Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpetrening i Oslo og Akershus -området?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg og min samboer skal anskaffe vår første valp, det kommer til å bli en 8-12 uker gammel PUG(G) / Mops av typen hannkjønn som vi regner med å plukke opp nærmere sommeren sånn at det timer perfekt med tiden hvor kjæresten er hjemme 24 / 7 på grunn av eksamen og tidlig sommerferie osv da vi ser på det som veldig, veldig viktig i det vi får en hundevalp i hus.

Vi har aldri vært noen hundemennesker og vi ser fremdeles ikke på oss selv som noen hundemennesker men vi har alltid vært dyremennesker som er veldig glade i dyr og har alltid vært klare på at vi nok trolig alltid kommer til å ha et eller flere dyremedlemmer i familien til enhver tid frem til vi går i grava. Til nå har vi vært typiske kattemennesker hvor vi først hadde en skikkelig villkatt i en F4 Bengal hannkatt som dessverre døde i sin jakt på bilene utenfor her før han fylte 2 år og da anskaffet vi oss en sjarmerende Abyssiner hannkatt som nå nærmer seg sitt fjerde år i denne verden.

Bestemte oss nå nylig at vi kunne tenke oss hund fordi vi ønsker noe som kan ha et litt mer personlig og emosjonelt bånd til oss enn hva katter kan gi oss. De er jo tross alt dyr som strengtatt bryr seg null og niks om sine eiere, alt som betyr nå er at de får kos og underholdning når de føler for det, nok av mat og husly. Samtidig så ønsker samboer en hund da hun ofte går turer og føler dette blir veldig ensomt når hun ofte må gjøre det alene, så vi bestemte oss til slutt for en hund og følte at vi er såpass stasjonære og i et såpass stabilt forhold som har vart såpass lenge og hvor vi uansett ønsker at det skal være både hund og katt til stedet når vi får våre egne barn da det minker sannsynligheten for allergiutvikling hos unge og ikke minst fordi vi ønsker å gjøre barna våre veldig dyrevante fra starten av ettersom vi har planer om å ha dyr tilstede hele livet.

Vi falt umiddelbart på PUG(G) / Mops som den perfekte hunderasen for oss da dens karakteristiske sider og gemytt ser ut til å passe oss som hånd i hanske, vi syntes også det er en utrolig sjarmerende rase og vi har alltid vært klare på at vi ønsker en liten hund og da var valget egentlig ganske lett. Vi har jo fått med oss at dette er en veldig utsatt rase hvor det er mye dårlig avling og oppdrett så vi bruker mye tid på å finne en god oppdretter som fortjener å bli støttet og som kan gi oss en valp med de beste forutsetningene for et lagt og ikke minst lykkelig liv. Vi har også notert oss diverse forhåndsregler og ting vi må være varsomme og påpasselige på når det gjelder denne rasen.

Ettersom vi aldri har vært spesielt hundeinteresserte, ei heller har hatt hund selv utover det å passe en Chiwawa som lillesøsteren min eier som vi for øvrig nå skal "eie" i en måneds tid bare for å forsikre oss om at vi er komfortable med det å ha en hund før vi kaster oss ut i det. Det er jo ikke koselig for verken oss eller den kommende valpen om det skulle vise seg at vi ikke klarer å strekke til.

Dette har fått oss til å sterkt vurdere et skikkelig valpekurs ettersom vi er såpass til nybegynnere. Vi har forstått det sånn at dette ikke bare kan være en stor fordel for oss, men også for hunden selv med tanke på sosialisering. Dette er en hund som kommer til å leve sammen med en Abyssiner hannkatt og som nok kommer til å ha mye omgang med min mors Britiske Korthår men mye kontakt og sosialisering med andre hunder med unntak av min lillesøster sin spinkle og sjenerte Chiwawa blir det nok ikke så alt for mye av. Det blir jo det han eventuelt måtte støte på når vi går turer og det er det, vi kjenner ikke så mange med hunder og har ikke så mye sosialisering i nærområdet som hunden i seg selv vil ta særlig godt nytte av så etter det vi har forstått så kan denne sosialiseringen for hunden i form av at valpekurs faktisk være gullverdt for både oss og valpen.

Det store spørsmålet er jo fra hvem man burde bestille et valpekurs. Ettersom vi er temmelig blanke så har vi svært få forutsetninger for å vurdere de forskjellige alternativene selv, jeg har lest meg frem til at det er veldig mange som er misfornøyde med treningsformen som benyttes på en del av disse kursene, noen går så langt som å påstå at enkelte er direkte bortkastede penger mens andre sier at det finnes kurs med knallgode instruktører som er verdt hver minste lille krone, og som de vil anbefale enhver hundeeier å få meg som om de er aldri så drevne med hunder fra før av. Ettersom vi bor i Akershus og dermed (selv om vi ikke har bil) har sånn tålig grei tilgang på det meste innenfor Oslo og Akershus området så er det jo mer enn nok å ta av.

