Gå til innhold
Hundesonen.no

Frustrerte Heike...


MissHeike
 Share

Recommended Posts

Ja jeg er litt frustrert nå. Så må bare skrive ut litt følelser og tanker her.

Lille Keiron begynner å bli en stor gutt, og han har meninger om ting og tang. Det som er mest negativt nå er at han tilsynelatende nekter å lære å gå pent. Han veier mellom 14 og 16kg nå i en alder av 5mnd. Det er ganske tungt når såpass mange kg drar som besatt og jeg ser med skrekk å gru på ett år frem i tid, når han kanskje har plassert vekta ett sted i nærheten av 20kg, hva om jeg ikke greier å få han til å gå pent i bånd til da?

Jeg har veldig lyst å kunne sykle med han utover våren og sommeren, god aktivisering både for meg og for han, men jeg ser mørkt på det akkurat nå.

Han varsler og jeg får han ikke til å slutte, jeg har alltid på en serie, enten på netflix på data eller tven, om noen banker på på serien jeg har på, så varsler Keiron som besatt, samme når noen faktisk banker på døra vår. Av og til spretter han opp å varsler selv om det ikke var noen lyder der, dette forvirrer meg litt, jeg sjekker og sier til han: Hold nu fre på dæ, det e ingen der ute... Da ser han bare på meg og fortsetter med beinet eller leken sin.

Å trene er også slitsomt, jeg kan ikke lære han noe avansert, han blir ekstremt fort frustrert om han ikke skjønner hva jeg vil av han og jeg trapper ned til det han kan, men det er gørr kjedelig og totalt uinteressant for Keiron. Han er som prinsessen på erta den hunden der, hehe. Å trene noe hvor han må bevege, så blir han ivrig å glefser etter fingrene mine, jeg blir frustrert når han oppfører seg som en drittunge og må avslutte. I godis boksen er det god variasjon, han får aldri det samme flere ganger på rad, og jeg har begynt å gi mer av meg selv under trening, roser på forskjellige måter, både klapper og koser og klør og leker og masse masse ros hver gang han gjør rett. Men jeg har liksom bare greid å lære han å Sitt, ligg ned(holder på å lære inn ordet dekk også), snurre rundt og han kan bukke som ingen annen altså.

Når mye er negativt, må jeg jo fokusere ekstra på det gode. Selskapet han gir er jo absolutt verdt hans vekt i gull og mer til. Katten min er selskap på en helt annen måte, og han er på ingen måte glemt, men han er trygghet her hjemme. Keiron er trygghet som meg med Asperger hjertet mitt kan ta med meg ut og ting er så mye lettere enn før. Han er også helt enestående flink på innkalling, faktisk flinkere løs enn i bånd. Unntaket var når en nabo hadde kastet utgått kylling til kråkene som Keiron stjal. Den var frossen og jeg heiv den vekk når jeg omsider fikk han til å komme.

Han er jo så god, den gutten, jeg elsker han allerede så høyt og de framskritt vi har hatt er jeg så stolt over at det kan ikke beskrives, jeg tenker på dem når jeg ikke ser lys i tunnelen, de gir meg det siste pushet jeg trenger for å vite at vist f**n skal vi greie dette her, greide jeg å lære en selvstendig puberterts pyrenèer å gå pent i bånd, skal jeg greie det med en lett lært og førerorientert BC også! Vi må ta tiden til hjelp, men som jeg sa til mamma så blir man frustrert når man ikke har framgang.

Jeg vet av erfaring med Keiron at framskritt kommer fort og uventet som fra ingen stess :) Så jeg må bare være tålmodig og fortsette å prøve.

Nå ble jeg undelig tom her, jeg er sikker på at jeg hadde mer å skrive om, men jaja, godt å få ting ut når man er frustrert Keiron mamma :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje det kan være så enkelt som snakk om metoder her...? Det er ikke lett å vite hva man gjør rett og hva man gjør litt feil hvis man trener alene og på egenhånd :)

Du har jo en hund som har alle mulige odds for å klare dette. Men med tanke på alderen hans...legg til at han er begynt å komme i unghundalderen i tillegg, så blir de litt svimete og fort ukonsentrerte. Det er bare å fortsette og trene, og en vakker dag så løsner det.

Men hvor lenge trener du pr gang? En treningsrunde for en liten unghund bør ikke være særlig lenge, ikke på mer enn noen få minutter. Kanskje bare to minutter, så pause og lek, og så en ny runde senere på dagen, og en til og en til, men med lengre opphold i mellom. Fem minutters treningsrunde pr gang, og slutt mens du er på topp, altså ved et tilfelle der hunden fikk til det du ba om. Da avsluttes treningen med ros og godbit og hunden husker dette med iver og glede, og ser frem til neste runde. Ikke slutt når hunden ikke mestrer, for da avslutter du en trening med frustrasjon hos hunden (og deg). Og dette husker den jo til neste runde, og dermed har du kanskje et lite problem du ikke tenkte over etterhvert. At hunden forbinder treningen med frustrasjon,ikke glede over å lykkes.

Bare lurte på om du har gått noen kurs for hund? Enten med tidligere hunder eller Keiron selv? Dette kan av og til være nøkkelen som får det til å løsne. Du vet, få til små teknikker og metoder som fenger hunden, måter å taime belønningen perfekt på så han virkelig forstår hva du mener, osv. Dette er ting som ikke alltid kan være så lette å få til hjemme.

