Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør en klikkertrener når.... 2


Wheaten terrier

Recommended Posts

Lager heller et nytt innlegg her...

Jeg har en kanin jeg pleier å slippe ut av og til mens jeg ser etter den. Ofte har jeg Tjorven med da, i bånd selvfølgelig, men hvis hun hadde greid å rykke båndet ut av hendene mine hadde hun sikkert skadet eller drept kaninen. Jeg har prøvd å venne henne til det fra hun var liten, men hun er like ille.

Jeg kan jo la være å ha henne ute da, men det blir et større problem på sommeren, derfor vil jeg gjerne lære henne at kaninene er mine og forbudt område for henne. Hvordan gjør jeg det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet du at hun hadde skadet den? :?

Har du prøvd å la de hilse?Når kaninen er på fanget ditt selvfølgelig?Jeg har hatt hund,katt,fugl og rotte under samme tak samtidig og det var rene Noahs Ark bare de lærte at dette var flokken.Jeg har faktisk bilde av pusen som ligger i sofaen med pippipen på stuebordet og rotte på armlenet :P

Dette var en slubbert av en stallkatt så det var intet i veien med instingtet.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke boffsen og kallekanin kan være venner :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Annette her!

En venninne av meg hadde 1 pus, 2 kaniner, 6 chinchillaer, 7 rotter, 1 hamster, og 1 undulat. Både rottene og hamsteret fikk bebiser innimellom.. Hun og kjæresten (og alle dyrene) levde på 30 kvm, one big happy family! :P Pusen lekte med rottebebisene og gjorde aldri antydning til å ta dem!

Bare litt trening så går nok det kjempe bra! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du rett og slett får holde henne inne/bindt mens du driver med kaninen? Kan godt være hu roer seg etterhvert. Bor den ute eller inne? HVis den bor ute kan du jo flytte den inn så hu kan venne seg til den når den er i bur? Det gjorde jeg med Lunah, tok inn den ene kaninen. Skal si deg hu syns den var spennende i førsten. :) Men det gikk over etterhvert.

Jeg har Lunah (foreløpig) inne mens jeg driver med kaninene, for hu skal bare tulle og leke med de (dvs slå de med labbene). Og det får hu ikke lov til. Så jeg satser på at hu roer seg til sommern så får vi trene på det da. Ellers slipper jeg hu sammen med han ene hannkaninen min så hu får gjennomgå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

he he :) Det er da langt i mellom en Wheaten terrier og en "blodtørstig" husky Hilde ,så du kan ta det helt med ro :P

Jeg antar det ikke har blitt noen pusekatt i flokken enda :wink:

Nåja.. tar jeg helt feil eller er ikke "softiser" blitt brukt til muse/rottejakt på gårder da? Kjente en "softis" en gang som var rå på å stikke i skauen, dessuten "lærte" den å jakte på mus av huskiene mine.. :D

Nei, ingen katt enda, er redd for at det ikke skal fungere og jeg må "kvitte" meg med katten igjen.. Er liksom ikke en sånn dyreeier..

Sorry Wheaten Terrier for å kuppe tråden din :oops: . Forsiktig tilvenning høres ut som en god ide!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har prøvd å venne dem til hverandre... Har latt dem snuse på hverandre mange ganger, tatt Tjorven inn i innhegninga til kaninen og latt dem lukte og sånn. Men så snart Prikken (kaninen) løper fra Tjorven tror hun det er en lek og løper etter han og jakter på han. Prikken er ikke redd henne, men en gang kom hun seg løs (fikk lurt båndet ut av hendene på meg) og begynte å jakte på han. Og hun kunne skadet han, bare med et uskyldig lekebitt...

Men hvordan skal jeg lære henne at hun ikke får jakte på han? Selv når han er ute og løper i mosatt retning? Eller er det umulig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...vel det har jeg ikke prøvd på en gang.Loke løper etter sinnapusen hvis hun løper forann enda.Men selv om det ser voldsomt ut så skader han henne aldri.Det er bare lek,han er inneforstått med at hun er en del av flokken.Det samme har gjeldt tidligere dyr så jeg har liksom ikke noe råd... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder har en langt sterkere flokkfølelse enn andre, og vil inkludere "våre dyr" i dette. Andre har en sterkere jaktlyst, og hvis de også griper kjapt - altså at de prøver å ta tak, så kan det gå veldig galt. For kaninen, altså.

Må de liksom "hilse"? Har du tenkt å ha kaninene løse, eller er det så at du vil at hunden skal ignorere kaninene når de er i uteburet? Og hvor gammel er terrieren det er snakk om?

Har noen kjenninger som har sauer gående rett ved huset, og ingen hund jeg noensinne har hatt, har prøvd å jage dem. Det er ofte mye mer spennende å hilse på de andre hundene på gården, og på de som bor der, og så blir sauene "en del av terrenget". De ignoreres, eller hundene er ikke særlig opptatt av dem.

Så du kan jo prøve å sette deg ved siden av kaninburet, og heller belønne hunden når den slapper av og ser VEKK fra kaninen. Sitt der noen timer, ta med bok, hunden i bånd, så den venner seg til dem og helst (!) går lei. La heller kaninene bli uinteressante, enn å rette fokus sterkt på dem ved å "hilse".

Når du skal prøve å la dem hilse, kan du eventuelt bruke en munnkurv på hunden - det blir gjerne en dum runddans, hvis hunden prøver å komme etter kaninen, så blir kaninen redd, det trigger hunden enda mer. Har den munnkurv, vil antagelig du bli roligere også - noe som også er viktig.

