Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har vært og sett på et kull. Valpene er seks dager gamle. Og tittet på moren og faren, det er verdifullt her. (Se bosted).

Er det noen som har kommentarer til hannen sitt utseende?

post-11846-0-29317200-1391612672.jpg

Bare inntrykket av utseende hans. Edit: Spør, fordi jeg mangler grunnlag, utover å enten kjenne jeg er lunken, eller umiddelbart tenke, oj! Det var en flott hund.

Her er moren til kullet, hvor hannen er far:

post-11846-0-95346700-1391612214.jpg

Hun har vunnet utstilling for bruks. Veier 26 kg, er tjekkisk. Herlig gemytt.

Hannen var stødig. Fin overfor Donna´en vår.

P.S. Flekkene han har over øyne og på snute, er skader.

Skrevet

Utseende på de grå har jo ikke noe å si sånn strengt tatt. Det viktigste er om han er brukbar til å avle noe til ditt bruk :) Han var en flott kar da, vanskelig å si noe mer siden han står litt kjelkete på bildet ser det ut som.

Nysgjerrig, har de egne utstillinger for bruksvarianten nedover? Eller hun stilt i vanlig bruks-klasse og gått ut som klassevinner?

  • Like 1
Skrevet

Det er jo vanskelig og se noe utifra de bildene der, men førsteinntrykk basert på det jeg ser er flotte hunder. Men så spørs det da om du tenker flott i forbindelse med show eller bare generelt en godt konstruert sch hund til bruks osv. Jeg synes det ser ut som en fin hund, fin byggning, fint uttrykk, str, virker balansert, men noen show sch er det jo ikke.

  • Like 1
Skrevet

@Margrethe: Jeg våget ikke spørre, i fare for å røpe uvitenhet. Han sa vitterlig "ja, hun vant fineste hund i utstilling for bruks". Som svar på mitt spontane -for en nydelig hund! Og for et gemytt! Jeg har aldri hørt om beste utseende, i bruks. Som om det er en egen type. Må innrømme jeg tenkte, er det lokal moro, eller noe formelt jeg aldri har hørt om? Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Skrevet

Er det egentlig noe greit å legge ut bilde på et åpent forum av en hund man selv ikke eier, for så å be om "kritikk" på denne hunden?

Kjenner jeg hadde blitt rimelig forbanna om det hadde vært min hund.

  • Like 6
Skrevet

Våget ikke spørre, i fare for å røpe min uvitenhet. Han sa vitterlig "ja, hun vant fineste hund i utstilling for bruks". Som svar på mitt spontane -for en nydelig hund! Og for et gemytt! Jeg har aldri hørt om beste utseende, i bruks. Som om det er en egen type. Må innrømme jeg tenkte, er det lokal moro, eller noe formelt jeg aldri har hørt om?

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Jeg har ikke hørt om noe slikt, så enten er det lokal moro eller så er det en påpyntet sannhet :) Altså at hun f.eks er klassevinner i brukshundklassen

  • Like 1
Skrevet

Våget ikke spørre, i fare for å røpe min uvitenhet. Han sa vitterlig "ja, hun vant fineste hund i utstilling for bruks". Som svar på mitt spontane -for en nydelig hund! Og for et gemytt! Jeg har aldri hørt om beste utseende, i bruks. Som om det er en egen type. Må innrømme jeg tenkte, er det lokal moro, eller noe formelt jeg aldri har hørt om?

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Men hvis eieren av denne hunden gjør at du ikke tør å stille ærlige spørsmål, kan det kanskje være bedre å finne noen andre å "samarbeide" med?

  • Like 1
Skrevet

Er det egentlig noe greit å legge ut bilde på et åpent forum av en hund man selv ikke eier, for så å be om "kritikk" på denne hunden?

Kjenner jeg hadde blitt rimelig forbanna om det hadde vært min hund.

Vet ikke hva normen sier, men jeg ser ihvertfall ikke problemet. Heller ikke om det hadde vært min hund. Det er jo heller ikke nevnt navn etc. Men mulig andre føler annerledes.

  • Like 5
Skrevet

Normen er at vi ikke bryr oss noe om sånt på Hundesonen, det blir gjort i tråd etter tråd, uten at vi bekymrer oss noe større for hvordan vi hadde syns det var om det var våre hunder som fikk kritikk basert på et par crappy bilder, eller hvor mye det egentlig sier oss når vi kritiserer hunder basert på et par crappy bilder :)

Skrevet

Det er jo vanskelig og se noe utifra de bildene der, men førsteinntrykk basert på det jeg ser er flotte hunder. Men så spørs det da om du tenker flott i forbindelse med show eller bare generelt en godt konstruert sch hund til bruks osv. Jeg synes det ser ut som en fin hund, fin byggning, fint uttrykk, str, virker balansert, men noen show sch er det jo ikke.

