Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor sier han ikke i fra?


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Etter at hunden ble syk, har jeg hatt han på soverommet mitt når jeg er på jobb, for at han ikke skal løpe rundt i huset. Når jeg er hjemme, pleier han å si tydelig i fra når det kommer noen. Men, nå har jeg hatt folk som har låst seg inn i huset for å ordne noe flere dager mens jeg har vært på jobb, og de kan rapportere om at hunden er helt stille når de er der. Han sier heller ikke i fra når jeg selv kommer hjem, ikke før jeg åpner døra til rommet hvor han er, først da kommer han, og tar en dans. Jeg kan gå rundt i huset, fyre i ovnen og bråke, og han sier ingenting før jeg går inn til han. Han bjeffer ikke da heller, er bare veldig glad. Han kan ikke unngå å høre at noen låser seg inn, og er i huset, så jeg har lurt litt på hvorfor han ikke begynner å varsle, slik han ellers gjør når jeg er hjemme og noen kommer? Hvis jeg og han ligger i senga, og han hører noe utenfor rommet, da står han og hopper i senga, og bjeffer som bare det, så hvorfor gjør han det ikke når han er alene?

Guest Klematis
Skrevet

Men, han vet jo ikke hvem som setter nøkkelen på utsiden av låsen, og kommer inn ytterdøra når han sitter på soverommet alene. Det kan jo være hvem som helst.

Guest Gråtass
Skrevet

Men, han vet jo ikke hvem som setter nøkkelen på utsiden av låsen, og kommer inn ytterdøra når han sitter på soverommet alene. Det kan jo være hvem som helst.

Det hører hunden forskjell på.

Guest Klematis
Skrevet

Han sier jo ikke i fra uansett om det er jeg eller noen andre som kommer, derfor skjønner jeg meg ikke på han;) Så da er det vel kanskje det at han ikke har noen der som kan sjekke ut hva det er som kommer, slik som når jeg er hjemme. Det overrasket meg litt, trodde han var nokså på hugget uansett.

Skrevet

Eller fordi han ikke har noen og "passe på"?

Underskriver denne jeg. Om ingen er hjemme, eller gubben eller sønnen er hjemme, er det ikke noe vits å varsle. Men om jeg er hjemme, er det viktig å snakke om ting. Hun sier heller ingenting når jeg kommer hjem. Vi er liksom litt "partners in crime" :)

Om det er positivt eller negativt skal jeg ikke si noe om - annet enn at det til tider er fryktelig irriterende, men på andre plan er det veldig bra at hun har en så sterk tilknytning til meg :)

Skrevet

Hunden vi hadde før var ei skikkelig "kjeftesmelle", hun gneldret for den minste lille lyd så lenge det var noen hjemme og det kom folk, men når hun var alene og vi/andre kom hjem, så var det ikke en lyd av henne. Tenker det er fordi de ikke har noen å passe på og varsle til, at derfor holder de fred.

Guest lijenta
Skrevet

Men, han vet jo ikke hvem som setter nøkkelen på utsiden av låsen, og kommer inn ytterdøra når han sitter på soverommet alene. Det kan jo være hvem som helst.

Altså her blir avisbudet som kommer vaslet på. Vekkes hver dag kl 4, håper det snart går over det er ca 200 meter til posten. Hundene hører forskjell på om det er hr eller fru som kommer hjem hos naboen. Selv om naboene som bor tvers over tunet bytter på å kjøre de forskjellige bilene. Sønn blir ikke bjeffet til før han er inne i det rommet hunden er i og da bjeffes det av glede

Skrevet

Her brøles det så det rister i veggene når vi er hjemme og noen "fremmede" ringer på. Om ingen er hjemme er det alltid stille som i graven. Hundene trenger jo ikke å varsle til seg selv når de er alene.

Guest Klematis
Skrevet

Aha, så han har et slikt voldsomt behov for å fortelle meg at noen kommer, jeg hører jo det helt selv :cool:

Også alt dette bråket, bare for å fortelle meg at noen vil inn.

Jaja, men da kan jeg jo føle meg trygg på at jeg i hvertfall vil bli informert om noen prøver å bryte seg inn om natta.

Bare katten sitter og klorer på soveromsdøra, så hopper junior til fra sin liggende posisjon under dyna, og står å hopper og kjefter i senga så jeg nesten blir døv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...