Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke...?


Recommended Posts

Skrevet

Hva er alt dette et symptom på? Uansett trekker du nå inn en hel masse, og da blir diskusjonen veldig mye større. Som selvsagt kan være interessant i seg selv, men det blir kanskje litt utenfor trådens tema?

I tillegg synes jeg du nærmer deg bruk av stråmenn igjen. Det er ikke fordi "hunder ikke skal få være hunder" at vi her i tråden ikke er udelt negativ til kastrering av hund.

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes gode eksempler på at kastrering fungerer, og det finnes skrekkeksempler på at det ikke fungerer. Førstnevnte de definitivt en fordel for de som har problemer som er relatert til hormoner og

De fleste vellykkede kastreringer av hannhunder kommer når man tar det tidlig, dvs før atferd får befestet seg. På godt voksne? Not so much.. Noe bedring vil man nok se, men det er på ingen måte en mi

Virkelig?? Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hva er alt dette et symptom på? Uansett trekker du nå inn en hel masse, og da blir diskusjonen veldig mye større. Som selvsagt kan være interessant i seg selv, men det blir kanskje litt utenfor trådens tema?

I tillegg synes jeg du nærmer deg bruk av stråmenn igjen. Det er ikke fordi "hunder ikke skal få være hunder" at vi her i tråden ikke er udelt negativ til kastrering av hund.

Seriøst, stråmenn? Jeg argumenterte, kan du ikke prøve å finne motargumenter fremfor å komme med beskyldninger.

Skrevet

Men argumentene dine bærer preg av at du ilegger de du er uenig med meninger de ikke nødvendigvis har, som f.eks hvorfor de velger å kastrere. Ellers svarte du ikke på hva du mener det er et symptom på.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Skrevet

Er vel ingen her som er helt og fullstentig totalt i mot kastrering? Men kastrerng som quickfix, kastrering som rutineoperasjon før hunden i det heletatt får vist om den takler hormoner eller ikke, kastrering av hanhunder fordi man ikke liker hanhunder, kastrering av tisper fordi man ikke orker løpetid, kastrering av friske normale hunder, bare fordi. Det er det enn så lenge endel som er i mot.

  • Like 3
Skrevet

Men argumentene dine bærer preg av at du ilegger de du er uenig med meninger de ikke nødvendigvis har, som f.eks hvorfor de velger å kastrere. Ellers svarte du ikke på hva du mener det er et symptom på.

Jeg har kastrert et par hannhunder sjøl, jeg veit at det er flere grunner til å kastrere enn at det er "enkelt", men når folk argumenterer for rutinemessig kastrering - som har vært det jeg argumenterte i mot hele veien - så er det en av de symptomene på folk vil ha quickfixer i hundeholdet sitt, akkurat som at burbruk er det, samtidig som vi blir fjernere og fjernere fra hva hunder faktisk er - dyr. Rovdyr. Vi leser bok etter bok om hund, og allikevel er det en ganske stor og stadig voksende bransje, dette med hundeskoler, der vi lærer hundene våre å oppføre seg. At man får kjøpt råååsa dekken med prinsessekrone og pelskant på og påstår at hundene våre er barna våre, er et annet symptom på hvor langt unna vi er å se hundene våre for det de er - hunder. Folk overraskes over at hundene deres jager sau eller knerter fugl, folk tror at de blir blodtørstige og aggressive av å spise rått kjøtt, og vi leser bøker for å lære oss å dempe våre stressa hunder.

Å være hannhund er ikke et stressmoment. Å være tispe og ha løpetid, er ikke et stressmoment. Normale hunder tåler helt fint å være intakte tisper og hannhunder. Friske hunder tåler fint å være intakte tisper og hannhunder. Å kastrere for normal tispe- eller hannhundatferd er løsningen på et problem som sitter i hodene på eierne.

Skrevet

Problemet kommer når hunder blir utsatt for mer stimuli enn de er laget for å takle. Da snakker man ikke lenger om normal hannhundatferd, fordi hannhundene ikke lever under normale forhold. Litt på samme måte som når folk i byggefelt skaffer seg mange katter, det blir større kattetetthet enn hva som er naturlig for dem, noe som økes stress og aggresjon.

Så når vi tvinger hundene til å leve under forhold som er mer stressende for dem enn hva som ville vært naturlig, da er det også vårt ansvar å hjelpe de som ikke takler dette like greit som andre.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Skrevet

Problemet kommer når hunder blir utsatt for mer stimuli enn de er laget for å takle. Da snakker man ikke lenger om normal hannhundatferd, fordi hannhundene ikke lever under normale forhold. Litt på samme måte som når folk i byggefelt skaffer seg mange katter, det blir større kattetetthet enn hva som er naturlig for dem, noe som økes stress og aggresjon.

Så når vi tvinger hundene til å leve under forhold som er mer stressende for dem enn hva som ville vært naturlig, da er det også vårt ansvar å hjelpe de som ikke takler dette like greit som andre.

Hvis det er tilfelle, hvorfor klarer oppdrettere å ha tisper og hanner i samme hus uten at hannen blir et mentalt vrak av det, mens en vanlig familiehund ikke kan bo i et byggefelt med tisper rundt seg?

Skrevet

Fordi hunder og omstendigheter alltid er forskjellige. Finnes da familiehunder stødige som fjell og hunder hos oppdrettere som er stresset.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Skrevet

Fordi hunder og omstendigheter alltid er forskjellige. Finnes da familiehunder stødige som fjell og hunder hos oppdrettere som er stresset.

Ja, og når hunder er forskjellige, blir det ikke da en anelse tåpelig å behandle alle likt og hevde at alle hunder som ikke skal gå i avl bør kastreres fordi at det er stressende for de å ha kjønnsdrifter?

Skrevet

Det har jeg sagt hele tiden, at jeg ikke er for rutinemessig kastrering.

Hva diskuterer vi da? Både Raksha og jeg har presisert det flere ganger at vi diskuterer rutinemessig kastrering av hunder i tilfelle det blir problematisk. Jeg har også presisert at normal - normal - hannhund- eller tispeatferd ikke er problematferd.

Skrevet

Og jeg har presisert flere ganger at jeg ikke nødvendigvis støtter rutinemessig kastrering, så vet ikke jeg heller hva vi diskuterer.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Skrevet

Siden veterinærene er så opptatt av dyrevelferden her og anbefaler å kastrere, så regner jeg med at de gjør en innsats de også - for dyrevelferden, selvsagt - og setter ned prisen på disse operasjonene.

(Informativt.. 1/4 av alle tisper må fjerne livmor eller jur.. 90 % av alle hunder kastreres i statene.. 25 % mot 90 %.. Hmm.. Dyreeiernes meninger bør vektlegges kraftig.. Jeg regner med at det også kan overføres til andre typer sykdommer? Sånn at man ikke "må" kjøpe spesialfor fordi bikkja er løs i magen en dag? Bare for å ta et eksempel).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...