Gå til innhold
Hundesonen.no

Australsk kelpie og bjeffing


Sheila
 Share

Recommended Posts

Dere med australsk kelpie; hvor mye bjeffer de, i hvilke situasjoner bjeffer de og hvor lav er terskelen for å bjeffe?

Jeg forstår at dette varierer fra individ til individ, men jeg vil gjerne høre deres erfaringer for å danne meg et bilde av hva som kan forventes :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når min blir glad og opprømt, når det kommer noen og når hun blir høy på seg selv utendørs.
Hun er glad i sin egen stemme. Det er lov til å varsle at det kommer noen, men ikke ta helt av. Og siden hun har lett for det, så begrenser jeg det så mye jeg kan. Hals blir ikke noe problem på henne tror jeg uansett :ahappy:

Men jeg må tone henne ned når hun glemmer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan kun snakke om min egen og erfaringen med han og oppdretters hunder :-)

Min kelpie bjeffer så å si aldri, høy terskel der. Han vokter dog, da spesielt bil. men det er kun ved vokting han bjeffer og det er ikke ofte jeg får høre stemmen hans. Jeg har snakket med eiere av kullsøsken av min hund og de sier det samme.

Oppdretters hunder har også lite lyd :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har høy terskel for bjeffing. Merker det spesielt siden jeg har en hund til av annen rase, som er mye mer vokal.

Kan bjeffe hvis jeg utfordrer han litt i leken da, så innlæring av hals skal ikke bli noe problem - selv om det virket sånn på kurs en gang da vi holdt på en hel økt uten å få frem noe! :lol:

Veldig deilig at han er sånn syntes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så nettopp en video av en kelpie som gikk agility og der var det mye bjeffing, og da ble jeg litt betenkt ;-) Fikk betryggende svar her da :D

Hehe ;-) Jeg kjente en hund selv (annen rase) som aldri bjeffet... voktet ikke en gang!! men på agilitybanen bjeffet og hyyylte hunden seg gjennom hele banen :-)

Samme med min venninnes hund. Hun bjeffer aldri, men eieren må jobbe mye med henne når hun trener agility for da skyter hun opp i stress og glede og kan glatt bli en hund som bjeffer seg gjennom en bane. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene jeg har, Strider, bjeffer når naboens katt sitter utenfor stuevinduet og vasker seg i skrittet, når det kommer fremmede og banker på døra, når det flytter inn fremmede hunder nede i gata som bjeffer (han slutter ganske fort å bjeffe når de bjeffer da, da er de bare en del av normalt lydbilde liksom), når han skal jage fugler fra fuglebrettet og når gubben eller jeg kommer hjem, og av og til når han leker for seg selv med pinne. Jeg har ikke klart å lære han hals uansett hvor mye jeg trekker han opp, enda så intens han blir i den situasjonen er han stille som graven (unntatt RRRRRR-lyden da, lekeknurringen når vi har det skikkelig moro)

Lille Shy varsler hvis Strider, dvs hun uler, bjeffer ikke. Ellers så bjeffer hun på Strider når hun synes han er for masete (hun kalles av og til for Tante Sofie, ellers Little Black Devil).

Så oppsummert, synes ikke det er så mye lyd i dem jeg. Tror aldri jeg har sett noen kelpie bjeffe i agility jeg.. men så ser jeg ikke så fryktelig mye på agility-filmer heller da - men har jo sett mange hunder bjeffe som crazy når de løper..

edit:en liten omformulering

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Harly bjeffer ved herjing/lek utendørs, veldig høye forventninger, når noen kommer hjem fra jobb/skole og på ringerklokken. På de to sistnevnte er det nok hovedsakelig forventingene som slår inn, mennesker er ganske fantastisk rett og slett :P

Dette er nok ganske så styrbart men det plager meg ikke, ergo har jeg ikke gjort noe med det.

