Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ville du løst situasjonen? Katt og valp


Angelfeather
 Share

Recommended Posts

Ønsker velkommen alle forslag til hvordan denne situasjonen kan løses på best mulig måte! :)

Saken er slik: Jeg skal flytte ned i 1. etasje i huset til moren min (atskilt leilighet). Oppe har vi en 2,5 år gammel kastrert hannkatt. Pus er en snill katt (har aldri hørt ham hvese feks) som for det meste er positiv og nysgjerrig overfor nye mennesker. Feks har jeg introdusert ham for en annen katt en gang, hjemme hos den andre katten, uten problemer. Men han kan også bli noe usikker og reservert.

Jeg planlegger å få meg valp når jeg flytter ned; en liten Sheltie. Det jeg lurer på er 1) hvordan jeg kan på best mulig måte introdusere dem og 2) gjøre dem kjent med hverandre slik at de utvikler toleranse og/eller vennskap.

Pus skal forøvrig bo oppe; men på lang sikt (om noen år) tenker jeg at han kommer til å flytte sammen med meg, samt at jeg ønsker å kunne ha ham nede når moren min er på ferier o.l.

Takk på forhånd for alle innspill! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde ikke stort ut av det når jeg fikk valp, katten min er en kastrert gutt på 4 år, innekatt og han er litt sær allerede.

Han var døds fornærma, og brukte noen dager på å studere det lille krapylet. Men nå er de venner og pus har mye glede i valpen :)

Jeg har bare sagt ifra om at pus ikke får være slem med valpen, han kan da erte valpen skikkelig, men han angriper ikke, og vet han får lov å si ifra når valpen som er glad i å leke med pus, at nå er det nok.

Lykke til, det går nok fint, husk å gi det tid også, katten burde ha høye steder den kan søke tilflukt på, om den føler den trenger det, en katt som ikke kan få komme seg litt "vekk" når den trenger det kan bli lite hyggelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjorde heller ikke så mye ut av det når vi fikk valp, katten hadde vi fra før. Passet på at bpde pus og valp hadde steder hvor de kunne komme unna hverandre om de ønsket det. Og vi sa ifra til enten valpen eller katten om de ble for voldsomme onevfor hverandre. Det gikk seg rimelig kjapt til her i huset. Og nå er de veldig tett knyttet til hverandre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Pass på at valpen ikke herjer med og jager katta og sørg for at katten har mulighet til å trekke seg vekk i høyden der valpen ikke kommer til (f.eks. oppå et høyt klatrestativ eller hyller). Og så lar du dem få tid :) Noen katter trenger en del tid på å vende seg til et nytt dyr første gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førstepri, gi katten mulighet til frisoner, plasser utenfor valpens rekkevidde.

Utover det, blir valpen for voldsom så ville jeg gått inn og begrenset den litt/tatt den vekk før det blir for mye. Ellers så vil de nok antagelig ordne det meste selv, med mindre katten ikke sier ifra e.l. om det skjer så må du gå inn og styre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Ikke la hunden herje med katta.
2. Ikke la katta gå amokk og angripe bikkja. (skjedde her, bikkja har en ekstrem respekt for katteklør selv 7 år etter det skjedde)
3. La katta ha mange fluktmuligheter og la den observere valpen på avstand.
4. Gi godbiter til begge to i nærheten av hverandre. Slik at de får en positiv opplevelse av hverandre.
5. Bjeffing på pus er ikke lov. (kan gjøre katta mer skeptisk og hjelper ikke hunden noe uansett)

Bear in mind, ikke alle katter og hunder blir superbestiser, de "bare" aksepterer hverandre. Andre igjen blir bestevenner.
Et annet tips om katten flykter ut og holder seg ute konstant når valpen er i hus er rett og slett å tvinge den til å akseptere situasjonen ved å holde den inne i huset en stund, så sant den har gjemmeplasser inne også, gjerne litt i høyden.

Lykke til!
64213_10151631086370423_384180193_n.jpg
(Frøkna her var livredd bikkja første 3 dagene de bodde sammen på våres rom, selvom hun var oppvokst med både ham og en annen hund i huset. Brodern hennes tok det mer med ro. Idag er de bestiser. Hunden var kattevandt fra før, og oppvokst med katt så det gikk veldig rolig for seg denne gang)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...