Gå til innhold
Hundesonen.no

Progesteron - paringstidspunkt


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Flere og flere velger å ta blodprøver av sine tisper før de blir paret, man reiser ofte langt og paring krever planlegging - men jeg ser stadig at det varierer veldig når man mener det er optimalt å pare.

Jeg hørte om progesteron testing første gang engang på nittitallet. Hos Fougner på NVH i forbindelse med ei tispe som skulle insemineres. Fersk som jeg var hadde jeg jo spørsmål og fikk fine svar. Som senere har blitt bekreftet.

Kort oppsummert er dette hva jeg har lært.

Eggløsning skjer når progesteron er på 15

Egg bruker ca. 3 dager på å modnes

Etter eggløsning stiger progesteron med ca. det dobbelte pr. døgn

Optimalt paringstidspunkt er når progesteron er mellom 20 og 40, helst nærmere 20 enn 40 da spermiene bruker tid på å komme seg opp og frem.

Spermier lever i inntil 4 dager. Jentespermier lever lengst, guttespermier er raskere men lever kortere - med det kan også sies at paring når tispen er nærmere 20 gir størst sannsynlighet for tispevalper, paring nærmere 40 gir en økt sannsynlighet for hannvalper.

20 til 40 er også optimalt i forhold til innlegging av fersk sperm

50 til 80 er tidspunkt for inseminering med frossen sperm da denne legges lengre inn og har kortere levetid enn fersk.

Paring etter at progesteron har passert 40 gir liten sjanse for valper da eggene er modne på 45-50 og sannsynligheten for at spermiene når frem til eggene er liten.

Det var de tekniske fakta som jeg faktisk også har på mail ett eller annet sted, så var det de andre faktorene som er litt mer variable nemlig at man må kjenne hunden sin og bør vite hvordan den ter seg i løpet. Er det dag en når du ser blod første gangen? Når viser tispen interesse for hannhunder? Mye blod, lite blod osv.
Ta f.eks. Hermine - hun har jo akkurat hatt valper, OG der ble det tatt progesteron prøve på dag 9.
Dag 9 i forhold til det jeg hadde observert sant, og ja - jeg følger veldig med på tispene mine når de har løpetid og jeg følger også med på hvordan de ter seg og NOTERER (da husker man bedre og slipper og tro og anta). Jeg VISSTE at Hermine var tidlig klar, dette ga jeg klar beskjed om til oppdretter - hent henne nå, hun er tidlig. De hadde ikke planlagt blodprøve før på dag 10 eller 11, men fordi jeg insisterte på at hun var tidlig så ble det tatt blodprøve på dag 9. Da ble det veldig travel, for da prøvesvarene kom klokken 13:00 så var progesteron på 38. Det er såpass høyt at selv om de fikk til det de skulle så var hverken oppdretter eller samarbeidspartner særlig optimistisk med tanke på valper fordi det antagelig var for sent.
Skjebnen ville det annerledes - noen hadde skrekkelig mange egg, og valper ble det - 4 levde opp, 7 var det totale tallet, og med referanse til det jeg skrev tidligere oppi her med jentespermier og guttespermier - så var kjønnsfordelingen på totalen 5 hanner og 2 tisper :).

Hvorfor skriver jeg dette?

Jo, fordi jeg synes folk parer hundene sine så seint, og det gjelder overalt - og jeg lurer på hvorfor infoen om progesteron og paringstidspunkt varierer så veldig?

Det logiske er jo å pare så nære eggløsningstidspunktet som mulig, ikke når eggene er modne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hørt omvendt i mitt mijø, at folk parrer altfor tidlig og derfor får få valper/ingen valper. Men det du skriver her er jo veldig logisk :)
Jeg har også ofte hørt dette, "folk parrer for tidlig". Jeg tar blodprøve for å være sikker, men leser tispen (og Hannhunden hjemme) ganske greit, sist jeg tok blodprøve var jeg halvveis til Hannhunden (8timer kjøring) da NVH ringte og sa jeg måtte dra å parre samme dag :P Edit: hadde jeg skulle brukt en hannhund i nærheten hadde jeg nok ikke tatt blodprøve. Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...