Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Papillon nr 2 kom i hus rett før jul.

Han er 1 år, 4 mnd.

Bob har hatt det veldig fint tidligere, vært på mange kurs og gjort det veldig bra på utstillinger det siste året.

Han er godt lydighetstrent.

Nelly ble to år 4 januar.

Hun er mer av den bedagelige typen, elsker sofaen, og er samtidig veldig glad i skogen.

Veldig rolig, men er ikke så veldig lydig. Hun kan finne på å rømme hagen, hvis hun får muligheten.

Dog lydig på tur.

Hun var ferdig med løpetiden i november.

Så kommer Bob.

Han prøver seg på Nelly flere ganger om dagen. Og løper, hopper, lekebiter på Nelly-HELE tiden. Han kan ikke gå/trippe rundt Nelly rolig hjemme. Heller ikke på tur i skogen. Skulle oppå Nelly hele tiden.

Leking KONSTANT!

Nelly har vært/er litt snurt på at det er flere i hus. Hun forsvarer buret sitt-der skal INGEN komme uinvitert.

Nelly er glad i å ligge inntil meg i sofaen på kvelden. Når Bob oppfatter at hun er på vei til meg- da spurter han etter. Han er rask, og spretten som en sprettball- raskere enn Nelly.

Gjett hvem som vinner?

Jeg prøver å gi Nelly mer oppmerksomhet, for å "bevise" at jeg fortsatt vet at hun er her. Bob skyver jeg vekk i slite situasjoner.

Han går på bordene, klatrer seg opp på kjøkkenbordet osv.. så det kan ikke stå noe fremme og stolene må være klistret inntil bordet. Gulvet må være 100% ryddig.

Han gnager igjennom søppelposer, som står i gangen- klar til å gå ut med.

Jeg synes ikke at vi skal være nødt til å forandre på hele levesettet her. En søppelpose må da kunne stå i fred en halv time.

Satt på spissen.

Alt forandres selvsagt når det kommer et familiemedlem til.

Når alt dette er sagt, så har vi blitt veldig glad i pelsdotten. Han er supersosial, skal være med på alt. Glad i alt og alle. Flott gemytt (bare litt hyper..) Han er ikke en dominerende hund, slik jeg ser det.

Puh... valpefakter, kanskje? *sliten matmor*

Spørsmålet er ganske enkelt: Hvordan roe ned gemyttene her?

:dog_running:

Guest lijenta
Skrevet

Finn en plass som er hans. Tren på gå på plass og bli der. Den kan brukes i mange situasjoner og er enkel men litt jobbig å få inn.

Skrevet

:)

Han har eget bur.

Så når han er "slem gutt" så burde jeg få han til å gå i buret? En form for straff?

Jeg sier "buret!" så tusler begge dit. Men Bob holder seg dog ikke der, med åpen dør.

Når Nelly har fått kjeft, så går hun i buret uten oppfordring, har heller aldri lært henne det. Sutrer..

Guest lijenta
Skrevet

ALtså det å gå på plassen og bli der trener jeg inn så jeg kan bruke det når hunden tar av, når det kommer folk, ja i mange situasjoner. Vill ikke si det er straff, men et alternativ til den oppførselen han viser.

Skrevet

Kan du ikke heller skille stuen med kompostbinger? Så kan du utvide området hans etterhvert? Da får andre hunden litt frihet, dere trenger ikke passe på hele tiden, og han slipper å være i et bur?

Søppelposer må vel kunne gå an å enten gå ut med med en gang, eller sette en plass han ikke får tak i. Jeg kan ikke sette søppelposer i gangen, da spiser whippeten dem. Før kunne vi sette det fra oss i gangen, men det går ikke med matglad hund. Så nå setter vi dem utenfor døren.

Skrevet

Strengere rammer på alt, en liten periode så ville jeg kjørt konsekvent regime, helt 4 kantet. Rolig, rolig, rolig. Ta styring når han blir vill, ta styring når han gjør ting han ikke skal, enten det er søppel eller plaging av den andre hunden. Klare regler rett og slett, som kanskje er slitsomme og forholde seg til for et ungdomskrapyl, men som er veldig firkantet og lette og forstå. Og selvfølgelig nok trim (både fysisk og mentalt), kanskje bruke litt mer tid på alt som har med ro og selvkontroll og gjøre? Alt ifra og gå rolig og avslappet i bånd til og sitte på en benk og se på spennende ting uten lov til og gjøre noe med det, eller andre ting som krever det samme av hunden.

Noe må du bare tåle da unghunder og spes hannhunder gjerne er slik i puberteten, men det kan bli bedre mens du venter på at ting roer seg i kroppen og ikke minst vil du uansett ha mye igjen for innsatsen også etter at han er ferdig med hormoner og tull :)

Skrevet

Takker for svar :)

Det jeg har prenta inn, som faktisk virker, er "i buret og bli der"

Han er mindre "på" Nelly nå, har roet seg.

Ellers så må jeg følge mye med, og håper rammene jeg har satt for han til slutt setter seg i knotten.

Prøver å få en slutt på sleikinga. Det er enormt mye av det. Selvfølgelig skal han få bruke denne delen av språket sitt, men

¨dette er for mye.

Så har kommet litt på vei, heldigvis.

Skrevet

@Janis intens slikking er et typisk stress tegn, bare og avbryte med en gang, det er veldig selvforsterkende adferd. Nå snakker jeg ikke om all sleiking men all sleiking som er intens og stresset og litt sånn nevrotisk. Her i gården var det bare med en gang "nei, gå og legg deg" gjentatt til det uutholdelige i noen mnd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...