Hyggelig med fine kommentarer. :) Vi har lett etter hannvalp lenge nå. En litt rolig type, til energiske Donna. Nb ikke for avl, men at de påvirker hverandre godt.

Jeg har ikke hørt om noe slikt, så enten er det lokal moro eller så er det en påpyntet sannhet :) Altså at hun f.eks er klassevinner i brukshundklassen

Tenker du har litt rett der ja. På alle måter fin hund.

:D

Men hvis eieren av denne hunden gjør at du ikke tør å stille ærlige spørsmål, kan det kanskje være bedre å finne noen andre å "samarbeide" med?

Ja. Og å finne valp her, er en heller slitsom affære. Og har i perioder har vurdert importere fra Norge. Men Donnas var ok, vi har ulik tenkning om mye, men om avl, tenker vi likt.

Rekker ikke svare de jeg ville her, men bra dere likte hannen. :P Håper ikke oppdretter blir sur, verst for meg i såfall. Men det blir han ikke. Vi var der snarest, og spør neste gang om hannen har tidligere kull, og vil vite hvordan det har gått med valpene, ang helse.

Så får vi se, det er én hann i kullet så, men inntil videre virker det bra, de er bare litt over en uke nå.

Skrevet

Er jo ikke så lett å objektivt si hvor pene/ikke pene hundene er, utifra disse bildene. Men sånn ved første øyenkast, sånn rent subjektivt, så synes jeg de så ganske så pene ut, begge to :)

  • Like 1
Skrevet

Er jo ikke så lett å objektivt si hvor pene/ikke pene hundene er, utifra disse bildene. Men sånn ved første øyenkast, sånn rent subjektivt, så synes jeg de så ganske så pene ut, begge to :)

:)

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Guest Gråtass
Skrevet

Men hvis du er interessert i en bruksschäfer, så er vel egenskapene det du er på jakt etter? Da spiller det vel ingen rolle hvordan hunden ser ut? Om bikkja er pen eller stygg er vel ett fett så lenge den jobber.

Skrevet

Men hvis du er interessert i en bruksschäfer, så er vel egenskapene det du er på jakt etter? Da spiller det vel ingen rolle hvordan hunden ser ut? Om bikkja er pen eller stygg er vel ett fett så lenge den jobber.

Ikke for alle, og det spørs jo hva man legger i pen. Utstillings pen eller funksjonell pen. For meg er ihvertfall det siste relativt viktig, kanskje spesielt i en brukshund.

Guest Gråtass
Skrevet

Ikke for alle, og det spørs jo hva man legger i pen. Utstillings pen eller funksjonell pen. For meg er ihvertfall det siste relativt viktig, kanskje spesielt i en brukshund.

Jeg har til dd ikke sett en bruks schaefer som ikke har hatt et tilstrekkelig funksjonelt ytre.
Skrevet

Her er terrenget Donna løper mye i. Og redningshunder må håndtere.

post-11846-0-25602500-1391781046.jpg

Ligner en kalv på glattisen. Langbeint skrangle-skjelett, på treningsbanen. Litt tynn, ser ut som hun ikke har muskler.

Eller si hun er lettbeint, senete, spenstig, med seige muskler, istedet for kort-type musklatur, er jeg på tynn is nå?

Å se på en bruks om den er egnet for bruks, som @Gråtass sier. Der har jeg tenkt kompakte tjekkiske hanner på 40kg som det er noen av her, ikke er egnet som redningshund fysisk. Pga av terrenget. Er det feil?

Noe av det første vi gjorde, var å ta Donna på skarp lavastein-underlag, løse steiner. Så søt, med forsiktig nølende skritt, ett av gangen. Rører den på seg? De lærer som oss, å se hvilke steiner sitter fast, eller kan rulle. I dag ser hun på underlaget, mens hun løper, det er flott å se. Fantastisk balanse og smidig.

Innbiller meg at litt av fasongen, kommer av terreng hun har vært mye i?

Veldig sterk i beina, og i det hele, tross hun ser ikke slik ut, og har god balanse. For jakt i dette terrenget, har de podenso. De har en klo ekstra.

Her er potene til Donna:

post-11846-0-13061100-1391782965.jpg

Sånn. Da har jeg fått postet hele TO bilder av kalven.

Putter inn et valpebilde med det samme, for å vise at vi har løsere underlag også. :D

post-11846-0-07151400-1391787127.jpg

Når en ser terrenget, arrester meg gjerne, men er alle typer bruks (utseende), like egnet for det? Sett bort fra mentalitet.

Nå har oppdretter sjekket meg opp, også. :innocent: Fikk whatsapp når vi ville komme og ta ny titt på valpene.

Hannen sin stamtavle vil jeg sjekke litt nærmere, av nysgjerrighet. Det var et svensk bruksoppdrett på besteforeldre-ledd jeg ikke har hørt om, og glemte navnet.

