Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulydig hund


Karianski
 Share

Recommended Posts

Jeg er 98% av tiden veldig fornøyd med hunden min. Hun er snill som et lam, kommer stort sett på innkalling, krangler ikke med andre hunder og er et morsomt vesen å gå tur med og trene med.

MEN.. Vi har to ting jeg syns er problematisk.

Når vi trener apportering har hun en tendens til å ikke komme tilbake til med med dummyen. Hun finner den, løper i min retning, men 1 meter fra meg skjærer hun unna og begynner å løpe i ring rundt meg og leke. Dette gjør hun stort sett kun i begynnelsen av treningsøkta. Jeg har nå begynt med å kun ha korte avstander i begynnelsen av økta slik at jeg bruker langline og kan dra henne inn når hun begynner å tulle. Så vi jobber med saken. Utover i økta fungerer det som regel kjempefint.

Noen som har andre tips? Jeg har prøvd å overse henne, men hun er utholdende og leker med dummyen i evigheter før hun kommer tilbake og innen hun kommer tilbake er jeg som regel skikkelig sur.

Det andre problemet vi har er at hun spiser det hun kommer over. Hun vet godt at det ikke er lov, så hvis hun er løs og kommer over mat spiser hun det hun kan. Nærmer jeg meg tar hun maten i munn og løper det hun kan i motsatt retning. Om det er matrester eller bæsj spiller ingen rolle. Alt går i grisen tydeligvis. Innkalling når hun holder på med dette funker ikke i det hele tatt. Hun titter opp, men vurderer at jeg er langt nok unna til at det ikke får noen konsekvenser og fortsetter med spisinga.

Noen som har noen triks og tips å komme med til meg? :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det hun plukker opp dummyen så løp i motsatt retning og ha en leke hun liker i handen. Evt bare dra frem leken og stå i ro og bytt mot dummyen, da vil du skape positivitet inne hos deg, og bytter ting mot ting. Da vil hun antagelig komme til deg heller enn og ikke ville. Det samme gjelder forsåvidt med mat, enten bytte/positiv forsterkning for og slippe/la være om du sier nei eller så må du ha på langline/line slik at du fysisk får stoppet henne om ikke verbalt hjelper. Men altså og få hunder til og slutte og spise snadder de kommer over når de er løse, det er vell omtrent umulig, men og lære de og lystre nei/slipp i hver enkelt situasjon går jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er ikke ulydig - den mangler trening :P Ang. avlevering av dummyen - har du en belønning som er god nok? Når man trener avleveringer er det kjempeviktig at hunden er villig til å jobbe for belønningen sin, belønningen må være bedre enn å løpe rundt og leke, som er ekstremt selvforsterkende. Mitt råd er derfor å finn en belønning hunden får stjerner i øynene av, og tren kun på helt kort avstand, gjerne innendørs, til hunden forstår at det er avleveringen som utløser belønningen. Du sier det som regel bedrer seg utover i treningsøkten, det får meg til å tenke at hunden din kanskje har litt mye ubrukt energi, og at det kan være lurt å varme opp med noe før du starter treningen slik at hunden får ut den værste overskuddsenergien.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett kjører jeg godbiter som belønning. For å få belønningen må hun avlevere i hånda, og det har hun mer eller mindre oppfattet så det går greit - de gangene hun kommer. Jeg skal prøve med ball neste gang vi trener og se om det hjelper.

Jeg tror hun svært sjeldent har ubrukt energi, for hun lever et aktivt liv. Ofte er hun med foreldrene mine i skogen i flere timer mens jeg er på jobb. I tillegg får hun som regel løpt litt fra seg før vi begynner å trene. Vi trener også relativt aktivt innenfor lydighet, så hun får bruke hodet også. Men for all del, hun er en flat med mye energi så det er vanskelig å slite henne ut ;-)

Når det gjelder det å løpe fra meg når hun spiser tror jeg det blir vanskelig å finne noe hun syns er ok å bytte med.

Takk for tips! Kom gjerne med fler. Vi sitter litt fast på dette om dagen og føler at jeg har prøvd det jeg kan, så tar i gledelig i mot flere tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å bytte tilbake dummyen? dvs lever den i hånda også kaster du den direkte så hun får hente den og leke litt med den - det fungerte greit for meg iallefall - leker ikke med dummyen inn til meg alikevel

Ellers kan kaninskinnsballer være fine å bytte med - nesten det eneste min synes er bedre enn dummyer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første som slo meg var - hvor gammel er denne hunden?
Minte meg om moroklumpen av en gnom jeg har som syntes det var hysterisk morsomt å plukke opp nr-skilt og løpe avgårde på agilitybanen under trening i verste tenåringsalder. Hun har gitt seg nå - selv om det av og til slår inn som overslagshandling. På forrige trening f.eks. hadde hun veldig lyst, men tok seg i det og tittet på nr-skiltene mens hun hoppet over hinderet. :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett kjører jeg godbiter som belønning. For å få belønningen må hun avlevere i hånda, og det har hun mer eller mindre oppfattet så det går greit - de gangene hun kommer. Jeg skal prøve med ball neste gang vi trener og se om det hjelper.

