Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan slite han ut?


Recommended Posts

Skrevet

:P

Fra spøk til revolver så kjenner jeg faktisk ett par som har trent opp 2 stk hunder som har hatt PL operasjon. Begge str small agility. :P

De brukte badekaret og vest på hunden. Hunden når jo ikke ned i bunn og lå mitt i badekaret og plasket.

Langt billigere enn å betale i dyre dommer for ett stort badekar på en klinikk. :P

Vi anbefalte eiere med små hunder å svømme dem i badekar dersom de hadde det :)

Kjempe fin måte å bruke kroppen på så de ikke blir helt koko i hodet av å være rolige i rehabiliteringsperioden.

@Klematis Ta en kikk på biblioteket hva de har der, jeg ble overrasket over hvor mange forskjellige hundebøker de hadde ;)

Skrevet

Bjeffingen er slitsom, han holder på med det mange ganger om dagen, han bjeffer høyt på alle lyder utenfor huset, og jeg lurer på om det kommer av at han mangler noe, det er vel egentlig det jeg lurer på, han er ikke slitsom på andre måter. :)

Siden han får lite mentale utfordringer, lurer jeg på om det er det som trigger bjeffingen, om han føler han blir litt gal av å ikke få bryne seg på noe, i tillegg til at jeg som jeg skrev ikke trodde at en så liten hund skulle være så fysisk sprek.

Jeg trodde han kom til å bli sliten av å gå turer, men det blir han ikke, så kapasiteten hans er mye større enn jeg trodde.

Jeg regnet kanskje med at hvis han var sliten, fornøyd og avslappet, at han da ikke hadde behov for å bjeffe på ting så ofte, og at det er et hint til meg om at han ikke er fornøyd, men det er ikke sikkert at det betyr noe annet enn at han er en rase som liker å varsle.

Det er vel bare å kjøpe en triksebok, og starte med det, og se om han bjeffer mindre, om det skulle være det at han ikke er mentalt fornøyd.

Du har chihuahua - de bjeffer enten de er fornøyd eller ei. Slapp av og ikke stress så fælt med å skulle gjøre så mye. Bjeffer bikkja, så ber du ham om å holde kjeft. De har mye lyd, disse chihuahuaene, de er vakthunder og vil bjeffe uansett om de er slitne eller ikke. Du greier neppe å slite ham ut sånn at han ikke vil bjeffe på ting. Det ligger i dem genetisk å bjeffe. Du kan dempe det med å si fra at det er uakseptabelt med lyd, men det må DU lære ham. Det forsvinner ikke av seg selv.

Men det er jo aldri feil å aktivisere bikkja, altså.

  • Like 4
Skrevet

Jeg vil bare si at jeg synes det er flott at du er aktiv med chihuahuaen din, mitt inntrykk er at svært mange chihuahuaer ikke får nok mosjon.

Når det kommer til problemet ditt synes jeg du skaø fortsette med lange turer :) det er sunt for både deg og hunden din. Og sommeren kan du jo prøve å svømme med han, svømming er super trening.

Ellers er det jo mental trening som er mest effektiv til å slite ut en hund. Hva med å melde deg på et morsomt kurs, lydighet, rallylydighet, agility, sporkurs eller kanskje freestyle.

Dette kunne vært morsomt for både deg og hunden :)

  • Like 2
Skrevet

Når en ser de bildene du legger ut av de snertne små dyra dine så det litt stilig å tenke på at du faktisk har eid *trommevirvel* Sjihuahua, Siri :teehe:

:D :D :D

Guest Klematis
Skrevet

Jeg innser at jeg antakelig er litt i overkant bekymret for han.

Kanskje jeg blir litt påvirket av at jeg leser om så mange som er så veldig aktive med hundene sine, det virker som om det foregår enten tur, trening eller mentale utfordringer dagen lang hos veldig mange. Og jeg er ikke så flink!

Men, kanskje det ikke er nødvendig heller for min rase.

Han virker som en harmonisk, fornøyd og lykkelig hund, og det er bare bjeffingen, og det at jeg har dårlig samvittighet for at jeg trener hodet hans for lite som gjør at jeg lurer.

Han er jo en varslerase, så det ligger vel i hans natur å bråke litt oftere enn jeg setter pris på. Skulle gjerne gjort noe med det, men jeg vet ikke helt hvordan.

