Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpetest


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Er det noen som har gjennomført dette på sine valper?

Var det nyttig eller ga det lite ny informasjon som du ikke allerede visste om valpene?

Så du stor sammenheng mellom valpetesten og senere MH-beskrivelse?

Ved hvilken alder gjennomførte du testen?

Om noen også kjenner dyktige hundefolk som har erfaring med valpetest, så rop ut :) Ønsker å teste kullet til Pim når de blir litt eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde valpetest på forrige valpekull, og synes det var et interessant og nyttig verktøy.

Noen ting kom ikke som noen overraskelser, noen ting var av "åh, det har jeg ikke tenkt på, men når du sier det så kan det stemme"-arten, og andre ting bekreftet det jeg selv mente å se.

Jeg synes alltid det er verdifullt å få andres opplevelse av valpene, selv om en valp selvfølgelig kan være ikke helt seg selv under testen. Det var bare tre valper i kullet, så jeg følte jo at jeg hadde rimelig god oversikt og kjente dem godt, etter å ha bodd med dem 24/7 i syv uker. Men av og til blir en jo litt blind på den en går oppi hele tiden, og innspill fra en som aldri har sett valpene før og heller ikke kommer for å fjolle over hvor søte og vakre de er, er alltid greit å ta med seg.

For meg ga det litt støtte, at det ikke bare var min egen tolkning av valpene, men at andre også så det jeg så. Jeg skulle jo sende en av gutta til Australia, så i så måte var jeg glad for at den eksteriørt beste også var den som gjorde den beste testen og virket best utrustet for en slik reise. Han var mer selvstendig og "whatever", løste ting enklere på egen hånd og var uredd og nysgjerrig, mens broren var litt mer interessert i hjelp og støtte fra oss mennesker, sutret når han ikke fikk til, og ville helst bare kose og koses med framfor å sjekke ting. Røft beskrevet, det var ikke drastiske forskjeller, men heller ikke bare bittesmå nyanser, de var rett og slett forskjellige gutter med hver sine kvaliteter.

Han som ble igjen i Norge har blitt en rolig kosegris som elsker å være med familien sin, men han eier ikke initiativ i forhold til problemløsing, og sutrer om det er noe han ikke får til framfor å forsøke ulike løsninger - type godbiten ble borte i gresset, da sutrer vi etter en ny framfor å lete etter den. Mens han som jeg eksporterte har vært svært tilpasningsdyktig, rolig og uten stress i enhver ny situasjon, sosial med mennesker, men ikke avhengig av å kravle under huden på deg, som var en fordel med tanke på karantenestasjonen, interessert i sine omgivelser, laidback, og tar imot det livet har å by på uten å blunke. Han bodde for eksempel hos en annen oppdretter i en periode for å stilles og parre deres to tisper, og bo et kjøligere sted mens det var varmt sommervær der han egentlig bor. Han klatret rett opp i sofaen, krøllet seg sammen, og bare slo seg til ro.

De er forskjellige, og det så jeg både i valpekassa og på valpetesten.

Han i Norge viste også på MH'en at han ikke har noe initiativ eller nysgjerrighet, og ventet på at fatter'n skulle sjekke ting for ham. Det var ikke snakk om redsler eller å stikke fingrene i ørene for å late som om ting ikke eksisterte - han bare anså det ikke som sin oppgave eller hadde nok interesse, han stoler så blindt på sine eiere og lar dem styre sånne ting som kjeledresser og spøkelser. Når fatter'n gikk fram, gikk han fram med logrende hale. Men før det hadde han veldig lite reaksjoner og er egentlig en litt kjedelig hund, men fryktelig uproblematisk for en familie som bare vil ha en famiiehund.

Søstra som jeg har viste mye mer meninger og tanker (og er et herlig fyrverkeri å jobbe med), har initiativ og nysgjerrighet, vil løse ting og tenkte absolutt hele tiden under MH'en (mens broren la seg ned og slappet av mens han ventet på at fatter'n gikk fram) - og det så vi også på valpetesten. Nysgjerrig, kontaktsøkende, fin lek for rasen, bestemte meninger om hva hun vil og ikke vil, rett og slett mer motor og sprut.

Han i Australia har åpenbart ikke gått MH, men jeg føler jo at jeg kjenner ham greit gjennom eiers beskrivelser, samt referat fra andre australere.

Jeg tok testen da valpene var 49 dager, som var anbefalt som mest egnet test-tidspunkt. Jeg brukte @Gråtass som valpetester.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg hadde valpetest på forrige valpekull, og synes det var et interessant og nyttig verktøy.

Noen ting kom ikke som noen overraskelser, noen ting var av "åh, det har jeg ikke tenkt på, men når du sier det så kan det stemme"-arten, og andre ting bekreftet det jeg selv mente å se.

