Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I dag var vi til veterinæren med mini og fikk blant annet sjekket tennene hennes. Og den dårlige ånden jeg har skrevet om før viser seg nå å kunne være periodontitt. Veldig sannsynlig er det årsaken, og to av jekslene hennes kan måtte trekkes. På en måte er det jo veldig leit. På en annen måte er det godt å finne det ut om det er noe galt. Så hun skal nok inn igjen og ta røntgen av kjeven og sannsynlig vis trekke tenner.

Sånn skal det ikke være med en to år gammel hund synes jeg. Nok en grunn til at miniatyrhund er noe jeg mest sannsynlig aldri skal ha igjen. Men med SÅ liten munn og stadige problemer med matrester på innsiden av kinnene, er det knapt annet å forvente. Tennene må pusses med q-tips så liten som hun er. Hun hadde forøvrig knapt tannstein. Men tannkjøttet hadde begynt å trekke seg tilbake på to gjeksler.

Så - si at det er periodontitt da. Hvordan lever en hund bra med det? Å pusse hjelper jo bare så mye.. Ser skrekkbilder av en tannløs hund i hodet jeg. Er det vanlig at mange tenner må trekkes på sikt? Fortenner og hjørnetenner også?

Hvis noen har erfaringer eller kunnskap å dele - shoot!

Skrevet

Periodontitt - "pyrea" på folkemunne, er genetisk og forverres dersom normal tannhygiene ikke opprettholdes. Sjukdommen innebærer en forvitring av kjevebeinet slik at tannrøttene til slutt ikke har noe å være festa i, slik at tannløshet oppstår. Det å pusse tenner vil hjelpe på den generelle hygienen, men det eneste som virkelig hjelper er å rense opp, skylle og skrape mellom tannkjøtt og tannrot nede i rota flere ganger årlig. Dette er svært smertefullt, og jeg er sannelig ikke sikker på om det gjøres på hunder.

Skrevet

Vi hadde en ETT me perio. Hun var inn på tannrens hvert halvår,men selv med så hyppig rensing måtte hun som regel trekke noen tenner hver gang. Hun klarte seg godt med få tenner,og det virket ikke som det plagde henne. Hun ble bare 8år,og da hadde hun 8 tenner i manko. (Dødsårsaken hadde ikke noe med perioen å gjøre.)

Sent from my HTC Sensation Z710e using Tapatalk

Skrevet

Periodontitt - "pyrea" på folkemunne, er genetisk og forverres dersom normal tannhygiene ikke opprettholdes. Sjukdommen innebærer en forvitring av kjevebeinet slik at tannrøttene til slutt ikke har noe å være festa i, slik at tannløshet oppstår. Det å pusse tenner vil hjelpe på den generelle hygienen, men det eneste som virkelig hjelper er å rense opp, skylle og skrape mellom tannkjøtt og tannrot nede i rota flere ganger årlig. Dette er svært smertefullt, og jeg er sannelig ikke sikker på om det gjøres på hunder.

Det utarter seg på samme måte på hunder. Men det er ofte veldig vanskelig å oppdage, da dårlig ånde er det klareste tegnet før man virkelig kan se det. Jeg kommer til å informere oppdretter om dette, og Leja er ikke engang i tankene mine for videre avl lengre. Men jeg håper jeg kan finne en god måte å løse det på så hun kan leve godt allikevel.. Vi pusser tenner på henne, men som sagt er det ikke akkurat det letteste jeg gjør med tanke på at selv en av mine fingre er for stor i munnen hennes...

Vi hadde en ETT me perio. Hun var inn på tannrens hvert halvår,men selv med så hyppig rensing måtte hun som regel trekke noen tenner hver gang. Hun klarte seg godt med få tenner,og det virket ikke som det plagde henne. Hun ble bare 8år,og da hadde hun 8 tenner i manko. (Dødsårsaken hadde ikke noe med perioen å gjøre.)

Sent from my HTC Sensation Z710e using Tapatalk

Bra å høre at din kunne leve ok med det da. :) Det er det jeg er mest opptatt av. Men får høre hvordan tilstanden er når vi røntger før jeg kan si mer om fremtiden..
Skrevet

Ikke som jeg kan se egentlig. Men hun blør lett hvis jeg plukker/pusser ved de to jekslene veterinæren ville se nærmere på. Du kan se at tannkjøttet der har trukket seg litt tilbake og at det er et lyst grønt belegg nederst på tennene. Jeg har ikke lagt spesielt merke til det selv, så om det er periodontitt er det ikke alvorlig ennå. Men det er det jo røntgen som må avgjøre..

Skrevet

Ikke som jeg kan se egentlig. Men hun blør lett hvis jeg plukker/pusser ved de to jekslene veterinæren ville se nærmere på. Du kan se at tannkjøttet der har trukket seg litt tilbake og at det er et lyst grønt belegg nederst på tennene. Jeg har ikke lagt spesielt merke til det selv, så om det er periodontitt er det ikke alvorlig ennå. Men det er det jo røntgen som må avgjøre..

Da trenger det jo ikke være så alvorlig. :)

Skrevet

Neida. Tror ikke det er alvorlig (i alle fall ikke ennå). Men jeg ønsker å ta det seriøst slik at jeg kan ta grep før det skulle bli verre. Den veldig dårlige ånden er uansett er tegn på at noe ikke er helt som det skal.