Har planer om å teste agility etterhvert, må bare passe på at beinet er 100% etter siste operasjon først:)

Biblioteket ja, det var et godt forslag!

Skrevet

Hvor gammel er han?

Jeg og har en liten bjeffende vakthund, og hun bjeffer uansett hvor sliten hun er om ikke jeg gir henne beskjed om å slutte. Sånn er det desverre med små bjeffende vakthunder.

Jeg vil bare si som Castella, kjempe bra at du går skikkelig tur med hunden din :ahappy: Det som begge mine hunder blir mest sliten av er å trene og bruke hjernen sin, så jeg vil anbefale det :) Det aller beste er jo en kombinasjon :)

Guest Klematis
Skrevet

madam mim: Har tenkt en del på det, ja, at hjelpe meg, tenk om stakkaren er understimulert. Ikke at det virker sånn, men jeg har jo ikke mer erfaring med hund enn mine to år med han. Og jeg fikk meg liten hund for at jeg ikke skulle ta meg vann over hodet siden jeg er førstegangshundeeier, og i første rekke skulle ha en turkamerat. Og det fikk jeg, og han har en alldeles nydelig personlighet:) Tenkte det var lurt å ikke kjøpe seg en stor, sterk og veldig krevende hund første gang, når man ikke vet hva man holder på med.

Ok, jeg skal slutte å tenke så mye på dette:)

MegaMarie: Han blir 2 år nå i februar. Ja, en kombinasjon er vel det beste, har du noen tips til å redusere denne bjeffingen? Han har veldig høy stemme til å være så liten:0) Jeg prøver å snakke til han, avlede han osv, og det fungerer akkurat der og da, til det dukker opp noe annet han skal bjeffe på, da er han i gang igjen.

Skrevet

Jeg er bare streng og aksepterer ikke slikt. Men hun har jo ikke sluttet helt, men hun holder ihvertfall opp når jeg gir beskjed. Det varierer veldig hvor jeg er. Er jeg i leiligheten min hvor det skjer mye, masse folk som går i gangene og utenfor, så er hun stille, for der er hun vandt med det. Er vi hos andre hvor hun ikke er vandt med hvilke lyder som er der, så bjeffer hun mer.

Hos mine foreldre nå hvor det er lite lyd og aktivitet rundt bjeffer hun alltid om det først er noe som skjer utenfor. Det hjelper å stenge døren til yttergangen så hun ikke hører lydene like bra, og fjerne henne fra den plassen hvor hun står og bjeffer (ofte ved en dør eller et vindu).

Guest Klematis
Skrevet

Okey, min bjeffer mest hjemme. Spesielt om det kommer noen. Og på postmannen når han ser han, eller andre, fra sin utkikspost på verandaen, og på biler som kjører forbi utenfor, på takraset, på nabobikkja, på katten, på biler som tuter. På ting jeg ikke kan se, som han kanskje ser, eller tror han ser eller hører. Ja, på lyder generelt. Bjeffer lite, og er mye lettere å få han til å gi seg borte hos andre. Bjeffer aldri ute på tur, uansett hvor mye støy det er.

Jeg prøver å bruke strengestemmen, men han bryr seg fint lite om den. Hvordan streng er du?

Skrevet

Jeg ville fjernet ham fra utkikksposten på verandaen hver gang han bjeffet. Han får ikke lov å stå der hvis han bjeffer. Det er det vi gjør med vår varsel-hund. Han liker å se ut vinduet og har lett for å bjeffe på de som passerer. Når han bjeffer, så er det rett i time-out hvor han må ligge i et hjørne i stua til han roer seg. Så frir vi han ut. Går han bort og bjeffer igjen, så er det tilbake i time-out. Om natten, når han er alene hjemme og når jeg f.eks er i dusjen, så har han ikke tilgang til stua - nettopp for at da kan jeg ikke styre om han bjeffer eller ikke.

