Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som ikke liker lange gåturer eller i skogen


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg har kanskje verdens enkleste valp, men likevel er det et par ting ved han som irriterer meg litt til tider, bl.a. det at han sterkt misliker å gå lange turer eller gå i skogen. Fra han var veldig liten har vi gått en del turer, men han viser tydelig at han er mer fornøyd med en kort tur og ser heller litt sur ut på meg når vi går lenger enn "normalen" for tisseturer. Han elsker å være ute, det er ikke det, men da gjerne på samme område hvor han kan gå løs.

I juleferien var vi hjemme der det er skog i umiddelbar nærhet. Jeg tok han da mange ganger med ut på 1 times tur i skogen der han kunne gå løs, men han gadd verken utforske eller nyte skogen selv da han fikk gå løs. Holdt seg alltid maks 1 meter unna. Altså, jeg kan ikke klage på at han holder seg nærme meg (det er jo ganske fint), men jeg savner litt det at han kan utforske litt selv og ikke bare gjøre sitt fornørne for å så ville inn.

Men det er vel kanskje bare sånn han er? Eller vil det gå over? Han er nå 6 måneder gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker som jeanette at det kanskje kan hjelpe på og gjøre det litt mer spennende. Hunder og leke/løpe med eller kanskje du kan gjøre turen mer spennende? Hive litt ball ut i terrenget eller hiv ut et godbitsøk her og der, eller ta pauser underveis og gjør noe annet gøy :) Det er forskjell både på individer og raser, men det er ikke dermed sagt at det er umulig og påvirke det :) Og kanskje ikke nødvendig og overdrive og kjøre på med langtur hver dag om han ikke liker det, da blir nok tur generelt mer negativt enn positivt. Nå er det jo vinter så kan jo hende at litt kjølig vær har noe og si på lysten til og være ute også at han kanskje våkner litt mer til våren? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir kanskje upopulær nå... men jeg ville fått en veterinær til å vurdere luftveiene til hunden. Mops er en "flatnese-hunderase" som kan lide av mange problemer pga anatomien til luftveiene. Snuten kan være veldig trang (dvs at neseborene er trykket sammen), nede i svelget kan det være mye løshud som ligger og blokkerer for luftveien, tunge som er i vegen etc - alt gir totalt sett hunden nedsatt åndedrettskapasitet og derfor lavere aktivitetsnivå.

Ut fra siste bilde i denne posten: http://hundesonen.no/forum/topic/70345-imagine-that-absolute-entertainer/?p=1590434

(http://hundesonen.no/forum/uploads/monthly_11_2013/post-12405-0-46024900-1383396319_thumb.jpg) vil jeg som lekmann karakterisere hans nese som noe stram. Derfor kan det rett og slett være at hunden IKKE klarer å puste godt nok ved høyere kroppstemperaturer (pga fysisk aktivitet) og derfor blir "lat".

Merk at jeg skriver kan/kanskje etc. La en veterinær gjøre en vurdering på det, om du ønsker å følge det opp. Her kan du lese mer om sammenheng mellom stramme nesebor og hundens luftveier: http://pedigreedogsexposed.blogspot.se/2013/11/frenchies-breathtaking.html

**Red: manglet en rimelig åpenbar "ikke" i ei setning.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke til rasen din så det er vanskelig å si. Kanskje vil han bli mer nysgjerrig etterhvert. Men det ligger kanskje til rasen å være litt sedat og førernær?

Rasen er jo selvfølgelig kjent for å være sedat og førernær, og det er vel kanskje jeg som er bortskjemt med skogselskeren labradoren er.. :ahappy:

Hva med å finne noen hunder på samme str å gå tur med :) Kanskje han lærer og finner det mer spenennde med litt hjelp.

Ja, det skal vi prøve på :)

Tenker som jeanette at det kanskje kan hjelpe på og gjøre det litt mer spennende. Hunder og leke/løpe med eller kanskje du kan gjøre turen mer spennende? Hive litt ball ut i terrenget eller hiv ut et godbitsøk her og der, eller ta pauser underveis og gjør noe annet gøy :) Det er forskjell både på individer og raser, men det er ikke dermed sagt at det er umulig og påvirke det :) Og kanskje ikke nødvendig og overdrive og kjøre på med langtur hver dag om han ikke liker det, da blir nok tur generelt mer negativt enn positivt. Nå er det jo vinter så kan jo hende at litt kjølig vær har noe og si på lysten til og være ute også at han kanskje våkner litt mer til våren? :)

Takk for gode tips! Skal prøves ut :D

6 mnd og du har allerede gått mye tur?

