Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ønsker velkommen alle forslag til hvordan denne situasjonen kan løses på best mulig måte! :)

Saken er slik: Jeg skal flytte ned i 1. etasje i huset til moren min (atskilt leilighet). Oppe har vi en 2,5 år gammel kastrert hannkatt. Pus er en snill katt (har aldri hørt ham hvese feks) som for det meste er positiv og nysgjerrig overfor nye mennesker. Feks har jeg introdusert ham for en annen katt en gang, hjemme hos den andre katten, uten problemer. Men han kan også bli noe usikker og reservert.

Jeg planlegger å få meg valp når jeg flytter ned; en liten Sheltie. Det jeg lurer på er 1) hvordan jeg kan på best mulig måte introdusere dem og 2) gjøre dem kjent med hverandre slik at de utvikler toleranse og/eller vennskap.

Pus skal forøvrig bo oppe; men på lang sikt (om noen år) tenker jeg at han kommer til å flytte sammen med meg, samt at jeg ønsker å kunne ha ham nede når moren min er på ferier o.l.

Takk på forhånd for alle innspill! :)

Skrevet

Jeg gjorde ikke stort ut av det når jeg fikk valp, katten min er en kastrert gutt på 4 år, innekatt og han er litt sær allerede.

Han var døds fornærma, og brukte noen dager på å studere det lille krapylet. Men nå er de venner og pus har mye glede i valpen :)

Jeg har bare sagt ifra om at pus ikke får være slem med valpen, han kan da erte valpen skikkelig, men han angriper ikke, og vet han får lov å si ifra når valpen som er glad i å leke med pus, at nå er det nok.

Lykke til, det går nok fint, husk å gi det tid også, katten burde ha høye steder den kan søke tilflukt på, om den føler den trenger det, en katt som ikke kan få komme seg litt "vekk" når den trenger det kan bli lite hyggelig.

Skrevet

Vi gjorde heller ikke så mye ut av det når vi fikk valp, katten hadde vi fra før. Passet på at bpde pus og valp hadde steder hvor de kunne komme unna hverandre om de ønsket det. Og vi sa ifra til enten valpen eller katten om de ble for voldsomme onevfor hverandre. Det gikk seg rimelig kjapt til her i huset. Og nå er de veldig tett knyttet til hverandre :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Pass på at valpen ikke herjer med og jager katta og sørg for at katten har mulighet til å trekke seg vekk i høyden der valpen ikke kommer til (f.eks. oppå et høyt klatrestativ eller hyller). Og så lar du dem få tid :) Noen katter trenger en del tid på å vende seg til et nytt dyr første gang :)

Skrevet

Førstepri, gi katten mulighet til frisoner, plasser utenfor valpens rekkevidde.

Utover det, blir valpen for voldsom så ville jeg gått inn og begrenset den litt/tatt den vekk før det blir for mye. Ellers så vil de nok antagelig ordne det meste selv, med mindre katten ikke sier ifra e.l. om det skjer så må du gå inn og styre.

Skrevet

1. Ikke la hunden herje med katta.
2. Ikke la katta gå amokk og angripe bikkja. (skjedde her, bikkja har en ekstrem respekt for katteklør selv 7 år etter det skjedde)
3. La katta ha mange fluktmuligheter og la den observere valpen på avstand.
4. Gi godbiter til begge to i nærheten av hverandre. Slik at de får en positiv opplevelse av hverandre.
5. Bjeffing på pus er ikke lov. (kan gjøre katta mer skeptisk og hjelper ikke hunden noe uansett)

Bear in mind, ikke alle katter og hunder blir superbestiser, de "bare" aksepterer hverandre. Andre igjen blir bestevenner.
Et annet tips om katten flykter ut og holder seg ute konstant når valpen er i hus er rett og slett å tvinge den til å akseptere situasjonen ved å holde den inne i huset en stund, så sant den har gjemmeplasser inne også, gjerne litt i høyden.

Lykke til!
64213_10151631086370423_384180193_n.jpg
(Frøkna her var livredd bikkja første 3 dagene de bodde sammen på våres rom, selvom hun var oppvokst med både ham og en annen hund i huset. Brodern hennes tok det mer med ro. Idag er de bestiser. Hunden var kattevandt fra før, og oppvokst med katt så det gikk veldig rolig for seg denne gang)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...