Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja jeg er litt frustrert nå. Så må bare skrive ut litt følelser og tanker her.

Lille Keiron begynner å bli en stor gutt, og han har meninger om ting og tang. Det som er mest negativt nå er at han tilsynelatende nekter å lære å gå pent. Han veier mellom 14 og 16kg nå i en alder av 5mnd. Det er ganske tungt når såpass mange kg drar som besatt og jeg ser med skrekk å gru på ett år frem i tid, når han kanskje har plassert vekta ett sted i nærheten av 20kg, hva om jeg ikke greier å få han til å gå pent i bånd til da?

Jeg har veldig lyst å kunne sykle med han utover våren og sommeren, god aktivisering både for meg og for han, men jeg ser mørkt på det akkurat nå.

Han varsler og jeg får han ikke til å slutte, jeg har alltid på en serie, enten på netflix på data eller tven, om noen banker på på serien jeg har på, så varsler Keiron som besatt, samme når noen faktisk banker på døra vår. Av og til spretter han opp å varsler selv om det ikke var noen lyder der, dette forvirrer meg litt, jeg sjekker og sier til han: Hold nu fre på dæ, det e ingen der ute... Da ser han bare på meg og fortsetter med beinet eller leken sin.

Å trene er også slitsomt, jeg kan ikke lære han noe avansert, han blir ekstremt fort frustrert om han ikke skjønner hva jeg vil av han og jeg trapper ned til det han kan, men det er gørr kjedelig og totalt uinteressant for Keiron. Han er som prinsessen på erta den hunden der, hehe. Å trene noe hvor han må bevege, så blir han ivrig å glefser etter fingrene mine, jeg blir frustrert når han oppfører seg som en drittunge og må avslutte. I godis boksen er det god variasjon, han får aldri det samme flere ganger på rad, og jeg har begynt å gi mer av meg selv under trening, roser på forskjellige måter, både klapper og koser og klør og leker og masse masse ros hver gang han gjør rett. Men jeg har liksom bare greid å lære han å Sitt, ligg ned(holder på å lære inn ordet dekk også), snurre rundt og han kan bukke som ingen annen altså.

Når mye er negativt, må jeg jo fokusere ekstra på det gode. Selskapet han gir er jo absolutt verdt hans vekt i gull og mer til. Katten min er selskap på en helt annen måte, og han er på ingen måte glemt, men han er trygghet her hjemme. Keiron er trygghet som meg med Asperger hjertet mitt kan ta med meg ut og ting er så mye lettere enn før. Han er også helt enestående flink på innkalling, faktisk flinkere løs enn i bånd. Unntaket var når en nabo hadde kastet utgått kylling til kråkene som Keiron stjal. Den var frossen og jeg heiv den vekk når jeg omsider fikk han til å komme.

Han er jo så god, den gutten, jeg elsker han allerede så høyt og de framskritt vi har hatt er jeg så stolt over at det kan ikke beskrives, jeg tenker på dem når jeg ikke ser lys i tunnelen, de gir meg det siste pushet jeg trenger for å vite at vist f**n skal vi greie dette her, greide jeg å lære en selvstendig puberterts pyrenèer å gå pent i bånd, skal jeg greie det med en lett lært og førerorientert BC også! Vi må ta tiden til hjelp, men som jeg sa til mamma så blir man frustrert når man ikke har framgang.

Jeg vet av erfaring med Keiron at framskritt kommer fort og uventet som fra ingen stess :) Så jeg må bare være tålmodig og fortsette å prøve.

Nå ble jeg undelig tom her, jeg er sikker på at jeg hadde mer å skrive om, men jaja, godt å få ting ut når man er frustrert Keiron mamma :P

Skrevet

Jeg tror kanskje det kan være så enkelt som snakk om metoder her...? Det er ikke lett å vite hva man gjør rett og hva man gjør litt feil hvis man trener alene og på egenhånd :)

Du har jo en hund som har alle mulige odds for å klare dette. Men med tanke på alderen hans...legg til at han er begynt å komme i unghundalderen i tillegg, så blir de litt svimete og fort ukonsentrerte. Det er bare å fortsette og trene, og en vakker dag så løsner det.

Men hvor lenge trener du pr gang? En treningsrunde for en liten unghund bør ikke være særlig lenge, ikke på mer enn noen få minutter. Kanskje bare to minutter, så pause og lek, og så en ny runde senere på dagen, og en til og en til, men med lengre opphold i mellom. Fem minutters treningsrunde pr gang, og slutt mens du er på topp, altså ved et tilfelle der hunden fikk til det du ba om. Da avsluttes treningen med ros og godbit og hunden husker dette med iver og glede, og ser frem til neste runde. Ikke slutt når hunden ikke mestrer, for da avslutter du en trening med frustrasjon hos hunden (og deg). Og dette husker den jo til neste runde, og dermed har du kanskje et lite problem du ikke tenkte over etterhvert. At hunden forbinder treningen med frustrasjon,ikke glede over å lykkes.

Bare lurte på om du har gått noen kurs for hund? Enten med tidligere hunder eller Keiron selv? Dette kan av og til være nøkkelen som får det til å løsne. Du vet, få til små teknikker og metoder som fenger hunden, måter å taime belønningen perfekt på så han virkelig forstår hva du mener, osv. Dette er ting som ikke alltid kan være så lette å få til hjemme.