Hva legger du i mye?

Har du fått sjekket kne- og albueledd?

Dette gjør deg irritert?

Er ikke unormalt at hunder vil holde seg i nærheten av eier

Når jeg sier mye tur mener jeg 1 time i skogen, kanskje 40-45 min rundtur der han kan stoppe og utforske så mye han vil (altså ikke trimtur). Nei, han har ikke fått sjekket kne- og albueledd, men det går ikke på det fysiske. På åpne sletter og parker kan han løpe i flere timer.

Det gjør meg kanskje ikke direkte irritert, men heller litt forundret over hvorfor han ikke vil løpe rundt fritt i skogen å snuse når han elsker å gjøre det i parker og i nærområdet.

Jeg blir kanskje upopulær nå... men jeg ville fått en veterinær til å vurdere luftveiene til hunden. Mops er en "flatnese-hunderase" som kan lide av mange problemer pga anatomien til luftveiene. Snuten kan være veldig trang (dvs at neseborene er trykket sammen), nede i svelget kan det være mye løshud som ligger og blokkerer for luftveien, tunge som er i vegen etc - alt gir totalt sett hunden nedsatt åndedrettskapasitet og derfor lavere aktivitetsnivå.

Ut fra siste bilde i denne posten: http://hundesonen.no/forum/topic/70345-imagine-that-absolute-entertainer/?p=1590434

(http://hundesonen.no/forum/uploads/monthly_11_2013/post-12405-0-46024900-1383396319_thumb.jpg) vil jeg som lekmann karakterisere hans nese som noe stram. Derfor kan det rett og slett være at hunden klarer å puste godt nok ved høyere kroppstemperaturer (pga fysisk aktivitet) og derfor blir "lat".

Merk at jeg skriver kan/kanskje etc. La en veterinær gjøre en vurdering på det, om du ønsker å følge det opp. Her kan du lese mer om sammenheng mellom stramme nesebor og hundens luftveier: http://pedigreedogsexposed.blogspot.se/2013/11/frenchies-breathtaking.html

Jeg ser poenget ditt og ser jo på bildet at han har noe stram nese, men bildet er heldigvis 2.5 måned gammelt og nesen er mindre stram samt at hudfolden over nesen har gått lenger bak så tror ikke det er pustevansker det skal gå på. Han blir jo sliten etter å ha løpt en stund, men klarer fint å løpe en god stund før han er sliten. Men vi skal til veterinær nå på 6 mnd. kontroll så kan ta det opp med veterinæren (regner nok med at hun kommenterer det om det er noe jeg bør uroe meg over).

Elendig bildekvalitet på siste, men ser du nøye på bildet så ser du at hudfolden over nesen er lengre bak og neseborene er mer åpne enn tidligere;

---------------------

Ludvig klarer fint å gå lange turer for alderen, men viser at han er mer fornøyd med kortere turer i nabolaget enn 1 time gåtur til stallen. Fysisk er det ikke noe problem, men det er vel kanskje at han syns ren turgåing er kjedelig og blir lei av å "underholde" seg selv med å snuse? Var vel i litt klagehumør når tråden ble laget, og vet jo at jeg er på det området bortskjemt med labradorer som eeeeelsker å løpe fritt mange timer i skogen og er veldig selvstendige der og da :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Er han kanskje litt usikker? Litt forsiktige hunder syns ofte det er greit å holde seg nær beina til muttern når man går langt hjemmenfra. De trenger ikke være redde for å bevege seg vekk, men det er en trygghet og litt enklere enn å fikse selv.

Ellers er det ikke helt på trynet det Kanger nevner om nesebor osv. Prøv å klipe lett over dine nesebor og pust. Det skal ikke så veldig mye klyping til før det kjennes som du ikke få luft i det hele tatt, selv om du fysisk får så du klarer deg. Om det bare er litt trangt, så kan det gi motivasjonen for å løpe på litt lengre turer en liten knekk. Når det føles tyngre, så gir det mindre motivasjon for å løpe, selv om han fysisk fint klarer å løpe.

Men jeg er helt enig i at en 6 mnd gammel unghund helt klart bør kunne løpe rundt å herje og kose seg på en timestur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han syns ikke bare det er litt skummelt på nye steder? Hvordan reagerer han om du "er med og utforsker" ? Eller setter deg ned og lar han surre rundt? Gobitsøk osv? Tipper at når hormonene setter inn så vil ikke det at han dilter i beina dine være et problem mer. :lol: Han er jo bare valpen enda. Men turfølge vil helt sikkert også hjelpe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...