Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke...?


Recommended Posts

Skrevet

Hva er alt dette et symptom på? Uansett trekker du nå inn en hel masse, og da blir diskusjonen veldig mye større. Som selvsagt kan være interessant i seg selv, men det blir kanskje litt utenfor trådens tema?

I tillegg synes jeg du nærmer deg bruk av stråmenn igjen. Det er ikke fordi "hunder ikke skal få være hunder" at vi her i tråden ikke er udelt negativ til kastrering av hund.

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes gode eksempler på at kastrering fungerer, og det finnes skrekkeksempler på at det ikke fungerer. Førstnevnte de definitivt en fordel for de som har problemer som er relatert til hormoner og

De fleste vellykkede kastreringer av hannhunder kommer når man tar det tidlig, dvs før atferd får befestet seg. På godt voksne? Not so much.. Noe bedring vil man nok se, men det er på ingen måte en mi

Virkelig?? Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hva er alt dette et symptom på? Uansett trekker du nå inn en hel masse, og da blir diskusjonen veldig mye større. Som selvsagt kan være interessant i seg selv, men det blir kanskje litt utenfor trådens tema?

I tillegg synes jeg du nærmer deg bruk av stråmenn igjen. Det er ikke fordi "hunder ikke skal få være hunder" at vi her i tråden ikke er udelt negativ til kastrering av hund.

Seriøst, stråmenn? Jeg argumenterte, kan du ikke prøve å finne motargumenter fremfor å komme med beskyldninger.

Skrevet

Men argumentene dine bærer preg av at du ilegger de du er uenig med meninger de ikke nødvendigvis har, som f.eks hvorfor de velger å kastrere. Ellers svarte du ikke på hva du mener det er et symptom på.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Skrevet

Er vel ingen her som er helt og fullstentig totalt i mot kastrering? Men kastrerng som quickfix, kastrering som rutineoperasjon før hunden i det heletatt får vist om den takler hormoner eller ikke, kastrering av hanhunder fordi man ikke liker hanhunder, kastrering av tisper fordi man ikke orker løpetid, kastrering av friske normale hunder, bare fordi. Det er det enn så lenge endel som er i mot.

  • Like 3
Skrevet

Men argumentene dine bærer preg av at du ilegger de du er uenig med meninger de ikke nødvendigvis har, som f.eks hvorfor de velger å kastrere. Ellers svarte du ikke på hva du mener det er et symptom på.

Jeg har kastrert et par hannhunder sjøl, jeg veit at det er flere grunner til å kastrere enn at det er "enkelt", men når folk argumenterer for rutinemessig kastrering - som har vært det jeg argumenterte i mot hele veien - så er det en av de symptomene på folk vil ha quickfixer i hundeholdet sitt, akkurat som at burbruk er det, samtidig som vi blir fjernere og fjernere fra hva hunder faktisk er - dyr. Rovdyr. Vi leser bok etter bok om hund, og allikevel er det en ganske stor og stadig voksende bransje, dette med hundeskoler, der vi lærer hundene våre å oppføre seg. At man får kjøpt råååsa dekken med prinsessekrone og pelskant på og påstår at hundene våre er barna våre, er et annet symptom på hvor langt unna vi er å se hundene våre for det de er - hunder. Folk overraskes over at hundene deres jager sau eller knerter fugl, folk tror at de blir blodtørstige og aggressive av å spise rått kjøtt, og vi leser bøker for å lære oss å dempe våre stressa hunder.

Å være hannhund er ikke et stressmoment. Å være tispe og ha løpetid, er ikke et stressmoment. Normale hunder tåler helt fint å være intakte tisper og hannhunder. Friske hunder tåler fint å være intakte tisper og hannhunder. Å kastrere for normal tispe- eller hannhundatferd er løsningen på et problem som sitter i hodene på eierne.

Skrevet

Problemet kommer når hunder blir utsatt for mer stimuli enn de er laget for å takle. Da snakker man ikke lenger om normal hannhundatferd, fordi hannhundene ikke lever under normale forhold. Litt på samme måte som når folk i byggefelt skaffer seg mange katter, det blir større kattetetthet enn hva som er naturlig for dem, noe som økes stress og aggresjon.

Så når vi tvinger hundene til å leve under forhold som er mer stressende for dem enn hva som ville vært naturlig, da er det også vårt ansvar å hjelpe de som ikke takler dette like greit som andre.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Skrevet

Problemet kommer når hunder blir utsatt for mer stimuli enn de er laget for å takle. Da snakker man ikke lenger om normal hannhundatferd, fordi hannhundene ikke lever under normale forhold. Litt på samme måte som når folk i byggefelt skaffer seg mange katter, det blir større kattetetthet enn hva som er naturlig for dem, noe som økes stress og aggresjon.

Så når vi tvinger hundene til å leve under forhold som er mer stressende for dem enn hva som ville vært naturlig, da er det også vårt ansvar å hjelpe de som ikke takler dette like greit som andre.

Hvis det er tilfelle, hvorfor klarer oppdrettere å ha tisper og hanner i samme hus uten at hannen blir et mentalt vrak av det, mens en vanlig familiehund ikke kan bo i et byggefelt med tisper rundt seg?

Skrevet

Fordi hunder og omstendigheter alltid er forskjellige. Finnes da familiehunder stødige som fjell og hunder hos oppdrettere som er stresset.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Skrevet

Fordi hunder og omstendigheter alltid er forskjellige. Finnes da familiehunder stødige som fjell og hunder hos oppdrettere som er stresset.

Ja, og når hunder er forskjellige, blir det ikke da en anelse tåpelig å behandle alle likt og hevde at alle hunder som ikke skal gå i avl bør kastreres fordi at det er stressende for de å ha kjønnsdrifter?

Skrevet

Det har jeg sagt hele tiden, at jeg ikke er for rutinemessig kastrering.

Hva diskuterer vi da? Både Raksha og jeg har presisert det flere ganger at vi diskuterer rutinemessig kastrering av hunder i tilfelle det blir problematisk. Jeg har også presisert at normal - normal - hannhund- eller tispeatferd ikke er problematferd.

Skrevet

Og jeg har presisert flere ganger at jeg ikke nødvendigvis støtter rutinemessig kastrering, så vet ikke jeg heller hva vi diskuterer.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Skrevet

Siden veterinærene er så opptatt av dyrevelferden her og anbefaler å kastrere, så regner jeg med at de gjør en innsats de også - for dyrevelferden, selvsagt - og setter ned prisen på disse operasjonene.

(Informativt.. 1/4 av alle tisper må fjerne livmor eller jur.. 90 % av alle hunder kastreres i statene.. 25 % mot 90 %.. Hmm.. Dyreeiernes meninger bør vektlegges kraftig.. Jeg regner med at det også kan overføres til andre typer sykdommer? Sånn at man ikke "må" kjøpe spesialfor fordi bikkja er løs i magen en dag? Bare for å ta et eksempel).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...