Gå til innhold
Hundesonen.no

Alertness Storm Wizard aka Koios


Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Koios har enda ikke fått egen tråd her på sonen, det til tross for at han har blitt 6 mnd gammel. Hva kan jeg skrive om Koios? Jeg har aldri møtt en hund som er så matvrak som han, maten skal helst

Koios 11 uker gammel Koios 3 mnd gammel Koios nesten 5 mnd gammel Koios 6 mnd gammel Hodebilde 6 mnd gammel

Er vel på tide med nye bilder da? Han har jo blitt hele 7 mnd gammel nå. Han er til nå en hund jeg er veldig fornøyd med. Minion ser jo alltid like pen og elegant ut på alle bilder. Tror h

Skrevet

Takk. :ahappy::wub:

Han er en veldig gammeldags type collie utseendemessig, akkurat sånn som jeg liker de.

Og pelsmengden er veldig praktisk da den er nesten vedlikeholdsfri. :P

Takk. :wub: Det varmer et "mamma"hjerte å lese. :ahappy:

Jeg krysser fingre, tær og poter for at han holder seg fin lengst mulig. :ahappy:

*bli kvalmt stolt av skryt av gutten* :icon_redface::ahappy:

Han er uten tvil den vakreste collien jeg har sett :wub: :wub: Siden min egen :heart: døde i 1987,født i 1975.

Så ja,han ser ut som en collie :wub: skal se ut i mitt hode :D

Jeg håper du får beholde ham lenge,lenge på tross av bildene. Takk å lov så har ikke han peiling på dem!

  • Like 1
Skrevet

Collier er absolutt ikke min favoritt utseendemessig, men han her kunne lett omvendt meg! Så flott han er :D En slik collie kunne jeg tenkt meg.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Der ble jeg forelska :wub: Guri for et vakkert vesen. Krysser fingrene for at det tar lang tid før han selv finner ut at han er skjev, og at han lever lenge uten smerter :wub:

Er det lov å spørre hvordan røntgenbildene av ryggen/hofte/bekken ser ut? Ble litt nysgjerrig.

:wub:

Han er like søt inni som han er utpå. :D

Håper han aldri finner ut at han er skjev. :P

Selvsagt kan du få se røntgenbildene. :)

0001003A_Koios_hofte_1.jpg

0001006A.jpg

Kan legge ut CT bilder også hvis noen er interesserte. :P

Herregud, så vakker eg må også innrømme at jeg er en av dem som mener at langhårs-collie burde se slik ut Collie har aldri vært en rase jeg egentlig har sett for meg, men etter at jeg endte opp med å bo med en (hund til sambo-venninne) og møtt mange det siste året, må jeg innrømme at jeg liker dem bedre og bedre Men ikke de nervøse da selvsagt! Blir nok ikke noe collie på meg egentlig, men skulle jeg hatt en, skulle det vært korthår, eller langhåret kortis

Jeg tenke ihvetrfall ikke at han burde avlives pga diagnosene, for det mener jeg er noe opp til deg og fagkyndige folk! Og det høres jo bare bra ut så langt så jeg krysser alt jeg har for at Koios lever et ganske langt og godt liv trass i dem! Han virker jo bare utrolig herlig!

Skulle jeg hatt en collie igjen den dagen jeg ikke har Koios lenger, så skulle det vært enda en langhåret korthårscollie. :P

Koselig å lese. :ahappy:

Han er virkelig flott! :wub:

Det er så bra at han ikke er noe særlig smertepåvirket! Han kan kanskje få et langt liv han?

Takk. :wub:

Ortoped sa han hadde hatt en greyhound inne for maaange år siden med en lignende diagnose (altså litt skjev her og der, dog ikke like skjev som Koios), og den var nå 10 år gammel.

Så jeg lever i håpet om at han holder seg sånn som nå i maaaaange år fremover. :ahappy:

Selv om jeg er forberedt og klar over at han plutselig kan bli dårlig osv, så vi setter pris på all tid vi har sammen. :ahappy:

Fine bror Koios, han virker helt herlig!

Måten du beskriver ham,og viser bilder med høner får meg til å tenke på Onkel til Bones.

Det er godt å høre at han har det helt fint tiltross, han trenger jo ikke å vite at han er begrenset

Håper jeg får møtt ham om ikke lenge

Så koselig sammenligning da! :D

Vi får håpe at han aldri finner ut at han er begrenset. :P

Koios har lyst til å møte bror Tetris. :ahappy:

Han er uten tvil den vakreste collien jeg har sett :wub::wub: Siden min egen :heart: døde i 1987,født i 1975.

Så ja,han ser ut som en collie skal se ut i mitt hode

Jeg håper du får beholde ham lenge,lenge på tross av bildene. Takk å lov så har ikke han peiling på dem!

Takk. :wub:

Veldig gøy å lese at flere setter pris på den "gammeldagse" typen collie. :ahappy:

Jeg får gjemme bildene godt så Koios aldri får sett dem. :D

Guri så fin han er, og for et nydelig blikk Håper han får leve lenge, for det er ingen tvil om at han har glede av livet og livet glede av han :-)

:wub:

Han har livsglede som det holder, og er en rar skrue. :lol:

Aldri hatt/møtt en hund som Koios før.

Vi var hos veterinæren her om dagen med Minion (hjortehunden) og da tar jeg som regel alltid med Koios også for miljøtreningen sin del.

Veterinær har da sjekket over Minion og sitter på pc'en og skriver ned ting. Koios syns da han får for lite oppmerksomhet så han legger seg ned på rygg, på gulvet, vrir seg litt frem og tilbake og lager helt teite lyder (prating, ikke bjeffing. :P ). Litt drittunge tendenser! :lol:

  • Like 2
Guest Michellus
Skrevet

Jeg er så forelska i ansiktet hans :wub: Og generelt hele utseendet hans :wub: Han virker som en skikkelig kul fyr!

Skrevet

Han er skikkelig søt altså :wub: Så god med mennesker og dyr da :wub: Gratulerer med dagen! Krysser fingrene for at det blir mange flere smertefrie år i vente!

Så bra at oppdretter er så ærlig da :) Hun må ha hatt sin del uhell med dette kullet :/ Men utrolig bra at hun er så ærlig :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...