Gå til innhold
Hundesonen.no

Første hund, Border Collie


tonjek
 Share

Recommended Posts

Har snoket rundt på forumet her i noen måneder nå, og drister meg til å slenge ut denne for å få råd og innspill. :)

Jeg har ønsket meg hund lenge, men begynte å dra tanken videre nå i sommer. Jeg har vokst opp med dyr i de fleste størrelser og fasonger, drevet med hest i alle år, og kjenner til både utfordringene, kostnadene og ansvaret med å ha dyr. Men jeg har aldri hatt hund før. Og jeg vet at Border Collien er en meget aktiv og krevende rase.

I utgangspunktet har jeg alltid drømt om å få meg husky, og jeg har også vært innom tanken i senere tid, men jeg har måttet legge det fra meg, da det ikke er rasen for meg. Jeg ønsker ikke en trekkhund. Jeg ønsker en hund som er meget førerorientert og lettlært, og som kan være min bestevenn gjennom livet. Jeg er glad i lange turer i skog og mark, og syntes kommunikasjon med dyr er utrolig moro og givende. Ser for meg at det er lydighet, trikstrening og agility som den kommer til å bli brukt mest til. Vil også gjerne prøve gjeting, men har ikke sau selv, så måtte vel heller blitt noe i tillegg til hverdagen.

Har ingen utdannelse som kommer i veien, ingen andre fritidsaktiviteter som drar meg vekk fra hunden. Er dyr som er min store lidenskap. Før var det alltid hest, men har ikke hest nå. Kommer derimot garantert til å ha hest igjen i fremtiden, men da kan jo hunden selvfølgelig være med. Yrket mitt åpner vanligvis for å kunne ha med hund på jobb, men dette må selvfølgelig sjekkes opp nærmere når jeg kommer så langt. Er heller ingen person som drar på fester i helgene.

Så jeg er ganske overbevist at jeg har en hverdag med masse tid til hunden. Jeg vet det er en rase som krever mye av både fysisk og mental aktivisering, og det tror jeg at jeg skal klare veldig fint. Men jeg har som sagt ikke hatt hund før, så dette er jo egentlig bare synsing, det er jeg klar over. Men, jeg har masse tid til å bestemme meg og planlegge, for antakeligvis passer det ikke å skaffe hund på et par år, først og fremst på grunn av nåværende bosituasjon.

Jeg er egentlig i utgangspunktet ute etter en hannhund, men her er jeg fortsatt åpen for tips. Vil ha hund fra seriøs oppdretter hvor foreldrene kan gjete, er helsesjekket og hvor valpene vokser opp i huset. Ikke lyst på "familievennlig"-avla BC som ble til fordi tispa var så søt og naboen hadde en hannhund. Heller ikke lyst på en valp som har vokst opp i et fjøs og aldri sett en støvsuger før. Jeg holder til i Østfold, men har bil og har ingen avstandsbegrensning.

Før jeg bestemmer meg og velger oppdretter, vil jeg selvfølgelig møte forskjellige hunder, besøke oppdrettere, se forskjellige hundesporter live, osv (kom gjerne med flere tips), for å få enten finne ut om jeg kommer til å velge riktig, eller om jeg må velge en annen rase. Men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne hen. Er det vanlig å kontakte oppdrettere så tidlig, og heller ha en dialog underveis, eller venter man til det blir et mer aktuelt tidspunkt? Hvor er det anbefalt for meg å dra for å få mer informasjon og erfaringer med rasen (og rundt det å ha hund generelt). Tar også gjerne imot tips om seriøse oppdrettere.

Om Border Collie omsider viser seg å ikke være noe for meg, er jeg fortsatt interessert i bruksraser. Ikke lyst på hverken liten hund (BC'en er egentlig nesten i minste laget), eller selskapsraser. Ønsker ikke bare en kamerat som kan holde meg med selskap, vil i tillegg ha noe å legge tid, arbeid og engasjement i. Trening av dyr er jo så givende, og den skal tross alt være en del av familen i mange år.

Håper på gode tips og råd. Takk på forhånd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt okei og ta kontakt med oppdrettere selv om man ikke skal ha hund med en gang. Oppdrettere er nok like forskjellige som folk flest, men vil tro at de fleste setter pris på og få vise frem hundene sine og at de gjerne slår av en hundeprat med hundeinteresserte :) Det skader iallefall ikke og sende en mail eller ta en tlf og høre.

Har selv sendt mail til forskjellige oppdrettere av forskjellige raser, både for og høre litt mer om rasen og for og få komme og se hvordan hundene er irl. Og jeg har ihvertfall bare fått hyggelige og konstruktive tilbakemeldinger.

Har ikke noen konkrete forslag til BC oppdrettere, så der får noen andre hjelpe, men synes det virker som du har et fornuftig og gjennomtenkt syn på det og skaffe deg hund, hva som kreves, helsetesting, mentalt osv, så du kommer nok til og klare deg fint, uansett hvilken rase du ender opp med til slutt. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil gjerne ha en litt fornuftig mellomting. Jeg skal jo ha en hund som skal bo innendørs med meg, og som ikke skal løpe med sau på en gård 24 timer i døgnet, men jeg vil likevel bruke den aktivt. Ikke ute etter noen sofasliter/utstillingshund, selv om showbordere sikkert ikke er det heller (trodde ikke det var noe sånt i Norge?). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil gjerne ha en litt fornuftig mellomting. Jeg skal jo ha en hund som skal bo innendørs med meg, og som ikke skal løpe med sau på en gård 24 timer i døgnet, men jeg vil likevel bruke den aktivt. Ikke ute etter noen sofasliter/utstillingshund, selv om showbordere sikkert ikke er det heller (trodde ikke det var noe sånt i Norge?). :)