Her, er stamtavlen til Donnas far.

http://www.pedigreedatabase.com/pedigree.simplechart?dogid=650017

Typisk her, mor og far til Donna er røntget, jeg har sett papirene, det er ikke innført i databasen.

Skrevet

Jeg har til dd ikke sett en bruks schaefer som ikke har hatt et tilstrekkelig funksjonelt ytre.

Det kan så være, jeg har sett flere som ihvertfall ikke jeg hadde kjøpt, selv om disse sikkert skulle greid og vraltet seg gjennom div oppgaver. Og jeg kjenner flere som har hatt store problemer, spes i oppveksten, pga at de er for løse/dårlig satt i kroppen. Dette har blitt bedre for disse individene med hard fysisk trening for og få muskler til og gjøre jobben som leddbånd osv ikke gjør tilstrekkelig. Så klart, de har blitt brukbare, men det er ikke normalt, og det er ikke bra.

Skrevet

Men da, mens bilder er postet. Eksteriørmessig, som brukshund, har noen meninger om Donna?

Har sagt litt over hva jeg tenker selv. Avventer røntgen om noen mnd. Var ute etter "en frisk hund, som mentalt og fysisk tåler alt, og beskytter eiendommen og eiere". (Oppdretter lo, og skjønte umiddelbart hva jeg mente).

Moren er resultat av noe en liten nisje her, gjør noen ganger. Eier av hann eller tispe, leter nitid i linjer, hvor de finner en makker. De får to kull pga av innavls-hensyn, og restriksjoner på avl videre, basert på tillit. Og ønske om et mulig kull eller to, på de beste, fra de to kullene. De er opptatt av innavl, felles oldemor er krise. Utover at de skal være friske. Mor er fra fastlandet, kjøpt til faren, som "veier 33 kg" (ideal-vekt hann for meg, men). Og hadde "kortere hale enn ønskelig".

Hun er blanding av noe som er ganske vanlig, utstillingslinjer hvor det jevnlig er brukt hann fra rene brukslinjer. Fordi mange av utstilling, har hatt dårlig helse. Moren er kortere i ryggen enn Donna, hittil frisk, har gjort det bra i ipo. Siden oppdretterne er typiske brukshund folk, ipo, sier de: Hun er fra utstillingslinjer. Som jeg syns Donna, ligner ganske mye nå. Det bekymrer meg, i den grad det får konsekvenser for helse.

Skrevet

Men da, mens bilder er postet. Eksteriørmessig, som brukshund, har noen meninger om Donna?

Har sagt litt over hva jeg tenker selv. Avventer røntgen om noen mnd. Var ute etter "en frisk hund, som mentalt og fysisk tåler alt, og beskytter eiendommen og eiere". (Oppdretter lo, og skjønte umiddelbart hva jeg mente).

Moren er resultat av noe en liten nisje her, gjør noen ganger. Eier av hann eller tispe, leter nitid i linjer, hvor de finner en makker. De får to kull pga av innavls-hensyn, og restriksjoner på avl videre, basert på tillit. Og ønske om et mulig kull eller to, på de beste, fra de to kullene. De er opptatt av innavl, felles oldemor er krise. Utover at de skal være friske. Mor er fra fastlandet, kjøpt til faren, som "veier 33 kg" (ideal-vekt hann for meg, men). Og hadde "kortere hale enn ønskelig".

Hun er blanding av noe som er ganske vanlig, utstillingslinjer hvor det jevnlig er brukt hann fra rene brukslinjer. Fordi mange av utstilling, har hatt dårlig helse. Moren er kortere i ryggen enn Donna, hittil frisk, har gjort det bra i ipo. Siden oppdretterne er typiske brukshund folk, ipo, sier de: Hun er fra utstillingslinjer. Som jeg syns Donna, ligner ganske mye nå. Det bekymrer meg, i den grad det får konsekvenser for helse.

De blir ikke syke bare fordi de har showlinjer i seg. Klart, har mor/far mye dritt bak seg, så kan det selvfølgelig dukke opp hos din å, men det trenger ikke å være utelukkende showlinjen sin feil.

Men vi trenger bilder for å si noe om henne ;)

  • Like 1
Skrevet

Hehe, ok.

Sonen er i hvert fall ikke langt borte når det gjelder bedømmelse av crappy hann-schäfere. :D

http://www.working-dog.eu/dogs-details/947467/Don-udoli-Upy-cz

For meg var han en i rekken av mange andre, hadde ingen forventninger, men stanset opp , var ikke denne litt fin, egentlig? Han poster jeg bilde av.

Så takk for tilbakemeldingene, ikke sikkert jeg hadde lagt ned mer energi, var det ikke for de.

For står stod nemlig i kø, hos en spansk oppdretter på fastlandet.

post-11846-0-71161200-1391966188.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...