Det krever tid og tålmodighet. Og enda mer tid og tålmodighet. Men det hjelper - langsomt og over enda mer tid. :)

  • Like 1
Skrevet

@Klematis Jeg tror ikke hunden din er hverken over eller understimulert jeg, som du selv sier, du merker jo ingenting, du er bare redd for at du ikke gjør nok, da er det nok helt innafor og hverken for mye eller lite :)

Raser er forskjellige og individer er forskjellige, det samme er hundeeiere :) Noe er jo ute for sin egen del også, ikke bare for hundens. Og at man er mye ute betyr heller ikke at hunden må bli så utrolig sliten hele tiden. Min personlige mening er at hunder fortjener et par timer utendørs/i aktivitet sånn til vanlig, men det trenger ikke nødvendigvis være så utrolig krevende, hverken fysisk eller mentalt. Der må man jo rett og slett se an den hunden man har. Men uavhengig av hvor langt eller hvor fort man går, hvor tungt de bærer eller trekker, eller hvor hardt/eller lite de må jobbe mentalt så fortjener alle hunder og komme seg ut av huset, og få noen inntrykk ila dagens 24timer. Om så man rusler 3 km med flexiline og lar hunden stoppe og snuse på alle spennende flekker. Er det det man trives med og har behov for så kjør på og drit i alle som løper 10 km i fjellet. Om hunden din ikke interesserer seg for eller ser ut til og ha behov for mentalstimuli 7 dager i uka så igjen, ikke bry deg om alle som er aktive på den fronten. Det er ingen fasit, se an hunden din og gjør det du har lyst til og det du synes virker riktig.

Dette er min mening altså, det jeg lever etter, ingen fasit, men et par timer sånn på det jevne enten det er hard eller mindre hard aktivitet, fysisk eller mentalt, det er mitt minimum for og ha god samvittighet. At hunden ikke har 23 timer inne i leiligheten uten aktivitet. Bottom line, se an hunden din og ditt hundehold, er du fornøyd så er det helt sikkert bra nok. Du virker jo som du har fokus på dette og at du virkelig vil at hunden skal ha det bra, så hadde det vært tegn der til noe annet så hadde du garantert sett det. Og så lenge det ikke er tegn til noe annet enn at ting er bra så forhold deg til det, senk skuldrene og ikke tenk så mye ;)

  • Like 2
Skrevet

Okey, min bjeffer mest hjemme. Spesielt om det kommer noen. Og på postmannen når han ser han, eller andre, fra sin utkikspost på verandaen, og på biler som kjører forbi utenfor, på takraset, på nabobikkja, på katten, på biler som tuter. På ting jeg ikke kan se, som han kanskje ser, eller tror han ser eller hører. Ja, på lyder generelt. Bjeffer lite, og er mye lettere å få han til å gi seg borte hos andre. Bjeffer aldri ute på tur, uansett hvor mye støy det er.

Jeg prøver å bruke strengestemmen, men han bryr seg fint lite om den. Hvordan streng er du?

Det litt vanskelig å forklare hvordan streng jeg er. Jeg kjæfter og får henne til å gå bort fra der hun står å bjeffer.

Jeg signerer @Tabris da. Fjern han fra plassen hvor han står og bjeffer når han gjør det.

Skrevet

Dette fremstår sikkert som et veldig merkelig og latterlig spørsmål for mange, men jeg skulle gjerne hatt konkrete tips til hvordan jeg kan få Chihuahua'en min sliten.

Vi går og går og går hver eneste dag, han løper løs, herjer og leker, kaster pinner og kosedyr og alt som er, men bikkja blir jo ikke sliten. Vi gikk til Gaustatoppen i sommer, da forventet jeg at han skulle ligge rett ut hele kvelden så fort vi kom inn døra...Det gjorde han ikke, han var i storform.

Nå har han hatt en passiv periode etter siste operasjon, da forventet jeg at han skulle bli sliten når vi startet å øke lengden på turene. Neida, overhodet ikke.

Fysioterapeuten hans mente han kom til å bli kjempetrøtt om kvelden etter å ha løpt på tredemølle i vann. Neida.

Han blir heller ikke særlig sliten av å leke med andre hunder.

Jeg er veldig dårlig på mental trening, godbiter i en flaske/kong har han jo knekt koden på for lengst, det er jo ingen utfordring. Å putte godbiter i en dorull og teipe endene sammen, det har han fikset på 30 sekunder...

Hvis jeg kaster godbiter i snøen, så snuser han litt, gir opp og løper videre.

Ofte selv om godbiten er rett foran nesa på han.