Hvis økonomien setter stopp for kurs for deg(de kan være dyre, her jeg bor er det 2000 kr for et kurs...!), så kan du jo prøve andre måter å få innspill fra erfarne hundetrenere på. Hva med å bruke mobilen til å stå og filme deg og hunden mens du holder på og trene inn noe? Disse videoene kan du legge ut på YouTube og så skriver du et innlegg her på Sonen der du linker til videoen, og så ber du om innspill og råd og tips fra folk som har sett metoden din i videoen. Det kan være lurt, for innspill fra andre kan være gull verdt :)

Personlig har jeg ikke gått noen kurs, rett og slett pga det var praktisk vanskelig (jeg har ikke førerkort) og dessuten de stive prisene på hundekurs heromkring. Jeg har lært opp hundene mine selv til det de trenger å vite, pluss noen få triks. Gikk veldig greit. Men skulle jeg konkurrert med hundene på noe vis, måtte jeg garantert tatt kurs. Men de har altså lært seg "alt de trenger å vite til husbruk og dagligliv" uten kurs :- )

En annen ting å tenke på er: er hunden din særlig glad i mat? Hvordan er han ved måltider? Spiser han opp maten sin hver gang, eller...? Noen hunder er rett og slett ikke så glade i mat. De belønnes derfor heller ikke optimalt av godbiter - spesielt hvis man ikke har funnet deres absolutte favoritt. Tørre godbiter...vel, de er og blir tørre. Hva med noe ferskt? En stekt kyllingfilet, kuttet opp i SMÅ terninger og så frosset ned, løst i en pose. Så tar du bare ut det du trenger og tiner det opp til en trenings-sesjon pr gang. Eller en grillpølse kuttet i små biter kanskje? Husk også å legge treningsrundene dine FØR hundens måltider. Prøver du å belønne en litt kresen hund rett etter at den har spist seg mett på et måltid, så er det forståelig at den ikke er så fysen på å jobbe for mat...?

Noen hunder belønnes også bedre med lek og litt "herjing". Mange som bruker dette som belønning for hunden under trening. Dette synes jeg personlig er svært vanskelig, da jeg synes hunden lett blir ukonsentrert og girer seg veldig opp i stedet for å følge med. Vanskelig å få tilbake konsentrasjonen etterpå, liksom. Men mine to shetland sheepdogs er så sinnsykt glade i mat, at de godtar greit tørrfôrkuler og slikt som belønning. Det eneste er at jeg måtte "up the ante" (høyne verdien på belønningen) når det gjaldt innkalling ute, når de går løse. Da måtte jeg ha en VELDIG god godbit i lomma hvis hannhunden skulle gidde og høre på meg når han oppdaget en annen hund foran oss på turveien, fordi belønningen han fikk ved å storme bort og hilse på denne andre hunden var mye større enn en lusen tørrfôrkule.. :-) Det løste seg ved at jeg kjøpte noen nye typer godbiter, kjeks med andekjøtt i eller små biter jeg brekker opp av tørket kyllingnakke. Mine hunder liker ikke lever, så godbiter med lever i er ikke særlig populære, merkelig nok (de er aldri kresne ellers). Men dette viser bare at du må finne den optimale belønningsgodbiten til akkurat din hund. Det andre hunder liker betyr ikke nødvendigvis at din hund liker det samme aller best. Men som nevnt; fersk mat, ikke tørr, pleier ofte å gjøre susen. Prøv det om du ikke allerede har forsøkt. Kyllingkjøtt pleier å være en slager hos veldig mange hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo en hund i en viss alder som kommer til og ha sine perioder fremover. Akkurat det kan du dessverre ikke gjøre så mye med annet enn og holde motet oppe og finne deg i det.

Men sånn ellers mtp frustrasjon osv så tenker jeg at det kanskje går like mye på komunikasjon dere imellom. Har du vært på kurs eller noe? Jeg ville tatt enten et kurs, et par privattimer eller bare fått noen som er flinke til og observere dere litt når dere trener og som kan fortelle deg hva de ser og hva de evt ville gjort annerledes. Det er gull, det er utrolig lett og kjøre seg fast i et destruktivt, frustrerende og ensporet mønster om man trener alene og har litt begrenset vokabular ifht både tips og triks og metodevalg, og like viktig som metodevalg er jo din utstråling. Kanskje gjør du noe helt ubevist som girer han opp for mye, eller som frustrerer han. Eller kanskje er han inne i en periode akkurat nå hvor trening bør holdes helt basic til han er litt klarere i toppen igjen.

Ang trekking så tar det gjerne tid, og det vil komme perioder med fluer i hodet hvor alt som er lært blir glemt, men de om man ikke gir seg så lærer de da noe fordi, og når fluene legger seg så har man plutselig en velloppdragen, ballansert og perfekt hund. I mellomtiden så har du jo hjelpemidler om det skulle bli vanskelig for deg, grime, gå pent sele (ikke den som kliper, men den med feste i front) , sykkel er jo fint, kjøp springer og la han trekke litt da vel? På sykkel har du jo bremser :)

Ellers så må du bare fortsette, vær tålmodig, hold deg til en teknikk(bytter du ofte vil du garantert ikke ha stor fremgang), er det i perioder slitsomt og gå tur pga problemer og manglende motivasjon så vær litt kreativ og finn på ting som kan gi både deg og bikkja en liten pause og noe som er enkelt for begge slik at dere får kost dere litt og ikke bare stresser. Mer mentaltrening(spor/feltsøk/godbitsøk osv), langline, løsslipp på egnet plass, hiv på en lett kjetting eller noe etterhvert, og bruk feks halsbånd når du orker og vil trene gå pent (evt i kombinasjon med grime), og bruk sele etc når du ikke orker og gjøre 100% innsats i båndtreningen. Da ødelegger du ikke noe og gir deg selv og hunden noen frimuligheter innimellom så dere kan samle krefter og pågangsmot :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...