Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilse rolig på andre


Recommended Posts

Guest bikkje1
Skrevet

Simba blir helt vill når vi får besøk, og han vet nesten ikke hvor han skal gjøre av seg. Han hopper opp, slikker i ansiktet, og kan komme med små gledesboffs.

Problemet er at han stopper ikke der. Han følger etter besøkende til f.eks. soffaen, og blir stående med propellhale og "se på meg, hils på meg! pliis" - ansikt, og det er utrolig masende.

Problem nr. 2 er at vi er fire stykker i familien, hvor minst to av de syns det er suuper koselig at han hopper og spretter og viser at han er kjempeglad for at de kommer. Jeg skjønner jo det, jeg syns det er kjempekoselig selv, men jeg skjønner også at det kan bli for mye for besøkende.

Jeg har jo hørt om det å be besøkende gå ut av døren igjen hvis vofsen hopper opp på dem, men det er ganske uaktuelt her, hvis dere skjønner. "Kan dere gå ut litt? Vi driver å trener bikkja.. ". :icon_confused:

Ogg: Simba har begynt å hoppe opp/gå bort til folk vi treffer på tur osv. Før gjorde han aldri det, og han kunne gå løs selv om det var kø ute på turveiene. Men i det siste har jeg lagt merke til at han ofte går bort, snuser, og i verste fall hopper opp på fremmede vi møter. Han er jo bare snill mot alle han møter, men jeg syns ikke han skal gjøre det uansett. :gaah:

Skrevet

Ikke la ham hilse på besøkende i det hele tatt. Ta ham i bånd når det kommer folk, ta ham med bort til plassen sin, og sitt der og roe ham ned. Han trenger ikke nødvendigvis å få hilse når han har roet seg ned heller (jeg har opplevd at forventningen til at han faktisk får hilse gjør at det tar lenger tid å roe ned). Etterhvert kan han lære å gå og legge seg og bli liggende når det kommer besøk (eller dere ellers har behov for det).

Det hjelper såklart om alle i huset samarbeider og fokuserer på at han ikke får lov til å hoppe når han hilser når dere kommer hjem også.

  • Like 2
Guest bikkje1
Skrevet

Ikke la ham hilse på besøkende i det hele tatt. Ta ham i bånd når det kommer folk, ta ham med bort til plassen sin, og sitt der og roe ham ned. Han trenger ikke nødvendigvis å få hilse når han har roet seg ned heller (jeg har opplevd at forventningen til at han faktisk får hilse gjør at det tar lenger tid å roe ned). Etterhvert kan han lære å gå og legge seg og bli liggende når det kommer besøk (eller dere ellers har behov for det).

Det hjelper såklart om alle i huset samarbeider og fokuserer på at han ikke får lov til å hoppe når han hilser når dere kommer hjem også.

Problemet med å ta han i bånd er at han bare står å hyler/bjeffer..

Skrevet

Problemet med å ta han i bånd er at han bare står å hyler/bjeffer..

Også når du er hos ham? Isåfall, ta ham med på et annet rom. Eller kanskje rett og slett ut av huset, ut i hagen og snuse litt?

Skrevet

Vi har hatt en periode her nå med Melvin hvor han var ekstremt gira når det kom besøk. Vi sa rett og slett ifra til alle som skulle komme til oss før de kom "Ignorer hunden når dere kommer inn døra og ikke hils før vi sier det er ok."

Melvin tok tegninga utrolig fort når han var luft for gjestene våre frem til han roa seg, det tok ikke mange besøkene før han oppførte seg pent. I starten kan det hende besøket ikke kan gi han noe oppmerksomhet i det hele tatt, de må bare gjøre seg grusomt kjedelige. Det er jo forventning han har, forventning til at disse dritkule sjeldne menneskene skal snakke til han med pipestemme og kosemose ;)

Man må rett og slett få gjestene med seg på laget :)

Guest bikkje1
Skrevet

Også når du er hos ham? Isåfall, ta ham med på et annet rom. Eller kanskje rett og slett ut av huset, ut i hagen og snuse litt?

Jupp. Vi har ikke hage, så det kan blir problematisk..

Vi har hatt en periode her nå med Melvin hvor han var ekstremt gira når det kom besøk. Vi sa rett og slett ifra til alle som skulle komme til oss før de kom "Ignorer hunden når dere kommer inn døra og ikke hils før vi sier det er ok."

Melvin tok tegninga utrolig fort når han var luft for gjestene våre frem til han roa seg, det tok ikke mange besøkene før han oppførte seg pent. I starten kan det hende besøket ikke kan gi han noe oppmerksomhet i det hele tatt, de må bare gjøre seg grusomt kjedelige. Det er jo forventning han har, forventning til at disse dritkule sjeldne menneskene skal snakke til han med pipestemme og kosemose ;)

Man må rett og slett få gjestene med seg på laget :)

Jeg får prøve det, selv om det kan bli vanskelig for visse folk som besøker oss. Men takk! :)

Skrevet

Jupp. Vi har ikke hage, så det kan blir problematisk..

Jeg får prøve det, selv om det kan bli vanskelig for visse folk som besøker oss. Men takk! :)

Hehe, oftest er det menneskene som er vanskeligst å "trene" har jeg merket ja ;)

Skrevet

Sliter med det samme selv, for aaaaaalle synes at Mio er sååååå skjønn og da skal dulle dulle med han. Det har resultert i at han har gedigne forventninger når han ser folk. Etter at BIR'et røyk fordi dommeren ikke fikk sett på han. Så, nå har hardtreningen startet her, og kommer det besøk, da skal han være på plassen sin, og ingen får hilse. De kan gjerne klå på han om jeg setter han på bordet, men kosing er nei!

Surver, det gjør han, Masse! Men, jeg lukker øra og etter hvert resignerer han.

Ute på tur er han oh so happy når han ser hunder og/eller folk, men ingen får hilse. For jeg vil ikke at han skal ha forventninger til at et hvert menneske er noe han skal bli kost av.

Ignorering kan fungere det, men hvor lang tid tar det før man går lei av at bikkja står der med propellhale og maser? Min erfaring er at enten blir jeg gal eller så blir gjesten det. Derfor lukker jeg øra og binder han.

I dag hadde vi treningsøkt på gulvet, han skulle stå og ha fokus på meg mens modern og guttungen hoppa rundt på gulvet, hoia og sang som tullinger. Fungerte bra det.

Og ja, mennesker er som regel de som er vanskligst. Har sagt til naboen x antall ganger at de ikke skal stå på andre siden av gjerde og dulle dulle med bikkjene. Resultatet er at jeg tar dem inn hver gang naboen ikke hører, og jeg har gjort plassen til bikkjene mindre slik at de ikke kommer bort til ulydige naboer.

Skrevet

Valpen min blir også super gira når besøk kommer. Det begynner som regel når det ringer på døra, allerede da får hun store forventninger.

Men det går mye bedre nå, jeg bare ber henne bli i senga si, og hun får ikke bevege seg før hun ligger helt rolig. Vi har øvd ganske mye på bli og ligg kommandoer, som har hjulpet mye :)

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Lar dere ukjente folk på gata som SPØR om å få hilse gjøre det, eller sier dere nei? Jeg har brukt å si "ja, men vent til hun sitter"... Det funker faktisk på barn, men voksne er de verste, de bare kosemoser uansett, ofte uten å spørre meg heller siden valpen tar initiativ ved å trekke mot dem... :no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...