen med en Abyssiner hannkatt og som nok kommer til å ha mye omgang med min mors Britiske Korthår men mye kontakt og sosialisering med andre hunder med unntak av min lillesøster sin spinkle og sjenerte Chiwawa blir det nok ikke så alt for mye av. Det blir jo det han eventuelt måtte støte på når vi går turer og det er det, vi kjenner ikke så mange med hunder og har ikke så mye sosialisering i nærområdet som hunden i seg selv vil ta særlig godt nytte av så etter det vi har forstått så kan denne sosialiseringen for hunden i form av at valpekurs faktisk være gullverdt for både oss og valpen.

Det store spørsmålet er jo fra hvem man burde bestille et valpekurs. Ettersom vi er temmelig blanke så har vi svært få forutsetninger for å vurdere de forskjellige alternativene selv, jeg har lest meg frem til at det er veldig mange som er misfornøyde med treningsformen som benyttes på en del av disse kursene, noen går så langt som å påstå at enkelte er direkte bortkastede penger mens andre sier at det finnes kurs med knallgode instruktører som er verdt hver minste lille krone, og som de vil anbefale enhver hundeeier å få meg som om de er aldri så drevne med hunder fra før av. Ettersom vi bor i Akershus og dermed (selv om vi ikke har bil) har sånn tålig grei tilgang på det meste innenfor Oslo og Akershus området så er det jo mer enn nok å ta av.

Prisnivået er jo ganske så stivt, ser ikke ut som man kan forvente noe lavere enn 2000-2500kr for et enkelt valpekurs og det gjør det jo enda mer viktig å finne de beste stedene, med de beste instruktørene og det beste opplegget for det å bruke såpass mye penger på noe som eventuelt føles halvveis er ganske så surt. Så er det noen som har erfaring med kursing i Oslo og Akershusområdet som har noen steder de kan varmt anbefale oss å sjekke ut? Og er det noen steder dere har hatt en laber erfaring og derfor vil fraråde oss fra å vurdere?

All tips og hjelp tas imot med stor takk!

EDIT:

Jeg merker meg også at det er en del steder som tilbyr "pakkeløsninger" hvor du kan få typisk valpetrening, grunnkurs og et litt mer viderekommende kurs til en pris som er en del lavere enn å eventuelt kjøpe kursene hver for seg. Totalprisen blir jo temmelig stiv ser jeg så spørsmålet er hvorvidt folk her inne føler at disse pakkene er verdt det? Når jeg skummer igjennom hva som foretas på et valpekurs og et grunnkurs så ser det jo tilsynelatende ut til å gå mye i det samme og det er tydeligvis relativt kort tidsrom mellom et valpekurs og et grunnkurs så er dette noe dere ser på som verdt å investere i eller blir det bare mye av det samme som egentlig gir lite mersmak?

Og hvordan er det med PUG(G) / Mops og slike kurs / treninger? Har lest at en del mener at denne typen rase ofte faller etter og blir smått latterliggjort i slike sammenhenger eller er det bare overdrevet tullball?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var et veldig godt og utfyllende svar der ja! Familiehunden seiler jo opp som et veldig attraktivt alternativ men blir jo litt reisevei for oss med skifte av buss osv som kan være noe upraktisk. Ser at GoodDog også blir varmt anbefalt, hvertfall når det gjelder valpekurs og de har jo de laveste prisene av alle som jeg har sett blitt anbefalt.

Men Canis Oslo ser jo ut til å stortsett benytte Hellerudsletta / Lahaugmoen og det er jo nesten innenfor gåavstand om vi tar oss en lang spasertur så det seier vell fort opp som det soleklart mest passende og praktiske sånn sett. Er det noen instruktører som kan anbefales fremfor andre? Ser også at de operer med pris per deltaker, og egen pris for observatør. Regner med at det ikke betyr at man må betale ekstra om man kommer som to personer og at denne observatør prisen er hvis du ønsker å delta uten hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg kan svare på det med observatør: nei, det koster ikke ekstra å ha med samboer/mann/barn/etc! :-)

Kan svare for oss at vi er veldig fornøyd med canis avdelingen i Oslo, og går på vårt tredje kurs, og har tenkt på et til! De bruker noe som kalles klikkertrening (som dere sikkert har undersøkt) på alle kurs og kjører en fullstendig positiv inngangsvinkel, men det blir litt som man velger å gjøre det selv!

Vi har hatt samme instruktør hele veien, men inntrykket mitt er at flere instruktører i Oslo avdelingen er veldig flinke.

Et stort pluss er at kursene som går nå på vinterstid (sen høst/tidlig vår) har vært inne. Ellers vet jeg ikke hvor de vil være på sommerstid, for da er de på litt forskjellige steder i Oslo, om ikke de også fortsetter inne på Lahaugmoen.

Det er bare å sende pm og spørre om det er noe mer dere lurer på!:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var et veldig godt og utfyllende svar der ja! Familiehunden seiler jo opp som et veldig attraktivt alternativ men blir jo litt reisevei for oss med skifte av buss osv som kan være noe upraktisk. Ser at GoodDog også blir varmt anbefalt, hvertfall når det gjelder valpekurs og de har jo de laveste prisene av alle som jeg har sett blitt anbefalt.

Men Canis Oslo ser jo ut til å stortsett benytte Hellerudsletta / Lahaugmoen og det er jo nesten innenfor gåavstand om vi tar oss en lang spasertur så det seier vell fort opp som det soleklart mest passende og praktiske sånn sett. Er det noen instruktører som kan anbefales fremfor andre? Ser også at de operer med pris per deltaker, og egen pris for observatør. Regner med at det ikke betyr at man må betale ekstra om man kommer som to personer og at denne observatør prisen er hvis du ønsker å delta uten hund?

Canis Oslo er jeg kjempefornøyd med. Har kun gått hos Aase selv, og hun er kjempeflink, men de andre har også gitt godt inntrykk når jeg har møtt dem.

De fleste hundeskoler setter pris på at hele familien deltar på valpekurs, men at man gjerne er litt strukturert med hvem som trener med hunden. Selv pleier jeg og mannen min å ta annenhver "økt" når vi er på kurs sammen.

De har noen utekurs der også, og tipper stadig flere av kursene deres blir på Lahaugmoen. Det går rykter om utvidelser der. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...