Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Spør på vegne av noen som har en tre år gammel golden retriever-tispe. Hunden sliter med usikkerhet og er bl.a. skeptisk til folk og nye miljøer til tross for god og normal sosialisering og miljøtrening fra valpen kom i hus 8 uker gammel. Familien har jobbet ganske mye med det men ser lite til ingen bedring etter tre år. Er nok en sterk arvelig disposison som ligger i bunn. Det de håper på nå er å finne en veterinær som vil skrive ut resept på en eller annen form for angstdempende til hund slik at de kan gi tispa en siste sjanse til et tilnærmet normalt, bekymringsfritt liv. Noen som vet om en veterinær her på det sentrale Østland, gerne Oslo-området som vil gi angstdempende til en "problem-hund" hvor trening/terapi ikke gir effekt?

Skrevet

Vet du om de har forsøkt DAP? Hvis ikke, så kan det være en god ting å forsøke før man evt. medisinerer.

Når det gjelder veterinær som foreskriver angstdempende så kan i teorien alle gjøre det. Har den faste veterinæren nektet å skrive ut, er det det som er greia? Den forrige hunden min hadde separasjonsangst, og fikk derfor Clomicalm, dette av en veterinær på Oslo dyreklinikk (husker ikke navnet).

Skrevet

Hei

Spør på vegne av noen som har en tre år gammel golden retriever-tispe. Hunden sliter med usikkerhet og er bl.a. skeptisk til folk og nye miljøer til tross for god og normal sosialisering og miljøtrening fra valpen kom i hus 8 uker gammel. Familien har jobbet ganske mye med det men ser lite til ingen bedring etter tre år. Er nok en sterk arvelig disposison som ligger i bunn. Det de håper på nå er å finne en veterinær som vil skrive ut resept på en eller annen form for angstdempende til hund slik at de kan gi tispa en siste sjanse til et tilnærmet normalt, bekymringsfritt liv. Noen som vet om en veterinær her på det sentrale Østland, gerne Oslo-området som vil gi angstdempende til en "problem-hund" hvor trening/terapi ikke gir effekt?

Smådyrklinikken på NVH gjør det, vet de har vært greie på det mtp en vennines storpuddel med separasjonsangst.

Skrevet

Vet du om det er en spesiell veterinær på smådyrklinikken på NVH som de har brukt eller om "alle" der er positive til å skrive ut angstdempende?

Skrevet

Vet du om det er en spesiell veterinær på smådyrklinikken på NVH som de har brukt eller om "alle" der er positive til å skrive ut angstdempende?

Altså, om hunden har behov for det så skal alle veterinærer være positive til å skrive resept på angstdempende.

Har de prøvd thundershirt? Møtte en hund på gata her for noen uker siden. Stoppa å prata litt med eieren og hun sa at etter at hun begynte å bruke thundershirt så gikk hunden fra å hyle og tisse på seg på tur til å faktisk være mulig å få kontakt med.

Skrevet

Thundershirt anbefales! Har ei tante med to dachser, og to dekken. Den ene trenger den mer enn den andre. Hjelper på nyttårsaften ("den andre" hjelper det til å med å tulle ett teppe rundt).

Når vi er på besøk med vår blir den ene dachsen hennes kjemperar, tror den er veldig lavt i rang under vår hund, og går nesten å gjemmer seg. Tydelig nervøst kroppsspråk i nærheten av vår, og han løper til nærmeste fang. Jeg ble helt oppskaket sist vi var der og hun hadde tatt på han vesten. Ble helt som normalt, lekte og løp rundt. Så vidt han enset vår og kunne gå oppi trynet hans om det var det.

Men! Jeg tror det kommer ann på hvor nervøs din hund er! For har også en søster med dachs, ett par hakk mer nervøs, og på nyttårsaften var den vesten helt ubetydelig. Så vil anbefale deg å først prøve en vest om du får til. Syntes å huske at den er ganske dyr :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Vet du om det er en spesiell veterinær på smådyrklinikken på NVH som de har brukt eller om "alle" der er positive til å skrive ut angstdempende?

Jeg kan høre med henne, skal på skolen nå. :) Men som MaritaS sier har jeg inntrykk av at det ikke pleier å være vanskelig, om hunden har behov for det. :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Om hunden er så engstelig at den har vesentlig redusert livskvalitet til en sånn grad at den må ha angstdempende medisiner så bør de faktisk vurdere å la den stakkars hunden slippe tenker jeg.

Helt alvorlig, når bikkja må medisineres for å fungere så har den det ikke bra og da er det langt over gjennomsnittlig egoistisk å dope den.

Skrevet

Vi har også veldig god erfaring med thundershirt! Finns flere ulike produkter tilpasset ulike situasjoner. Vi har en hund som stresser når han er aleine, går mye rund og klarer ikke finne roen. Vi trente og trente men thundershirt er det eneste som hjelper han å slappe av. Nå sover han i sofaen mens vi er ute :)

Pengene tilbake om det ikke fungerer, verdt å prøve!

EDIT: koster 399 for dekkenet, beste pengene vi har brukt!

Skrevet

Hvis du ser på vanlige angstdempende medisiner (gjerne av b-preparatene) og mennesker, så forstår en at det er en kortvarig løsning sammen med systematisk trening. Lengre doseringstid gir sørgelig rask tilvenning, og vanlige bivirkninger er gjerne større uro og mer angst. Et aldri så lite paradoks, mao. Fordi tilvenningen går raskt, må doseringen økes for å ha lik effekt. I tillegg kan andre bivirkninger komme på rekke og rad, noe som i seg selv kan skape mer uro spesielt hos et dyr. Jeg håper inderlig at veterinærer er restriktive på å skrive ut angstdempende til dyr utover korte perioder, og da med en svært god oppfølging av noen med kompetanse innen atferd og trening.

En har i Østland-områdene tilgang til mye god kompetanse innen hund og atferd. Jeg ville anbefalt å se på det. eventuelt vurdert omplassering hos noen eiere som lever et liv naturlig slik at hunden hadde opplevd å leve skjermet fra det den har angst for. Det siste alternativet sa vel Belgerpia klart og tydelig noe om.

Medisinering er ingen god og langsiktig løsning. Jeg har ikke svart deg på spørsmålet, men jeg sier at angstmedisinering slettes ikke er en god løsning til å leve "et normalt, bekymringsfritt liv".

Skrevet

Gry Eskeland er dyktig på dette feltet - hun er både veterinær og etolog...

Ellers støtter jeg Amices utsagn hundre prosent. Angstdempende må fungere sammen med trening, da bivirkningene ofte er veldig vanskelig å si noe om på hund...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...