Når vi trener/konkurrerer agility (eller andre ting) har han ingen lyd. Men om det hadde vært lyd så hadde jeg slått ned på det. Jobb er jobb, og fritid er fritid :)

Lykke er en hund med "mye å si". Hun bjeffer ikke mye, men har mange lyder av forskjellig slag. Hun er en dame med bein i nesen (det motsatte av Harly) og vil gjerne ha siste ord. Hun har også litt vokt og gir beskjed om noen er så frekk at de går i "gaten vår". Samtidig går halen som en hjulvisp :P

Ehh ja, også "skriker" hun! Full tenning om beina ikke løper så fort som andres bein i skauen. Hun er heldigvis lett å bryte av :icon_redface:

Endret av *mokken*
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare akkurat _nå_ jeg ser på agilityfilmer også :-) Og stressbjeffing og nibjeffing på ting/folk/dyr tåler jeg veldig dårlig, men et bjeff her og bjeff der går helt fint.

Lite lyd var en av mine kriterier når jeg valgte rase sist nå ;-) Min kelpie er bare 11 mnd, jeg brukte laaaang tid på å velge rase. Jeg liker ikke bjeffing eller lyd generelt, og foreløbig er jeg veldig fornøyd med det jeg har fått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg så nettopp en video av en kelpie som gikk agility og der var det mye bjeffing, og da ble jeg litt betenkt ;-) Fikk betryggende svar her da :D

De aller fleste hunder med litt fart og guts i seg bjeffer i agility. Det er et voldsomt stress i de fleste (konkurranse)agilityhunder på banen, og om du ikke jobber mye med å unngå det, så får du med veldig stor sannsynlighet lyd. Det henger mer sammen med sporten og treningsmetodene som brukes enn rasen :)

Men dere, flere sier kelpiene deres bjeffer i vokting. Er det mye vokting på rasen? Jeg har trodd det er ganske lite vokting og sånt på den (all lyd ved døra er jo ikke vokting), og sett på det som et pluss ved rasen, men da tror jeg den fikk et minus til i boka mi :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder vokter ikke i det hele tatt, de varsler. De voktertilfellene jeg har hørt (og det er 2..) om dreier seg stortsett om bil (bilen er visst det mest dyrbare i en kelpies liv..!), så det er lite vokting i rasen. Rasen skal ikke ha (mye) vokting heller, det er ikke deres funksjon.

edit: jeg ser at det er kun en her som nevner vokting, de andre snakker jo om varsling og gledesutbrudd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste hunder med litt fart og guts i seg bjeffer i agility. Det er et voldsomt stress i de fleste (konkurranse)agilityhunder på banen, og om du ikke jobber mye med å unngå det, så får du med veldig stor sannsynlighet lyd. Det henger mer sammen med sporten og treningsmetodene som brukes enn rasen :)

Men dere, flere sier kelpiene deres bjeffer i vokting. Er det mye vokting på rasen? Jeg har trodd det er ganske lite vokting og sånt på den (all lyd ved døra er jo ikke vokting), og sett på det som et pluss ved rasen, men da tror jeg den fikk et minus til i boka mi :P

De fleste bordere holder kjæft er min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste bordere holder kjæft er min erfaring.

ehh... haha :P unnskyld altså men etter noen år på agility trening så er det ganske mye bråk ved en agility trening av hunder som er så giret at de ikke klarer å puste og skriker. Mange holder kjeft når de begynner men er mye lyd under løp også.

Min egen BC inkludert her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ehh... haha :P unnskyld altså men etter noen år på agility trening så er det ganske mye bråk ved en agility trening av hunder som er så giret at de ikke klarer å puste og skriker. Mange holder kjeft når de begynner men er mye lyd under løp også.

Min egen BC inkludert her :P

Synes som regel bc holder kjeft under løp jeg. :) Sheltiene derimot og belgerne derimot :P Edit: Min kan faktisk lage lyd under LP trening da han kan hause seg opp til de grader, men sier ikkeno når han går agility, med mindre det blir mye roping han ikke skjønner noe av fra min side, men det tar jeg på min kappe. På sidelinjen derimot...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere, flere sier kelpiene deres bjeffer i vokting. Er det mye vokting på rasen? Jeg har trodd det er ganske lite vokting og sånt på den (all lyd ved døra er jo ikke vokting), og sett på det som et pluss ved rasen, men da tror jeg den fikk et minus til i boka mi :P

Nei, nei, nei! Stryk det minuset med en eneste gang! Det er ikke vokting på kelpiene :-) Litt bjeffing ved døra skyldes bare glede over å få besøk, og den gleden kan visstnok være litt for mye av det gode (hvordan det nå er mulig :o) )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...