Jeg synes alltid det er verdifullt å få andres opplevelse av valpene, selv om en valp selvfølgelig kan være ikke helt seg selv under testen. Det var bare tre valper i kullet, så jeg følte jo at jeg hadde rimelig god oversikt og kjente dem godt, etter å ha bodd med dem 24/7 i syv uker. Men av og til blir en jo litt blind på den en går oppi hele tiden, og innspill fra en som aldri har sett valpene før og heller ikke kommer for å fjolle over hvor søte og vakre de er, er alltid greit å ta med seg.

For meg ga det litt støtte, at det ikke bare var min egen tolkning av valpene, men at andre også så det jeg så. Jeg skulle jo sende en av gutta til Australia, så i så måte var jeg glad for at den eksteriørt beste også var den som gjorde den beste testen og virket best utrustet for en slik reise. Han var mer selvstendig og "whatever", løste ting enklere på egen hånd og var uredd og nysgjerrig, mens broren var litt mer interessert i hjelp og støtte fra oss mennesker, sutret når han ikke fikk til, og ville helst bare kose og koses med framfor å sjekke ting. Røft beskrevet, det var ikke drastiske forskjeller, men heller ikke bare bittesmå nyanser, de var rett og slett forskjellige gutter med hver sine kvaliteter.

Han som ble igjen i Norge har blitt en rolig kosegris som elsker å være med familien sin, men han eier ikke initiativ i forhold til problemløsing, og sutrer om det er noe han ikke får til framfor å forsøke ulike løsninger - type godbiten ble borte i gresset, da sutrer vi etter en ny framfor å lete etter den. Mens han som jeg eksporterte har vært svært tilpasningsdyktig, rolig og uten stress i enhver ny situasjon, sosial med mennesker, men ikke avhengig av å kravle under huden på deg, som var en fordel med tanke på karantenestasjonen, interessert i sine omgivelser, laidback, og tar imot det livet har å by på uten å blunke. Han bodde for eksempel hos en annen oppdretter i en periode for å stilles og parre deres to tisper, og bo et kjøligere sted mens det var varmt sommervær der han egentlig bor. Han klatret rett opp i sofaen, krøllet seg sammen, og bare slo seg til ro.

De er forskjellige, og det så jeg både i valpekassa og på valpetesten.

Han i Norge viste også på MH'en at han ikke har noe initiativ eller nysgjerrighet, og ventet på at fatter'n skulle sjekke ting for ham. Det var ikke snakk om redsler eller å stikke fingrene i ørene for å late som om ting ikke eksisterte - han bare anså det ikke som sin oppgave eller hadde nok interesse, han stoler så blindt på sine eiere og lar dem styre sånne ting som kjeledresser og spøkelser. Når fatter'n gikk fram, gikk han fram med logrende hale. Men før det hadde han veldig lite reaksjoner og er egentlig en litt kjedelig hund, men fryktelig uproblematisk for en familie som bare vil ha en famiiehund.

Søstra som jeg har viste mye mer meninger og tanker (og er et herlig fyrverkeri å jobbe med), har initiativ og nysgjerrighet, vil løse ting og tenkte absolutt hele tiden under MH'en (mens broren la seg ned og slappet av mens han ventet på at fatter'n gikk fram) - og det så vi også på valpetesten. Nysgjerrig, kontaktsøkende, fin lek for rasen, bestemte meninger om hva hun vil og ikke vil, rett og slett mer motor og sprut.

Han i Australia har åpenbart ikke gått MH, men jeg føler jo at jeg kjenner ham greit gjennom eiers beskrivelser, samt referat fra andre australere.

Jeg tok testen da valpene var 49 dager, som var anbefalt som mest egnet test-tidspunkt. Jeg brukte @Gråtass som valpetester.

Så ikke svaret ditt før nå! Det var veldig ålright å lese fra noen med erfaring om testen :) Hva valgte dere som test-område?

Om jeg husker riktig så SKAL testen taes på dag 49 :)

Ah! :) Tirsdag 4. mars altså *notere*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal den tas på dag 49?

Jeg har fått det forklart, men jeg husker faktisk ikke helt. Mon tro om det hadde noe med målbarhet å gjøre? At et kull som er 58 dg naturlig nok vil være mer utviklet og muligens reagere anderledes enn et kull på 49 dg.

Men jeg husker ikke helt sikkert altså, så ta det litt med en klype salt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Valper skal testes på dag 49 for da har de en modenhet som gjør at de takler testen samtidig som man får sett de genetiske egenskapene. De skal testes i et rom de ikke har vært i tidligere av en person de ikke har truffet før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...