Gå til innhold
Hundesonen.no

Progesteron - paringstidspunkt


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Flere og flere velger å ta blodprøver av sine tisper før de blir paret, man reiser ofte langt og paring krever planlegging - men jeg ser stadig at det varierer veldig når man mener det er optimalt å pare.

Jeg hørte om progesteron testing første gang engang på nittitallet. Hos Fougner på NVH i forbindelse med ei tispe som skulle insemineres. Fersk som jeg var hadde jeg jo spørsmål og fikk fine svar. Som senere har blitt bekreftet.

Kort oppsummert er dette hva jeg har lært.

Eggløsning skjer når progesteron er på 15

Egg bruker ca. 3 dager på å modnes

Etter eggløsning stiger progesteron med ca. det dobbelte pr. døgn

Optimalt paringstidspunkt er når progesteron er mellom 20 og 40, helst nærmere 20 enn 40 da spermiene bruker tid på å komme seg opp og frem.

Spermier lever i inntil 4 dager. Jentespermier lever lengst, guttespermier er raskere men lever kortere - med det kan også sies at paring når tispen er nærmere 20 gir størst sannsynlighet for tispevalper, paring nærmere 40 gir en økt sannsynlighet for hannvalper.

20 til 40 er også optimalt i forhold til innlegging av fersk sperm

50 til 80 er tidspunkt for inseminering med frossen sperm da denne legges lengre inn og har kortere levetid enn fersk.

Paring etter at progesteron har passert 40 gir liten sjanse for valper da eggene er modne på 45-50 og sannsynligheten for at spermiene når frem til eggene er liten.

Det var de tekniske fakta som jeg faktisk også har på mail ett eller annet sted, så var det de andre faktorene som er litt mer variable nemlig at man må kjenne hunden sin og bør vite hvordan den ter seg i løpet. Er det dag en når du ser blod første gangen? Når viser tispen interesse for hannhunder? Mye blod, lite blod osv.
Ta f.eks. Hermine - hun har jo akkurat hatt valper, OG der ble det tatt progesteron prøve på dag 9.
Dag 9 i forhold til det jeg hadde observert sant, og ja - jeg følger veldig med på tispene mine når de har løpetid og jeg følger også med på hvordan de ter seg og NOTERER (da husker man bedre og slipper og tro og anta). Jeg VISSTE at Hermine var tidlig klar, dette ga jeg klar beskjed om til oppdretter - hent henne nå, hun er tidlig. De hadde ikke planlagt blodprøve før på dag 10 eller 11, men fordi jeg insisterte på at hun var tidlig så ble det tatt blodprøve på dag 9. Da ble det veldig travel, for da prøvesvarene kom klokken 13:00 så var progesteron på 38. Det er såpass høyt at selv om de fikk til det de skulle så var hverken oppdretter eller samarbeidspartner særlig optimistisk med tanke på valper fordi det antagelig var for sent.
Skjebnen ville det annerledes - noen hadde skrekkelig mange egg, og valper ble det - 4 levde opp, 7 var det totale tallet, og med referanse til det jeg skrev tidligere oppi her med jentespermier og guttespermier - så var kjønnsfordelingen på totalen 5 hanner og 2 tisper :).

Hvorfor skriver jeg dette?

Jo, fordi jeg synes folk parer hundene sine så seint, og det gjelder overalt - og jeg lurer på hvorfor infoen om progesteron og paringstidspunkt varierer så veldig?

Det logiske er jo å pare så nære eggløsningstidspunktet som mulig, ikke når eggene er modne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hørt omvendt i mitt mijø, at folk parrer altfor tidlig og derfor får få valper/ingen valper. Men det du skriver her er jo veldig logisk :)
Jeg har også ofte hørt dette, "folk parrer for tidlig". Jeg tar blodprøve for å være sikker, men leser tispen (og Hannhunden hjemme) ganske greit, sist jeg tok blodprøve var jeg halvveis til Hannhunden (8timer kjøring) da NVH ringte og sa jeg måtte dra å parre samme dag :P Edit: hadde jeg skulle brukt en hannhund i nærheten hadde jeg nok ikke tatt blodprøve. Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...