Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ønsker velkommen alle forslag til hvordan denne situasjonen kan løses på best mulig måte! :)

Saken er slik: Jeg skal flytte ned i 1. etasje i huset til moren min (atskilt leilighet). Oppe har vi en 2,5 år gammel kastrert hannkatt. Pus er en snill katt (har aldri hørt ham hvese feks) som for det meste er positiv og nysgjerrig overfor nye mennesker. Feks har jeg introdusert ham for en annen katt en gang, hjemme hos den andre katten, uten problemer. Men han kan også bli noe usikker og reservert.

Jeg planlegger å få meg valp når jeg flytter ned; en liten Sheltie. Det jeg lurer på er 1) hvordan jeg kan på best mulig måte introdusere dem og 2) gjøre dem kjent med hverandre slik at de utvikler toleranse og/eller vennskap.

Pus skal forøvrig bo oppe; men på lang sikt (om noen år) tenker jeg at han kommer til å flytte sammen med meg, samt at jeg ønsker å kunne ha ham nede når moren min er på ferier o.l.

Takk på forhånd for alle innspill! :)

Skrevet

Jeg gjorde ikke stort ut av det når jeg fikk valp, katten min er en kastrert gutt på 4 år, innekatt og han er litt sær allerede.

Han var døds fornærma, og brukte noen dager på å studere det lille krapylet. Men nå er de venner og pus har mye glede i valpen :)

Jeg har bare sagt ifra om at pus ikke får være slem med valpen, han kan da erte valpen skikkelig, men han angriper ikke, og vet han får lov å si ifra når valpen som er glad i å leke med pus, at nå er det nok.

Lykke til, det går nok fint, husk å gi det tid også, katten burde ha høye steder den kan søke tilflukt på, om den føler den trenger det, en katt som ikke kan få komme seg litt "vekk" når den trenger det kan bli lite hyggelig.

Skrevet

Vi gjorde heller ikke så mye ut av det når vi fikk valp, katten hadde vi fra før. Passet på at bpde pus og valp hadde steder hvor de kunne komme unna hverandre om de ønsket det. Og vi sa ifra til enten valpen eller katten om de ble for voldsomme onevfor hverandre. Det gikk seg rimelig kjapt til her i huset. Og nå er de veldig tett knyttet til hverandre :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Pass på at valpen ikke herjer med og jager katta og sørg for at katten har mulighet til å trekke seg vekk i høyden der valpen ikke kommer til (f.eks. oppå et høyt klatrestativ eller hyller). Og så lar du dem få tid :) Noen katter trenger en del tid på å vende seg til et nytt dyr første gang :)

Skrevet

Førstepri, gi katten mulighet til frisoner, plasser utenfor valpens rekkevidde.

Utover det, blir valpen for voldsom så ville jeg gått inn og begrenset den litt/tatt den vekk før det blir for mye. Ellers så vil de nok antagelig ordne det meste selv, med mindre katten ikke sier ifra e.l. om det skjer så må du gå inn og styre.

Skrevet

1. Ikke la hunden herje med katta.
2. Ikke la katta gå amokk og angripe bikkja. (skjedde her, bikkja har en ekstrem respekt for katteklør selv 7 år etter det skjedde)
3. La katta ha mange fluktmuligheter og la den observere valpen på avstand.
4. Gi godbiter til begge to i nærheten av hverandre. Slik at de får en positiv opplevelse av hverandre.
5. Bjeffing på pus er ikke lov. (kan gjøre katta mer skeptisk og hjelper ikke hunden noe uansett)

Bear in mind, ikke alle katter og hunder blir superbestiser, de "bare" aksepterer hverandre. Andre igjen blir bestevenner.
Et annet tips om katten flykter ut og holder seg ute konstant når valpen er i hus er rett og slett å tvinge den til å akseptere situasjonen ved å holde den inne i huset en stund, så sant den har gjemmeplasser inne også, gjerne litt i høyden.

Lykke til!
64213_10151631086370423_384180193_n.jpg
(Frøkna her var livredd bikkja første 3 dagene de bodde sammen på våres rom, selvom hun var oppvokst med både ham og en annen hund i huset. Brodern hennes tok det mer med ro. Idag er de bestiser. Hunden var kattevandt fra før, og oppvokst med katt så det gikk veldig rolig for seg denne gang)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...