Noen konkrete tips som ikke krever gode forkunnskaper fra eier, som kan få han til å faktisk bli sliten?

Disse små rakkerne har mye mer energi enn hva man skulle tro. Kudos til deg for at du lever et aktivt hundeliv med en så liten hund.

Først av alt; å kaste pinner eller ball er ikke mettende som stimulering, det er ensidige og repetative handlinger som bare stresser hunder.

Jeg vil anbefale deg at du lar hunden snuse og gjøre fra seg i 10-15 min før selve turen begynner. Etter dette skal han gå pent i bånd (nå tar jeg forbehold om at han har lært det). Det krever mer konsentrasjon for hunden å holde seg til dette da de rent instinktivt har lyst til å snuse dagen lang. Legg inn småøvelser underveis på turen; hoppe opp på benker og bord - bli liggende - sitt - gå tilbake - hopp ned; lett agility. Før dere går hjem avslutter du med en runde sportrening hvor hunden skal sitte pent mens du strør med godbiter på et større område, gjerne en halv fotballbane. Hvis han ikke er interessert i godbitene har du ikke god nok snop. Jo lengre han holder på, jo bedre. Dette er også mentaltrening, og du kan fint gjøre det når du er ute på tur. Hvis han er glad i ball eller leker kan du gjemme dem istedet for å stå og kaste dem, og så må han sitte stille mens du finner et egnet gjemmested.

Er han i skikkelig god form er det ingenting i veien for å ta han med på løpeturer, jeg har en venninne som har to chi's og de er i storform, de elsker å være med på tur. Det har faktisk hendt at jeg har løpt med dem og to store hanner på nesten 60 kg, og de hadde ingen problemer med å henge med i 7-8 km.

Når det er sagt så kan det høres ut som om han er stresset. Det er helt normalt at unghunder får en liten "raptus" når de kommer hjem etter å ha vært på langtur, men dersom han ikke slapper av i egne omgivelser er det mer sannsynlig at det er noe sånt enn at han er underernært på fysisk aktivitet.

Skrevet

Er han i skikkelig god form er det ingenting i veien for å ta han med på løpeturer, jeg har en venninne som har to chi's og de er i storform, de elsker å være med på tur. Det har faktisk hendt at jeg har løpt med dem og to store hanner på nesten 60 kg, og de hadde ingen problemer med å henge med i 7-8 km.

Nå er det vel ingen normal bygget hund i normal kondisjon som blir sliten av å løpe 7-8 km :D:D

Skrevet

Nå er det vel ingen normal bygget hund i normal kondisjon som blir sliten av å løpe 7-8 km :D:D

At chihuahuaer klarer å henge med såpass bra imponerer meg. Bena går jo som fyrstikker on fire.

Skrevet

Ja vel, synes ikke det er særlig imponerende. Små hunder har normalt svært bra fysikk og forutsetning for god utholdenhet. 7-8 km er luftetur.

Enig. Papillonen min er på str med en stor chi, at hun løper i 8 km er ingen bragd i det hele tatt. Skulle bare mangle at hun klarte det liksom. Det dobbelte (minst) i svært ulent terreng kan jeg se på som imponerende.

Skrevet

Ja vel, synes ikke det er særlig imponerende. Små hunder har normalt svært bra fysikk og forutsetning for god utholdenhet. 7-8 km er luftetur.

Noen ganger lurer jeg på hvordan hundeliv folk her inne har. 7-8 kilometer er en svært brukbar langtur i hverdagen, spør du meg. 7,2 kilometer om dagen er 5 mil i uka. Det er ikke så mange raser som trenger mer mosjon enn det. Svært mange av oss har full jobb eller skole og bortsett fra i helgene, har iallfall ikke døgnet flere timer. For oss som ikke trener mot noe som helst, legger jeg alltid inn litt innkalling, eller litt triks, sitt og bli, eller noen avstandskommanderinger litt sånn her og der, men jeg har mye dårligere samvittighet over mangel på hodebry enn mosjon for mine hunder, iallfall. I den grad jeg gidder å ha dårlig samvittighet i det hele tatt. En chihuahua klarer seg ganske sikkert på mindre enn det.

Grunntrening:

Kontakt:

1.Hver gang hunden ser på deg, klikk og godbit (eller braaaa og godbit).