Ja, noen har Noahs Ark der alle er venner. Andre har faktisk dyr som tidvis prøver å spise hverandre. Kjenner folk som har katt og hund, der hundene går greit med pusene inne - men ute så har hundene nokså mye mindre trivelige hensikter, og det vet kattene godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder har en langt sterkere flokkfølelse enn andre, og vil inkludere "våre dyr" i dette. Andre har en sterkere jaktlyst, og hvis de også griper kjapt - altså at de prøver å ta tak, så kan det gå veldig galt. For kaninen, altså.

Må de liksom "hilse"? Har du tenkt å ha kaninene løse, eller er det så at du vil at hunden skal ignorere kaninene når de er i uteburet? Og hvor gammel er terrieren det er snakk om?

Har noen kjenninger som har sauer gående rett ved huset, og ingen hund jeg noensinne har hatt, har prøvd å jage dem. Det er ofte mye mer spennende å hilse på de andre hundene på gården, og på de som bor der, og så blir sauene "en del av terrenget". De ignoreres, eller hundene er ikke særlig opptatt av dem.

Så du kan jo prøve å sette deg ved siden av kaninburet, og heller belønne hunden når den slapper av og ser VEKK fra kaninen. Sitt der noen timer, ta med bok, hunden i bånd, så den venner seg til dem og helst (!) går lei. La heller kaninene bli uinteressante, enn å rette fokus sterkt på dem ved å "hilse".

Når du skal prøve å la dem hilse, kan du eventuelt bruke en munnkurv på hunden - det blir gjerne en dum runddans, hvis hunden prøver å komme etter kaninen, så blir kaninen redd, det trigger hunden enda mer. Har den munnkurv, vil antagelig du bli roligere også - noe som også er viktig.

Ja, noen har Noahs Ark der alle er venner. Andre har faktisk dyr som tidvis prøver å spise hverandre. Kjenner folk som har katt og hund, der hundene går greit med pusene inne - men ute så har hundene nokså mye mindre trivelige hensikter, og det vet kattene godt.

Hun er, som du kan lese nederst i innlegget mitt, snart 10 mnd. Og grunnen for at jeg vil hun skal la dem være i fred, er at jeg av og til slipper ut en av kaninene for å løpe litt rundt på plenen (de holder seg bare rundt på plenen vår) og spesielt om sommeren, er Tjorven nesten ute hele tiden og går løs (kunne selvfølgelig hatt henne i bånd, men vil først se om jeg heller kan venne dem til hverandre) og da vil jeg ikke at hun jager kaninene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke finn på å drømme om å slippe denne hunden sammen med kaniner ennå... da går det galt; kaninen blir kanskje drept eller skadd, og hunden din blir i verste fall en ihuga jeger for livet.

Du MÅ se det an. Går det ikke innendørs, eller når hun er i bånd, så må du ganske enkelt la være å håpe på dette. Har en bekjent med tre hunder av en jakthundrase som er ganske het på smådyr. To er greie med kattene, den tredje er ekkel - selv inne. Kattene passer seg for den hvis de må bevege seg - det er bevegelsene som trigger hunden mest. De har fått samme oppdragelse, det er katter som ikke er redd hunder etc., og det er en erfaren, voksen eier som har gjort "alt riktig".

Kaniner er det fødte byttedyr for hunder. Hadde du trent på dette fra hvalpen din var liten, kunne det kanskje gått bedre - og da mener jeg trent så den LÆRTE å la dem være i fred. Nå er den 10 måneder og "kan" det fremdeles ikke... samtidig som den både vil og tør mer, da tror jeg at jeg hadde ventet.

Kanskje går det aldri, kanskje går det senere - når hunden din er over hvalpestadiet, om et år eller to. Det kommer egentlig helt an på deg - hvor god kontroll du får over hunden, og hvor flink du er til å trene den :-)

Dessverre er kaniner i min erfaring noe av de "verste" smådyrene i så måte - den måten de beveger seg på er bare SÅÅÅÅ fristende for mange hunder. Og så blir de redde, de beveger seg brått, prøver å stikke vekk - og da går det I HVERT FALL en djevel, for ikke å si jeger, i hunder flest.

Noen hunder liker jakten - å få dyret til å løpe. Noen hunder som jager katter, vil stoppe og avvente hvis katten er tøff nok til å stoppe. Men andre hunder... de vil da gå på og prøve å ta katten. Dette er både rase- og individavhengig. Du har terrier, vettu.... som høres ut som den har solid jaktinstinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Akela her. Jeg har drevet med kaniner i flere år, og hatt de sammen med både Gordon Setter og BC. Det går helt greit så lenge kaninen sitter i ro, men ikke lenger enn det. Dessuten er jo Tjorven en terrier- ogselv wheaten har jo mye jaktinnstinkt i seg? For å være helt ærlig, en hund med jaktinnstinkt vil iallefall ikke jeg noengang kunne stole på sammen med løse kaniner.. Det er noe helt annet med katter eller dyr i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville heller ikke stolt på en hund med ett veldig jaktinnstinkt. Marco har det og jeg gidder ikke en gang prøve å venne han til kaniner eller andre små dyr. Katter er en ting eller dyr i bur, men løse dyr...håpløst tror jeg. Dessuten vil jeg risikere at han mister en del av jakt lysten sin og det vil jeg ikke for den er veldig viktig for meg i trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...