Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør en klikkertrener når.... 2


Wheaten terrier

Recommended Posts

Lager heller et nytt innlegg her...

Jeg har en kanin jeg pleier å slippe ut av og til mens jeg ser etter den. Ofte har jeg Tjorven med da, i bånd selvfølgelig, men hvis hun hadde greid å rykke båndet ut av hendene mine hadde hun sikkert skadet eller drept kaninen. Jeg har prøvd å venne henne til det fra hun var liten, men hun er like ille.

Jeg kan jo la være å ha henne ute da, men det blir et større problem på sommeren, derfor vil jeg gjerne lære henne at kaninene er mine og forbudt område for henne. Hvordan gjør jeg det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet du at hun hadde skadet den? :?

Har du prøvd å la de hilse?Når kaninen er på fanget ditt selvfølgelig?Jeg har hatt hund,katt,fugl og rotte under samme tak samtidig og det var rene Noahs Ark bare de lærte at dette var flokken.Jeg har faktisk bilde av pusen som ligger i sofaen med pippipen på stuebordet og rotte på armlenet :P

Dette var en slubbert av en stallkatt så det var intet i veien med instingtet.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke boffsen og kallekanin kan være venner :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Annette her!

En venninne av meg hadde 1 pus, 2 kaniner, 6 chinchillaer, 7 rotter, 1 hamster, og 1 undulat. Både rottene og hamsteret fikk bebiser innimellom.. Hun og kjæresten (og alle dyrene) levde på 30 kvm, one big happy family! :P Pusen lekte med rottebebisene og gjorde aldri antydning til å ta dem!

Bare litt trening så går nok det kjempe bra! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du rett og slett får holde henne inne/bindt mens du driver med kaninen? Kan godt være hu roer seg etterhvert. Bor den ute eller inne? HVis den bor ute kan du jo flytte den inn så hu kan venne seg til den når den er i bur? Det gjorde jeg med Lunah, tok inn den ene kaninen. Skal si deg hu syns den var spennende i førsten. :) Men det gikk over etterhvert.

Jeg har Lunah (foreløpig) inne mens jeg driver med kaninene, for hu skal bare tulle og leke med de (dvs slå de med labbene). Og det får hu ikke lov til. Så jeg satser på at hu roer seg til sommern så får vi trene på det da. Ellers slipper jeg hu sammen med han ene hannkaninen min så hu får gjennomgå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

he he :) Det er da langt i mellom en Wheaten terrier og en "blodtørstig" husky Hilde ,så du kan ta det helt med ro :P

Jeg antar det ikke har blitt noen pusekatt i flokken enda :wink:

Nåja.. tar jeg helt feil eller er ikke "softiser" blitt brukt til muse/rottejakt på gårder da? Kjente en "softis" en gang som var rå på å stikke i skauen, dessuten "lærte" den å jakte på mus av huskiene mine.. :D

Nei, ingen katt enda, er redd for at det ikke skal fungere og jeg må "kvitte" meg med katten igjen.. Er liksom ikke en sånn dyreeier..

Sorry Wheaten Terrier for å kuppe tråden din :oops: . Forsiktig tilvenning høres ut som en god ide!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har prøvd å venne dem til hverandre... Har latt dem snuse på hverandre mange ganger, tatt Tjorven inn i innhegninga til kaninen og latt dem lukte og sånn. Men så snart Prikken (kaninen) løper fra Tjorven tror hun det er en lek og løper etter han og jakter på han. Prikken er ikke redd henne, men en gang kom hun seg løs (fikk lurt båndet ut av hendene på meg) og begynte å jakte på han. Og hun kunne skadet han, bare med et uskyldig lekebitt...

Men hvordan skal jeg lære henne at hun ikke får jakte på han? Selv når han er ute og løper i mosatt retning? Eller er det umulig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...vel det har jeg ikke prøvd på en gang.Loke løper etter sinnapusen hvis hun løper forann enda.Men selv om det ser voldsomt ut så skader han henne aldri.Det er bare lek,han er inneforstått med at hun er en del av flokken.Det samme har gjeldt tidligere dyr så jeg har liksom ikke noe råd... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder har en langt sterkere flokkfølelse enn andre, og vil inkludere "våre dyr" i dette. Andre har en sterkere jaktlyst, og hvis de også griper kjapt - altså at de prøver å ta tak, så kan det gå veldig galt. For kaninen, altså.

Må de liksom "hilse"? Har du tenkt å ha kaninene løse, eller er det så at du vil at hunden skal ignorere kaninene når de er i uteburet? Og hvor gammel er terrieren det er snakk om?

Har noen kjenninger som har sauer gående rett ved huset, og ingen hund jeg noensinne har hatt, har prøvd å jage dem. Det er ofte mye mer spennende å hilse på de andre hundene på gården, og på de som bor der, og så blir sauene "en del av terrenget". De ignoreres, eller hundene er ikke særlig opptatt av dem.

Så du kan jo prøve å sette deg ved siden av kaninburet, og heller belønne hunden når den slapper av og ser VEKK fra kaninen. Sitt der noen timer, ta med bok, hunden i bånd, så den venner seg til dem og helst (!) går lei. La heller kaninene bli uinteressante, enn å rette fokus sterkt på dem ved å "hilse".

Når du skal prøve å la dem hilse, kan du eventuelt bruke en munnkurv på hunden - det blir gjerne en dum runddans, hvis hunden prøver å komme etter kaninen, så blir kaninen redd, det trigger hunden enda mer. Har den munnkurv, vil antagelig du bli roligere også - noe som også er viktig.