2.Så skal den holde blikket litt lenger før den får godbit.

3.Så teller du langsomt til fem før den får noe.

4. Så skal den touche snuta på tommelen din som du holder i tombs up bare ti cm unna. Så får den godbit fra den andre hånda. (Dette er den første Lundqvist øvelsen)

5. Så trener du inn at hunden skal sitte på din venstre side med kontakt (på plass).

6. Så finner du deg en treningsgruppe og vips så trener du en masse på gøye ting, melder dere på kurs og du kan le litt av at du en gang i gamle dager syns bjeffinga var forferdelig :D

  • Like 1
Skrevet

Noen ganger lurer jeg på hvordan hundeliv folk her inne har. 7-8 kilometer er en svært brukbar langtur i hverdagen, spør du meg. 7,2 kilometer om dagen er 5 mil i uka. Det er ikke så mange raser som trenger mer mosjon enn det. Svært mange av oss har full jobb eller skole og bortsett fra i helgene, har iallfall ikke døgnet flere timer.

Khela får stort sett ikke mer enn 7-8km i hverdagen hun heller, men at det er imponerende, det er det ikke. Mener jo ikke at fordi det er mer imponerende med minst det dobbelte i ulendt terreng så er det det vi gjør hver dag.

Guest Klematis
Skrevet

Vi har vært på joggetur i dag, det var ikke langt, men det var ikke brøyta, og han synes at det er festlig å løpe i hælene mine løs.

Han holder munn når han bjeffer hvis jeg hever stemmen mer enn jeg pleier å gjøre, det virker som om han ikke gidder å høre på min lyse stemme, men hvis jeg gjør den morskere, da er det i allefall en viss reaksjon å få.

Det er igrunn det som får han til å høre når jeg sier han skal vente på meg når han løper løs også. Hvis jeg roper stopp, eller vent med vanlig stemme, da bare løper han videre. Hvis jeg tar i mer, og blir mye strengere i stemmen, da virker det i allefall som at han har registrert at han skal roe seg ned. Men, det grenser jo til kjefting da, og det er jeg ikke så glad i.

Han syntes at det var gøy å løpe etter pinne når han var liten, men ikke nå lenger.

Og ja, jeg tror på at det er lurt å la han ha mindre område å være på når jeg ikke ser han, for det med å stå å bjeffe på verandaen, eller løpe rundt i huset og ta helt av når jeg står i dusjen, det er spesielt populært. Her er det åpen løsning da, så da må jeg lukke han inne et sted, i tilfelle.

Han bråker aldri så mye som når jeg ikke er i samme rom.

Han slapper absolutt av i egne og i andre omgivelser, han liker å slappe av foran ovnen, eller i huset sitt.

Jeg liker at han kan løpe løs mest mulig, det er nå på vinteren det er tryggest ift at det er ingen huggorm eller biler der vi går. På sommeren kan jeg nesten ikke la han gå løs.

Skrevet

@Klematis Det fint at man er opptatt av et hyggelig hundehold, men som med det meste her i livet så trengs det også grenser. Og det er faktisk helt ok og si ifra til hunden, om det trengs. Det finnes jo nyanser her også, det må jo ikke være enten gladstemme eller sinna brøling. Men et bestemt, og litt skarpere toneleie noen ganger når ting tar litt av. Når man ikke igjennom helt så trenger man fortsatt ikke og rope høyere, da kan man feks bare forsterke litt med fysisk berøring, hvordan det foregår kan jo være så mangt, og det trenger på ingen måte og være hardt eller skremmende, bare et bestemt lite "poke" med fingeren, bare for og understreke det du nettopp sa, eller bare ta tak i halsbånd bare for og få kontakt, også gjenta "nei" eller hva man sier. Det er mange måter og komunisere på og det trenger ikke være så voldsomt negativt eller ubehagelig :)

Guest Klematis
Skrevet

Tusen takk for alle tips, jeg skal prøve meg fram. :-)

Har hørt enkelte andre nevne at de synes jeg er altfor mild med han, og det er vel noe i det, da..

Han har jo blitt veldig grei av å være mild, men jeg kan nok være mye strengere på den ene tingen som er irriterende ved han, nemlig bjeffingen, uten at han får varige mèn av det, ja...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...