Det er vell ikke aktive showoppdrettere i Norge nei, men flere sånn godt som ;)

Nå er det nok mange her som kan gi litt pekepinn på oppdrettere, jeg var gjennom den jungelen selv i fjor så noe formening har jeg selv om noen ikke er enige med mitt valg. Bare å sende PM :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg så utrolig mye om mange raser, men har BC selv :) Vokste opp med hunder, men nåværende er min første siden jeg flyttet hjemmefra, og selv om det er veldig store variabler innenfor rasen når det kommer til enkeltindivid, så ville jeg sagt at det er en grei førstegangsund - om man fra før av vet hvordan man trener og tilfredsstiller en hund. Trener kommandoer to-tre ganger om dagen innendørs, lar den leke med div mentaltreningsleker en gang om dagen, og får enten en lang tur, eller en kort tur og trening med frisbee/triks eller kaster ball i parken :) De er utrolig tidskrevende, men en mer lettlært rase tror jeg man må lete lenge etter. Synes selv de er litt små, men om man skal trene "triksing" så må man vel se på seg selv og ta det i betraktning. Kan fort ende opp med skade selv om man er liten, og 30+ kilo tar sats fra/hopper på kroppen din. Det du må tenke på, er å venne de til å ikke gjete biler osv, eller barn/små dyr. Generelt trenger de masse sosialisering, utfordringer og en veldig tydelig leder. De har en fantastisk av-knapp, og i alle fall min slapper av fint om han blir bedt om å ligge i ro noen timer - så å ha den med på jobb tror jeg ville gått greit med en del trening. Men akkurat det med jobb er en god grunn til å sjekke ut forskjellige oppdrettere, og dra dit og møte hundene i forkant av evt reservering av valp. Om valpen vokser opp blant foreldre som bjeffer mye, er det vel en stor sjanse for at den vil bjeffe en del, som BC er kjent for. Selv er jeg ikke i stand til å gjenkjenne bjeffingen til min, da det skjer så skjeldent. Så om du er nøye med valg av individ, så tror jeg nok BC ville passet deg:) Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt over det med størrelsen jeg også, at selv om de kanskje er litt små, blir størrelsen veldig kjekk mtp triks og slikt. Og siden jeg ikke er så stor selv, kan det jo plutselig være en fordel at jeg greier å løfte den hvis det trengs. :)

Bjeffing tenker jeg ikke så mye over. Så lenge det ikke er masse gneldring/konstant bjeffing, tåler jeg litt lyd. Har ikke en jobb hvor evt bjeffing hadde vært noe problem heller.

Takk for svar. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min BC er nå 6mnd. Første hund her også.

Han er fantastisk, men han bjeffer en del på mannfolk og kraftige damer. Bare hjemme, han skal vel passe på, noe jeg ikke ønsker da vi bor i rekkehus x-x

Og gjeting på biler er også slitsomt, BC stresser vel også veldig lett som jeg har erfart, ikke bare ved å se på min, men andre også, men jeg vet ikke hvor utbredt dette er, men tenkte jeg ville nevne det så du er obs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min BC er nå 6mnd. Første hund her også.

Han er fantastisk, men han bjeffer en del på mannfolk og kraftige damer. Bare hjemme, han skal vel passe på, noe jeg ikke ønsker da vi bor i rekkehus x-x

Og gjeting på biler er også slitsomt, BC stresser vel også veldig lett som jeg har erfart, ikke bare ved å se på min, men andre også, men jeg vet ikke hvor utbredt dette er, men tenkte jeg ville nevne det så du er obs.

Min har også nettopp tippet 6 måneder, og bjeffet på folk med "baggy" luer. Men det fikk vi bort med at jeg kommanderte hele familien min til å gå med det en dag og kose masse med ham. Du kan jo prøve å få mannfolk og kraftige damer (som du kjenner) til å møte deg når dere går tur, og så bli med hjem til deg. Da får du overgangen fra å ikke "passe på" utendørs, til at det er greit at de er hjemme hos dere. Eller få han til å ligge på plassen sin når dere får besøk, gi ham en leke med godbiter eller noe slikt som fanger oppmerksomheten. Jeg la ned totalforbud mot kasting av leker/tyggebein, herjing og lekeslossing etc. frem til min fylte 5 måneder, og har aldri sett ham blitt stresset av slikt, noe mange BC'er blir. Blir han litt for ivrig får han beskjed om å ligge i ro til han slapper av, og så fortsetter leken/treningen. Gjeting på biler: kontakttrening!:) "Nei" fungerer også fint med min om han er distrahert og ikke følger med på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg kjenner ingen BC-oppdrettere, men må bare underskrive Malamuten som sier at det er helt greit (noen av oss krever det, faktisk!) å ta kontakt med oppdrettere alt nå, sjøl om de kanskje ikke har valper, og sjøl om du ikke skal ha hund med en gang.

Jeg er i prosessen med å skulle ha mitt første kull nå, og synes det er fantastisk med folk som kommer innom for å bli kjent med hundene og også er med på tur, lenge før det kommer noen valper. Når en legger så mye tid, følelser og penger i en kombinasjon, er det helt avgjørende å finne mennesker som setter pris på visjonene dine og ønsker for hundeholdet, og som velger valp basert på tispa di, framfor ønsket om en eller annen tilfeldig valp. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...