Vi skal begynne å se i munnen hennes hver gang hun har spist fremover. Og ta ut eventuell mat som ligger igjen på innsiden av kinnene. Det kan hjelpe ift å hindre oppblomstring av bakterier og dannelse av tannstein. Men det er nok ikke så mye å gjøre med den munnen hun har, så å få gode tips ift forebygging (av selve sykdommen, som ikke er "vanlige" tips, men konkret ift den) er gull :)

Skrevet

Kanskje gi henne bein, noe seigt kjøtt osv? :)

Grumpy har tendenser til rødt og betent tannkjøtt hvis han ikke får for med tyggemotstand som store kjøttbiter, bein osv. Når han da får bein og kjøtt igjen så blør han fra flere av tennene og så blir tannkjøttet sundt og lyserosa igjen. Har dog ikke sett at tannkjøttet har trukket seg oppover. Det er jo en betennelse som oppstår og da vil jeg tro at Omega3 har god effekt, det skader iallefall ikke å gi hvis du ikke gir fra før av.

Skrevet

Jeg høres sikkert vanskelig ut, men hun får mye bein og andre naturlige ting å tygge på.. Så jeg føler vi har gjort det meste vi kunne ha gjort for å forhindre tennhelserelaterte sykdommer. Det er egentlig nok en grunn til at jeg er ordentlig lei meg og skuffet over at det dukker opp. Snakket akkurat med Agria, og det er ikke snakk om at de forsikrer dette. Så det blir en dyr affære for meg, gitt. Det betyr at jeg må utsette andre valpeplaner og bruke sparepenger på dette. Så jeg er lei meg og skuffet akkurat nå. :( Men behandling skal hun få uansett - det må hun bare..

Vi får se, da. På ny konsultasjon, om det viser seg å stemme at det er periodontitt vi snakker om. Greit å ha det bekreftet før jeg blir helt stressa.

Skrevet

Røntgen med påfølgende operasjon gjennonført. 6 tenner fattigere hund og noen tusenlapper fattigere eiere. Men forhåpentlig vis en bedre fremtid for lille dyret. Dette skjedde raskt og uventet for meg, og jeg sliter litt med å ta det innover meg - 6 tenner trukket på en 2 år gammel hund. Hun fortjener ikke det, stakkars. Det var mye verre enn det så ut til med det blotte øyet, men veldig lite betennelse. De seks tennene hadde tydelig ødelagte røtter, som må ha plaget henne over en periode. Men ikke noe å si på f.eks. tannstein. Det var inne i mellom tannrøtter og kjeveben problemet lå. Men nå håper og tror jeg hun vil få det mye bedre fremover. Nå ligger hun godt pakket inn i pledd og saueskinn, og skal bare få god pleie. Hun vet å synes synd på seg selv, men hun får lov nå. Hun er en tapper liten sak, tross alt :wub: Alltid så blid og glad, selv med sånne vonde tenner.

  • Like 1
Skrevet

Mamma har periodontitt. Det gjør ikke vondt, tennene løsner "bare" fra kjevebeinet. Det er den rensinga mellom røttene og kjeven som er det ille. En liten trøst forhåpentligvis. Om hun er så glad og blid hele tida, så har hun neppe hatt vondt. :)

  • Like 1
Skrevet

Mamma har periodontitt. Det gjør ikke vondt, tennene løsner "bare" fra kjevebeinet. Det er den rensinga mellom røttene og kjeven som er det ille. En liten trøst forhåpentligvis. Om hun er så glad og blid hele tida, så har hun neppe hatt vondt. :)

Greia er at hun ikke har vært helt seg selv i det siste. Uten at jeg helt har klart å finne ut av hva det er som gjør at jeg føler det sånn. Men da jeg fikk vite at hun hadde denne tilstanden/sykdommen, gikk det liksom opp et lys for meg. For hun har alltid elsket å bære rundt på leker, dra, rive og slite i bukser og kampleker og det som er, og generelt brukt munnen mye. Den siste tiden har hun sluppet så kjapt. Når vi trener slipper hun dralekene med en gang, liksom. Og veterinæren mente det kunne være en reell forklaring - at hun hadde vondt. I tillegg har hun vært såå sutrete i det siste. Halen ned og sutretryne flere ganger om dagen, uten at jeg skjønner hvorfor. Men vi får se - forandrer hun seg har det jo virket. Hvis ikke har hun bare blitt voksen og mer "kjedelig" :P Hun har alldig hatt drøssevis av personlighet, så om hun fortsetter med furtetrynet sitt er det i så fall bare fordi hun ER sånn - bestemmer alt selv!

Skrevet

Godt å høre at operasjonen har gått bra med Leija til tross for tanntrekking og periodontitt. Det er en drittsykdom og jeg ble skikkelig sjokkert da tannlegen ringte og fortalte at 4 jeksler måtte ut under det jeg trodde var en rutinemessig tannrens. Regningen ble også betraktelig høyere.

Ved tidligere rens var det aldri tegn på problem som jeg ble fortalt om og han fikk alltid skryt for de fine tennene sine. Det er heldigvis 2 år siden jekslene ble operert ut, og vi har klart å holde periodontitten i sjakk ved på pusse tenner og årlig tannrens. Jeg bruker babytannbørste, det er det neste som får plass i munnen hans.

Sølve ble faktisk betraktelig mer kvikk etter at sårene hadde grodd i munnen hans - og det var nesten det "verste". At han hadde faktisk hadde hatt smerter og jeg ikke visste det, for før operasjonen tygde han på tyggeben og var seg selv - trodde jeg..

Forøvrig har jeg ingen gode råd annet enn daglig tannpuss. Periodontitt er et kjempeproblem på hunder generelt og miniatyrer spesielt. Jeg vet faktisk om andre miniatyrer som preventivt har fått operert ut jekslene for å unngå periodontitt. Jeg vet ikke om det nytter, men min tannlege tok ut et par jeksler for sikkerhetsskyld da Sølve ble operert siden de sikkert ville bli vonde etterhvert. Toypuddelen i gata lever fint med sine 7 tenner så jeg tenker hundene våre klarer seg nok fint om det skulle bli smått med tenner etterhvert.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...