Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosisalisering og viktig erfaringer for valp 4-8 uker gammel?


PrimaDonna
 Share

Recommended Posts

Vi har ingen valpebok, siden vi ikke avler/har kull selv.

Før eller senere får vi valp som vil mangle litt på sosialiseringen for et norsk (se bosted).

Vår skal ha bo i familien, inne. De fleste valper her sosialiseres for uteliv, bor bl.a. med mor ute, treffer og leker med gode hunder, far, andre i oppdrettet. Den er ok. De erfarer ulike underlag, etc.

Vi får lov å besøke valpen fra 4 uker gammel, to dager i uken.

Det eneste jeg vet, er vi skal trene innkalling, kose med den selvfølgelig, ta den ut av kullet og ha den litt alene.

Men hva mer, og når, av aktiviteter, kan vi la den oppleve?

(Skulle denne vært i avl og oppdrett, kanskje)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine valper hadde ekstremt godt av å oppleve MED moren. Selve opplevelsen av verden var å se på hennes reaksjoner, hvordan hun opplevde ting og hva slags språk hun hadde i de forskjellige situasjonene. Jeg eksponerte de for forskjellige miljøer alene eller to og to, med moren. Det var alt da fra å stå i byen, inn på dyrebutikk, barnehagen, parkeringsplassen til butikken, skogen osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine valper hadde ekstremt godt av å oppleve MED moren. Selve opplevelsen av verden var å se på hennes reaksjoner, hvordan hun opplevde ting og hva slags språk hun hadde i de forskjellige situasjonene. Jeg eksponerte de for forskjellige miljøer alene eller to og to, med moren. Det var alt da fra å stå i byen, inn på dyrebutikk, barnehagen, parkeringsplassen til butikken, skogen osv.

Det gjorde valpen vi har, 15 mnd gammel nå. Og pappan var med. Begge foreldre takler miljø bra. Pr. i dag, takler hun enhver ny ting. Har så klart med egenskaper å gjøre, men hva med "Niagara Falls"- regn, for første gang 9 mnd gammel? Voldsom lyn og torden, uteplassen blir basseng, det renner ned fra himmelen, og haglet. Står helt i ro mens det høljer ned, kikker opp i himmelen, hva er de lydene for noe, og vannet i hodet. Fikk ikke bestemt seg, passe ørene, eller titte opp.

Skulle prøve redigere trådstart skulle stå "et norsk liv"… men. Da vår, nå unghund, kom ti uker gammel, hadde hun aldri vært inne i et hus før. Og jeg hadde aldri tenkt over hvor mye det er i et hus. For en jobb! Vi startet med kjøkkenet, dvs slapp henne på stuen straks vi kom inn døren, til hannen vår. Etterpå, var hun på kjøkkenet i 3 uker, med små turer rundt i huset, ellers. Ellers ble det for mye. Vi måtte tenke over hver minste ting, og lite og litt av gangen.

Tenk ungene lager seg brødskive, åpner kjøleskapet. Duren starter, hva er det? Så åpner de skuffen, lyd av bestikk, skjære brødskive. Mange nye inntrykk for en liten, det. Men, det gikk jo bra, var bare veldig mye jobb. :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...