Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilse rolig på andre


Guest bikkje1
 Share

Recommended Posts

Guest bikkje1

Simba blir helt vill når vi får besøk, og han vet nesten ikke hvor han skal gjøre av seg. Han hopper opp, slikker i ansiktet, og kan komme med små gledesboffs.

Problemet er at han stopper ikke der. Han følger etter besøkende til f.eks. soffaen, og blir stående med propellhale og "se på meg, hils på meg! pliis" - ansikt, og det er utrolig masende.

Problem nr. 2 er at vi er fire stykker i familien, hvor minst to av de syns det er suuper koselig at han hopper og spretter og viser at han er kjempeglad for at de kommer. Jeg skjønner jo det, jeg syns det er kjempekoselig selv, men jeg skjønner også at det kan bli for mye for besøkende.

Jeg har jo hørt om det å be besøkende gå ut av døren igjen hvis vofsen hopper opp på dem, men det er ganske uaktuelt her, hvis dere skjønner. "Kan dere gå ut litt? Vi driver å trener bikkja.. ". :icon_confused:

Ogg: Simba har begynt å hoppe opp/gå bort til folk vi treffer på tur osv. Før gjorde han aldri det, og han kunne gå løs selv om det var kø ute på turveiene. Men i det siste har jeg lagt merke til at han ofte går bort, snuser, og i verste fall hopper opp på fremmede vi møter. Han er jo bare snill mot alle han møter, men jeg syns ikke han skal gjøre det uansett. :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke la ham hilse på besøkende i det hele tatt. Ta ham i bånd når det kommer folk, ta ham med bort til plassen sin, og sitt der og roe ham ned. Han trenger ikke nødvendigvis å få hilse når han har roet seg ned heller (jeg har opplevd at forventningen til at han faktisk får hilse gjør at det tar lenger tid å roe ned). Etterhvert kan han lære å gå og legge seg og bli liggende når det kommer besøk (eller dere ellers har behov for det).

Det hjelper såklart om alle i huset samarbeider og fokuserer på at han ikke får lov til å hoppe når han hilser når dere kommer hjem også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Ikke la ham hilse på besøkende i det hele tatt. Ta ham i bånd når det kommer folk, ta ham med bort til plassen sin, og sitt der og roe ham ned. Han trenger ikke nødvendigvis å få hilse når han har roet seg ned heller (jeg har opplevd at forventningen til at han faktisk får hilse gjør at det tar lenger tid å roe ned). Etterhvert kan han lære å gå og legge seg og bli liggende når det kommer besøk (eller dere ellers har behov for det).

Det hjelper såklart om alle i huset samarbeider og fokuserer på at han ikke får lov til å hoppe når han hilser når dere kommer hjem også.

Problemet med å ta han i bånd er at han bare står å hyler/bjeffer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt en periode her nå med Melvin hvor han var ekstremt gira når det kom besøk. Vi sa rett og slett ifra til alle som skulle komme til oss før de kom "Ignorer hunden når dere kommer inn døra og ikke hils før vi sier det er ok."

Melvin tok tegninga utrolig fort når han var luft for gjestene våre frem til han roa seg, det tok ikke mange besøkene før han oppførte seg pent. I starten kan det hende besøket ikke kan gi han noe oppmerksomhet i det hele tatt, de må bare gjøre seg grusomt kjedelige. Det er jo forventning han har, forventning til at disse dritkule sjeldne menneskene skal snakke til han med pipestemme og kosemose ;)

Man må rett og slett få gjestene med seg på laget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Også når du er hos ham? Isåfall, ta ham med på et annet rom. Eller kanskje rett og slett ut av huset, ut i hagen og snuse litt?

Jupp. Vi har ikke hage, så det kan blir problematisk..

Vi har hatt en periode her nå med Melvin hvor han var ekstremt gira når det kom besøk. Vi sa rett og slett ifra til alle som skulle komme til oss før de kom "Ignorer hunden når dere kommer inn døra og ikke hils før vi sier det er ok."

Melvin tok tegninga utrolig fort når han var luft for gjestene våre frem til han roa seg, det tok ikke mange besøkene før han oppførte seg pent. I starten kan det hende besøket ikke kan gi han noe oppmerksomhet i det hele tatt, de må bare gjøre seg grusomt kjedelige. Det er jo forventning han har, forventning til at disse dritkule sjeldne menneskene skal snakke til han med pipestemme og kosemose ;)

Man må rett og slett få gjestene med seg på laget :)

Jeg får prøve det, selv om det kan bli vanskelig for visse folk som besøker oss. Men takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp. Vi har ikke hage, så det kan blir problematisk..

Jeg får prøve det, selv om det kan bli vanskelig for visse folk som besøker oss. Men takk! :)

Hehe, oftest er det menneskene som er vanskeligst å "trene" har jeg merket ja ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter med det samme selv, for aaaaaalle synes at Mio er sååååå skjønn og da skal dulle dulle med han. Det har resultert i at han har gedigne forventninger når han ser folk. Etter at BIR'et røyk fordi dommeren ikke fikk sett på han. Så, nå har hardtreningen startet her, og kommer det besøk, da skal han være på plassen sin, og ingen får hilse. De kan gjerne klå på han om jeg setter han på bordet, men kosing er nei!

Surver, det gjør han, Masse! Men, jeg lukker øra og etter hvert resignerer han.

Ute på tur er han oh so happy når han ser hunder og/eller folk, men ingen får hilse. For jeg vil ikke at han skal ha forventninger til at et hvert menneske er noe han skal bli kost av.

Ignorering kan fungere det, men hvor lang tid tar det før man går lei av at bikkja står der med propellhale og maser? Min erfaring er at enten blir jeg gal eller så blir gjesten det. Derfor lukker jeg øra og binder han.

I dag hadde vi treningsøkt på gulvet, han skulle stå og ha fokus på meg mens modern og guttungen hoppa rundt på gulvet, hoia og sang som tullinger. Fungerte bra det.

Og ja, mennesker er som regel de som er vanskligst. Har sagt til naboen x antall ganger at de ikke skal stå på andre siden av gjerde og dulle dulle med bikkjene. Resultatet er at jeg tar dem inn hver gang naboen ikke hører, og jeg har gjort plassen til bikkjene mindre slik at de ikke kommer bort til ulydige naboer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min blir også super gira når besøk kommer. Det begynner som regel når det ringer på døra, allerede da får hun store forventninger.

Men det går mye bedre nå, jeg bare ber henne bli i senga si, og hun får ikke bevege seg før hun ligger helt rolig. Vi har øvd ganske mye på bli og ligg kommandoer, som har hjulpet mye :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Lar dere ukjente folk på gata som SPØR om å få hilse gjøre det, eller sier dere nei? Jeg har brukt å si "ja, men vent til hun sitter"... Det funker faktisk på barn, men voksne er de verste, de bare kosemoser uansett, ofte uten å spørre meg heller siden valpen tar initiativ ved å trekke mot dem... :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...