Ja, noen har Noahs Ark der alle er venner. Andre har faktisk dyr som tidvis prøver å spise hverandre. Kjenner folk som har katt og hund, der hundene går greit med pusene inne - men ute så har hundene nokså mye mindre trivelige hensikter, og det vet kattene godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder har en langt sterkere flokkfølelse enn andre, og vil inkludere "våre dyr" i dette. Andre har en sterkere jaktlyst, og hvis de også griper kjapt - altså at de prøver å ta tak, så kan det gå veldig galt. For kaninen, altså.

Må de liksom "hilse"? Har du tenkt å ha kaninene løse, eller er det så at du vil at hunden skal ignorere kaninene når de er i uteburet? Og hvor gammel er terrieren det er snakk om?

Har noen kjenninger som har sauer gående rett ved huset, og ingen hund jeg noensinne har hatt, har prøvd å jage dem. Det er ofte mye mer spennende å hilse på de andre hundene på gården, og på de som bor der, og så blir sauene "en del av terrenget". De ignoreres, eller hundene er ikke særlig opptatt av dem.

Så du kan jo prøve å sette deg ved siden av kaninburet, og heller belønne hunden når den slapper av og ser VEKK fra kaninen. Sitt der noen timer, ta med bok, hunden i bånd, så den venner seg til dem og helst (!) går lei. La heller kaninene bli uinteressante, enn å rette fokus sterkt på dem ved å "hilse".

Når du skal prøve å la dem hilse, kan du eventuelt bruke en munnkurv på hunden - det blir gjerne en dum runddans, hvis hunden prøver å komme etter kaninen, så blir kaninen redd, det trigger hunden enda mer. Har den munnkurv, vil antagelig du bli roligere også - noe som også er viktig.

Ja, noen har Noahs Ark der alle er venner. Andre har faktisk dyr som tidvis prøver å spise hverandre. Kjenner folk som har katt og hund, der hundene går greit med pusene inne - men ute så har hundene nokså mye mindre trivelige hensikter, og det vet kattene godt.

Hun er, som du kan lese nederst i innlegget mitt, snart 10 mnd. Og grunnen for at jeg vil hun skal la dem være i fred, er at jeg av og til slipper ut en av kaninene for å løpe litt rundt på plenen (de holder seg bare rundt på plenen vår) og spesielt om sommeren, er Tjorven nesten ute hele tiden og går løs (kunne selvfølgelig hatt henne i bånd, men vil først se om jeg heller kan venne dem til hverandre) og da vil jeg ikke at hun jager kaninene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke finn på å drømme om å slippe denne hunden sammen med kaniner ennå... da går det galt; kaninen blir kanskje drept eller skadd, og hunden din blir i verste fall en ihuga jeger for livet.

Du MÅ se det an. Går det ikke innendørs, eller når hun er i bånd, så må du ganske enkelt la være å håpe på dette. Har en bekjent med tre hunder av en jakthundrase som er ganske het på smådyr. To er greie med kattene, den tredje er ekkel - selv inne. Kattene passer seg for den hvis de må bevege seg - det er bevegelsene som trigger hunden mest. De har fått samme oppdragelse, det er katter som ikke er redd hunder etc., og det er en erfaren, voksen eier som har gjort "alt riktig".

Kaniner er det fødte byttedyr for hunder. Hadde du trent på dette fra hvalpen din var liten, kunne det kanskje gått bedre - og da mener jeg trent så den LÆRTE å la dem være i fred. Nå er den 10 måneder og "kan" det fremdeles ikke... samtidig som den både vil og tør mer, da tror jeg at jeg hadde ventet.

Kanskje går det aldri, kanskje går det senere - når hunden din er over hvalpestadiet, om et år eller to. Det kommer egentlig helt an på deg - hvor god kontroll du får over hunden, og hvor flink du er til å trene den :-)

Dessverre er kaniner i min erfaring noe av de "verste" smådyrene i så måte - den måten de beveger seg på er bare SÅÅÅÅ fristende for mange hunder. Og så blir de redde, de beveger seg brått, prøver å stikke vekk - og da går det I HVERT FALL en djevel, for ikke å si jeger, i hunder flest.

Noen hunder liker jakten - å få dyret til å løpe. Noen hunder som jager katter, vil stoppe og avvente hvis katten er tøff nok til å stoppe. Men andre hunder... de vil da gå på og prøve å ta katten. Dette er både rase- og individavhengig. Du har terrier, vettu.... som høres ut som den har solid jaktinstinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Akela her. Jeg har drevet med kaniner i flere år, og hatt de sammen med både Gordon Setter og BC. Det går helt greit så lenge kaninen sitter i ro, men ikke lenger enn det. Dessuten er jo Tjorven en terrier- ogselv wheaten har jo mye jaktinnstinkt i seg? For å være helt ærlig, en hund med jaktinnstinkt vil iallefall ikke jeg noengang kunne stole på sammen med løse kaniner.. Det er noe helt annet med katter eller dyr i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville heller ikke stolt på en hund med ett veldig jaktinnstinkt. Marco har det og jeg gidder ikke en gang prøve å venne han til kaniner eller andre små dyr. Katter er en ting eller dyr i bur, men løse dyr...håpløst tror jeg. Dessuten vil jeg risikere at han mister en del av jakt lysten sin og det vil jeg ikke for den er veldig viktig for meg i trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...