Prisnivået er jo ganske så stivt, ser ikke ut som man kan forvente noe lavere enn 2000-2500kr for et enkelt valpekurs og det gjør det jo enda mer viktig å finne de beste stedene, med de beste instruktørene og det beste opplegget for det å bruke såpass mye penger på noe som eventuelt føles halvveis er ganske så surt. Så er det noen som har erfaring med kursing i Oslo og Akershusområdet som har noen steder de kan varmt anbefale oss å sjekke ut? Og er det noen steder dere har hatt en laber erfaring og derfor vil fraråde oss fra å vurdere?

All tips og hjelp tas imot med stor takk!

EDIT:

Jeg merker meg også at det er en del steder som tilbyr "pakkeløsninger" hvor du kan få typisk valpetrening, grunnkurs og et litt mer viderekommende kurs til en pris som er en del lavere enn å eventuelt kjøpe kursene hver for seg. Totalprisen blir jo temmelig stiv ser jeg så spørsmålet er hvorvidt folk her inne føler at disse pakkene er verdt det? Når jeg skummer igjennom hva som foretas på et valpekurs og et grunnkurs så ser det jo tilsynelatende ut til å gå mye i det samme og det er tydeligvis relativt kort tidsrom mellom et valpekurs og et grunnkurs så er dette noe dere ser på som verdt å investere i eller blir det bare mye av det samme som egentlig gir lite mersmak?

Og hvordan er det med PUG(G) / Mops og slike kurs / treninger? Har lest at en del mener at denne typen rase ofte faller etter og blir smått latterliggjort i slike sammenhenger eller er det bare overdrevet tullball?

Skrevet

Var et veldig godt og utfyllende svar der ja! Familiehunden seiler jo opp som et veldig attraktivt alternativ men blir jo litt reisevei for oss med skifte av buss osv som kan være noe upraktisk. Ser at GoodDog også blir varmt anbefalt, hvertfall når det gjelder valpekurs og de har jo de laveste prisene av alle som jeg har sett blitt anbefalt.

Men Canis Oslo ser jo ut til å stortsett benytte Hellerudsletta / Lahaugmoen og det er jo nesten innenfor gåavstand om vi tar oss en lang spasertur så det seier vell fort opp som det soleklart mest passende og praktiske sånn sett. Er det noen instruktører som kan anbefales fremfor andre? Ser også at de operer med pris per deltaker, og egen pris for observatør. Regner med at det ikke betyr at man må betale ekstra om man kommer som to personer og at denne observatør prisen er hvis du ønsker å delta uten hund?

Skrevet

Hei!

Jeg kan svare på det med observatør: nei, det koster ikke ekstra å ha med samboer/mann/barn/etc! :-)

Kan svare for oss at vi er veldig fornøyd med canis avdelingen i Oslo, og går på vårt tredje kurs, og har tenkt på et til! De bruker noe som kalles klikkertrening (som dere sikkert har undersøkt) på alle kurs og kjører en fullstendig positiv inngangsvinkel, men det blir litt som man velger å gjøre det selv!

Vi har hatt samme instruktør hele veien, men inntrykket mitt er at flere instruktører i Oslo avdelingen er veldig flinke.

Et stort pluss er at kursene som går nå på vinterstid (sen høst/tidlig vår) har vært inne. Ellers vet jeg ikke hvor de vil være på sommerstid, for da er de på litt forskjellige steder i Oslo, om ikke de også fortsetter inne på Lahaugmoen.

Det er bare å sende pm og spørre om det er noe mer dere lurer på!:-)

Skrevet

Var et veldig godt og utfyllende svar der ja! Familiehunden seiler jo opp som et veldig attraktivt alternativ men blir jo litt reisevei for oss med skifte av buss osv som kan være noe upraktisk. Ser at GoodDog også blir varmt anbefalt, hvertfall når det gjelder valpekurs og de har jo de laveste prisene av alle som jeg har sett blitt anbefalt.

Men Canis Oslo ser jo ut til å stortsett benytte Hellerudsletta / Lahaugmoen og det er jo nesten innenfor gåavstand om vi tar oss en lang spasertur så det seier vell fort opp som det soleklart mest passende og praktiske sånn sett. Er det noen instruktører som kan anbefales fremfor andre? Ser også at de operer med pris per deltaker, og egen pris for observatør. Regner med at det ikke betyr at man må betale ekstra om man kommer som to personer og at denne observatør prisen er hvis du ønsker å delta uten hund?

Canis Oslo er jeg kjempefornøyd med. Har kun gått hos Aase selv, og hun er kjempeflink, men de andre har også gitt godt inntrykk når jeg har møtt dem.

De fleste hundeskoler setter pris på at hele familien deltar på valpekurs, men at man gjerne er litt strukturert med hvem som trener med hunden. Selv pleier jeg og mannen min å ta annenhver "økt" når vi er på kurs sammen.

De har noen utekurs der også, og tipper stadig flere av kursene deres blir på Lahaugmoen. Det går rykter om utvidelser der. :)

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...