Jeg tror hun svært sjeldent har ubrukt energi, for hun lever et aktivt liv. Ofte er hun med foreldrene mine i skogen i flere timer mens jeg er på jobb. I tillegg får hun som regel løpt litt fra seg før vi begynner å trene. Vi trener også relativt aktivt innenfor lydighet, så hun får bruke hodet også. Men for all del, hun er en flat med mye energi så det er vanskelig å slite henne ut ;-)

Når det gjelder det å løpe fra meg når hun spiser tror jeg det blir vanskelig å finne noe hun syns er ok å bytte med.

Takk for tips! Kom gjerne med fler. Vi sitter litt fast på dette om dagen og føler at jeg har prøvd det jeg kan, så tar i gledelig i mot flere tips :)

Stikke av med dummyen:

Det gjelder å ha noe hun vil ha/gjøre belønningen bedre enn øvelsen, og da må du kanskje gå noen steg tilbake i treningen.

1) Tren på å bytte med to dummyer eller to leker. Noe som kan kastes, ha drakamp med og løpe rundt og bli jaget med er midt i blinken. Personlig foretrekker jeg at apporten er kun jobb, og heller bruke leker til belønningsdelen. Det gjør det lettere å få til god "arbeidsmoral" (gåseøyne, for hunden gjør jo dette fordi det er morsomt, ikke fordi den er lydig).

2) Istedet for å kjøre hele apport-øvelsen, del opp i mindre delmomenter. Fokuser på delmomenter som vil hjelpe deg med avlevering. Jeg ville startet nesten på nytt med å lære inn plukke fra hånden din, holde og slippe. Når disse tre er på plass så kan du begynne å øke avstanden, gradvis. Husk at det morsomme skal skje _etter_ avlevering av apport/dummy - da slipper du at hun stikker av med dummyen.

3) Både i forbindelse med punkt 1 og 2 kan du med fordel bruke "ja" eller "bra" idet hun slipper/bytter. Etterhvert kan dette ordet brukes for å få henne til å slippe/bytte. Dette ordet forteller henne at NÅ blir det gøy, og hun får mindre behov for å løpe avgårde med dummyen.

Mat:

Flat + mat = sant. Sånn er det bare, men hvis du er flink til å ha med gode godbiter på tur så kan du begynne å belønne henne for å finne mat/bæsj/osv på tur, og snu situasjonen til din fordel. Start med å gi godbiter i situasjonen NÅR hun er klar for det, dvs når hun kommer til å spise godbitene dine. Dersom hun løper unna med noe i munnen, kan du kaste noen godbiter i hennes retning og gå andre veien selv. Belønn når hun kommer etter, også dersom hun har det "ulovlige" i munnen. Etter noen ganger kommer hun til å forvente godbiter fra deg, og dette kan du bruke til din fordel. Belønn henne for å se opp på deg, følge etter, og til og med for å vise interesse for hestebæsj og det som verre er. Før eller siden vil hun sannsynligvis synes det er bedre med trening og godbiter (og lek) enn å løpe rundt og spise.

Jeg skal ikke garantere at dette kommer til å funke på grillrester og annen mat folk lar ligge igjen etter seg, men på hestemøkk og sånn har jeg troen :-)

Uansett hva du gjør - IKKE løp etter henne, med mindre du leker! Å løpe etter blir som å belønne henne for å leke "ærtabærta" :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første som slo meg var - hvor gammel er denne hunden?

Minte meg om moroklumpen av en gnom jeg har som syntes det var hysterisk morsomt å plukke opp nr-skilt og løpe avgårde på agilitybanen under trening i verste tenåringsalder. Hun har gitt seg nå - selv om det av og til slår inn som overslagshandling. På forrige trening f.eks. hadde hun veldig lyst, men tok seg i det og tittet på nr-skiltene mens hun hoppet over hinderet. :teehe:

Min gnom er straks 20 mnd. Hun begynte med dette i verste tenåringsalder (ca 15 mnd) og har fortsatt i mer eller mindre like stor grad siden.. Før dette leverte hun til meg, riktignok ikke i hånda, men hun kom til meg.

@Sheila : Tusen takk for gode råd!

Nå skal vi ut og trene litt! Tar med pipeball, godbiter og dummyer. Har ikke tenkt å gi opp med å få en premiering i bk i år...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt dette problemet med dummyene med min flat. Jeg gjorde ikke noe big deal ut av det, men fortsatte og belønne veldig bra de gangene hun kom rett inn og avleverte. Nå har hun rett og slett vokst det av seg.

Og det med skikkelig oppvarming hjelper også, start med å trene med at hun sitter ved deg og bare avleverer dummyene for eksempel, og litt søk etter godbiter pleier også å virke beroligende før trening :)

Min flat er 2,5 år nå, jeg tror hun vokste det av seg rundt 2 års alderen.

Det med å komme på innkalling selv om hun står å spiser er noe du bare må trene inn. Lag situasjoner der du legger frem mat på bakken og tren på innkalling med langline sånn at du kan stoppe henne dersom hun velger å spise maten i stedet. Etter hvert gjør du det gradvis vanskeligere med å "gjemme" noe mat som du vet hvor er når dere går forbi, men det blir som en overraskelse for henne. Masse belønning når hun kommer til deg i stedet for å ta maten :)

Lill-Iren

http://hundifokus.blogg.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...