Hvis økonomien setter stopp for kurs for deg(de kan være dyre, her jeg bor er det 2000 kr for et kurs...!), så kan du jo prøve andre måter å få innspill fra erfarne hundetrenere på. Hva med å bruke mobilen til å stå og filme deg og hunden mens du holder på og trene inn noe? Disse videoene kan du legge ut på YouTube og så skriver du et innlegg her på Sonen der du linker til videoen, og så ber du om innspill og råd og tips fra folk som har sett metoden din i videoen. Det kan være lurt, for innspill fra andre kan være gull verdt :)

Personlig har jeg ikke gått noen kurs, rett og slett pga det var praktisk vanskelig (jeg har ikke førerkort) og dessuten de stive prisene på hundekurs heromkring. Jeg har lært opp hundene mine selv til det de trenger å vite, pluss noen få triks. Gikk veldig greit. Men skulle jeg konkurrert med hundene på noe vis, måtte jeg garantert tatt kurs. Men de har altså lært seg "alt de trenger å vite til husbruk og dagligliv" uten kurs :- )

En annen ting å tenke på er: er hunden din særlig glad i mat? Hvordan er han ved måltider? Spiser han opp maten sin hver gang, eller...? Noen hunder er rett og slett ikke så glade i mat. De belønnes derfor heller ikke optimalt av godbiter - spesielt hvis man ikke har funnet deres absolutte favoritt. Tørre godbiter...vel, de er og blir tørre. Hva med noe ferskt? En stekt kyllingfilet, kuttet opp i SMÅ terninger og så frosset ned, løst i en pose. Så tar du bare ut det du trenger og tiner det opp til en trenings-sesjon pr gang. Eller en grillpølse kuttet i små biter kanskje? Husk også å legge treningsrundene dine FØR hundens måltider. Prøver du å belønne en litt kresen hund rett etter at den har spist seg mett på et måltid, så er det forståelig at den ikke er så fysen på å jobbe for mat...?

Noen hunder belønnes også bedre med lek og litt "herjing". Mange som bruker dette som belønning for hunden under trening. Dette synes jeg personlig er svært vanskelig, da jeg synes hunden lett blir ukonsentrert og girer seg veldig opp i stedet for å følge med. Vanskelig å få tilbake konsentrasjonen etterpå, liksom. Men mine to shetland sheepdogs er så sinnsykt glade i mat, at de godtar greit tørrfôrkuler og slikt som belønning. Det eneste er at jeg måtte "up the ante" (høyne verdien på belønningen) når det gjaldt innkalling ute, når de går løse. Da måtte jeg ha en VELDIG god godbit i lomma hvis hannhunden skulle gidde og høre på meg når han oppdaget en annen hund foran oss på turveien, fordi belønningen han fikk ved å storme bort og hilse på denne andre hunden var mye større enn en lusen tørrfôrkule.. :-) Det løste seg ved at jeg kjøpte noen nye typer godbiter, kjeks med andekjøtt i eller små biter jeg brekker opp av tørket kyllingnakke. Mine hunder liker ikke lever, så godbiter med lever i er ikke særlig populære, merkelig nok (de er aldri kresne ellers). Men dette viser bare at du må finne den optimale belønningsgodbiten til akkurat din hund. Det andre hunder liker betyr ikke nødvendigvis at din hund liker det samme aller best. Men som nevnt; fersk mat, ikke tørr, pleier ofte å gjøre susen. Prøv det om du ikke allerede har forsøkt. Kyllingkjøtt pleier å være en slager hos veldig mange hunder.

Skrevet

Du har jo en hund i en viss alder som kommer til og ha sine perioder fremover. Akkurat det kan du dessverre ikke gjøre så mye med annet enn og holde motet oppe og finne deg i det.

Men sånn ellers mtp frustrasjon osv så tenker jeg at det kanskje går like mye på komunikasjon dere imellom. Har du vært på kurs eller noe? Jeg ville tatt enten et kurs, et par privattimer eller bare fått noen som er flinke til og observere dere litt når dere trener og som kan fortelle deg hva de ser og hva de evt ville gjort annerledes. Det er gull, det er utrolig lett og kjøre seg fast i et destruktivt, frustrerende og ensporet mønster om man trener alene og har litt begrenset vokabular ifht både tips og triks og metodevalg, og like viktig som metodevalg er jo din utstråling. Kanskje gjør du noe helt ubevist som girer han opp for mye, eller som frustrerer han. Eller kanskje er han inne i en periode akkurat nå hvor trening bør holdes helt basic til han er litt klarere i toppen igjen.

Ang trekking så tar det gjerne tid, og det vil komme perioder med fluer i hodet hvor alt som er lært blir glemt, men de om man ikke gir seg så lærer de da noe fordi, og når fluene legger seg så har man plutselig en velloppdragen, ballansert og perfekt hund. I mellomtiden så har du jo hjelpemidler om det skulle bli vanskelig for deg, grime, gå pent sele (ikke den som kliper, men den med feste i front) , sykkel er jo fint, kjøp springer og la han trekke litt da vel? På sykkel har du jo bremser :)

Ellers så må du bare fortsette, vær tålmodig, hold deg til en teknikk(bytter du ofte vil du garantert ikke ha stor fremgang), er det i perioder slitsomt og gå tur pga problemer og manglende motivasjon så vær litt kreativ og finn på ting som kan gi både deg og bikkja en liten pause og noe som er enkelt for begge slik at dere får kost dere litt og ikke bare stresser. Mer mentaltrening(spor/feltsøk/godbitsøk osv), langline, løsslipp på egnet plass, hiv på en lett kjetting eller noe etterhvert, og bruk feks halsbånd når du orker og vil trene gå pent (evt i kombinasjon med grime), og bruk sele etc når du ikke orker og gjøre 100% innsats i båndtreningen. Da ødelegger du ikke noe og gir deg selv og hunden noen frimuligheter innimellom så dere kan samle krefter og pågangsmot :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...