Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Veldig interessant tema dette. Har selv ei som ikke er så glad i skudd eller lignende lyder.. Hadde tenkt å lage en lignende tråd, så det blir spennende å se hvilke svar du får :)

Guest Gråtass
Skrevet

Bortkastet tid. En skuddredd hund blir aldri skuddfast. Du kan lære hunden å adlyde feks en ligg kommando, men hunden vil fortsatt være redd og det syns jeg er stygt mot hunden.

Skrevet

Den hunden var ikke skuddredd, den var skuddberørt. Det er en vesentlig forskjell. Hvordan jeg vet det? En redd hund spiser ikke godbiter.

Aha – jeg var ikke klar over at det var noen forskjell :)

Skrevet

Bortkastet tid. En skuddredd hund blir aldri skuddfast. Du kan lære hunden å adlyde feks en ligg kommando, men hunden vil fortsatt være redd og det syns jeg er stygt mot hunden.

Kan du forklare hvorfor du mener det? Jeg sier ikke at du tar feil, men vil gjerne vite årsaken til at du mener en skuddredd hund aldri kan lære å forbinde skudd med noe annet enn redsel.

Skrevet

Jeg har en skuddberørt hund som har blitt bedre, men jeg har ikke trent systematisk nok til at det har forsvunnet helt. MEN, hun er jo ikke redd, bare berørt. Hun spiser og er fullt kontaktbar selv om det skytes, og leker, om enn med mindre intensitet enn til vanlig. Hun er også kun usikker på skudd i gitte settinger (fellesdekk o.l.), og ikke for raketter og slike ting.

Guest Gråtass
Skrevet

Kan du forklare hvorfor du mener det? Jeg sier ikke at du tar feil, men vil gjerne vite årsaken til at du mener en skuddredd hund aldri kan lære å forbinde skudd med noe annet enn redsel.

Fordi det er en genetisk medfødt egenskap som har den høyeste arvbarheten vi kjenner på hund. Man kan ikke endre en hunds gener.. Selv om vi forsøker å gi hunden positive erfaringer i forhold til hundens redsel, vil aldri redselen forsvinne. Vi kan kontrollere hundens adferd, men ikke den underliggende frykten, da den er en del av hundens selvoppholdelses drift. Forøvrig er ikke dette noe jeg mener, dette er anerkjent forskning som ligger til grunn. Hundskolan i Sollefteå hadde da denne var statlig, forsøk på arvbarhet og skuddredsel. Ellers så har vel Lars Fält skrevet en del om temaet.

Skrevet

Forstår ikke hvordan man i det hele tatt skal nå inn til en hund som er skuddredd jeg? BCen vår var helt blokkert i alle fall. Livredd raketter. Hun var forøvrig livredd lommelykter også. Så da var det ikke så mye annet å gjøre enn å skjerme henne fra det.

  • Like 1
Skrevet

Men er det vitenskapelig bevist at all skuddredsel er nedarvet? Kan ikke en genetisk skuddfast hund utvikle skuddredsel? Er den da i så fall bare berørt?

Skuddredsel er alltid arv.

En skuddfast hund kan selvsagt bli berørt om det utsettes for feks kraftige smerter samtidig med skudd over tid. En enkelt gang el to er ikke nok.

En skuddberørt hund kan bli skuddredd etter en eller to uheldige epidoser med skudd, iom at den allerede er genetisk belastet.

Det er derfor skudd på mentaltester er sist, man belaster hunden mentalt i 45-60 min (både frykt, vokt, jakt, lek og sosialitet) nettopp for å vite sikkert om hunden er fast, berørt eller redd på skudda. En hund som er fast vil ikke la seg påvirke av det som har skjedd før, en som er berørt vil vise det selv om den kanskje har virket fast tidligere under enkelthendelser og en redd vil ikke kunne "skjules" som berørt.

Frykt er utrolig arvbart, det er derfor det tar generasjoner å domestisere og fulltemme ville dyr. Ta hester feks, vi skulle jo tro at de er tamme nå, men det skal ikke mye til før de blir like redd mennesker som villhester, nettopp fordi frykten ikke er borte, den er bare dempet.

Skrevet

Skuddredsel behøver ikke alltid å være arv, men det er jo gjerne hunder som har dårlig avreagering som utvikler det og det er jo ofte arv - men man kan så klart være uheldig å oppleve noe skremmende på feil tid til feil sted...

Min forrige hund led av en veldig sterk skuddredsel - ble tilslutt det jeg avlivet ham for siden det utviklet seg til å bli redsel for alt på himmelen og tilslutt mørkredsel og redsel for å gå ut sent på dagen... :/

Jeg pratet med flere adferdsterapeuter om ham og det de fleste sa var at ja det er mulig å trene det, men det er veldig veldig vanskelig. Man har ikke noe rom for feil, så hvis noe går galt i treningen så går man ofte ikke bare et steg tilbake, men man har endt opp med å forsterke redselen.

Det beste jeg har hørt om er en kombinasjon av medisinering og trening. Da må man ha hjelp av en veterinær og en adferdsterapeut og man må ha en plan og trene systematisk.
Dvs du trenger noen som kan skyte for deg eller sende opp raketter steder der du vet akkurat avstanden til slik at du kan gradvis nærme deg den avstanden over tid. Bare det i seg selv er jo ingen ukomplisert sak.
Skuddberørte hunder kan man jo iblant trene med lydcd, men mange skuddredde hunder er så vare for lyd at de også hører forskjell på cd og virkelighet. (Min skrek i panikk og forsøkte å stikke av en rakett på minst en km avstand ute, men sov gjennom lydcd på fullt nivå inne...)

Jeg tror at eneste måten man kan gjøre det på er med et nøye planlagt program og medisinering - en fare med lydredsel iforhold til andre typer redsler slik som feks gulvredsel, er at hundene lett generaliserer til resten av miljøet (de klarer ikke å plassere lyden så blir redd det de ser på mens de hører lyden), denne typen overføring er et stort problem og kan gjøre at hunden blir redd helt uforklarlige ting i miljøet (min var feks redd ballonger, paraglidere (ja jeg var så heldig å treffe flere av disse en høst selv om jeg bor i lavlandet... flaks - not) og heisekraner...)

Har du en virkelig skuddredd hund anbefaler jeg deg å ta kontakt med en dyktig adferdsterapeut som kan gi deg en evaluering av problemet og ev hjelpe deg med et treningsprogram, samt medisinering, eller hjelpe deg å finne måter du kan skjerme hunden din på i hverdagen...

Guest Gråtass
Skrevet

Skuddredsel behøver ikke alltid å være arv, men det er jo gjerne hunder som har dårlig avreagering som utvikler det og det er jo ofte arv - men man kan så klart være uheldig å oppleve noe skremmende på feil tid til feil sted...

Min forrige hund led av en veldig sterk skuddredsel - ble tilslutt det jeg avlivet ham for siden det utviklet seg til å bli redsel for alt på himmelen og tilslutt mørkredsel og redsel for å gå ut sent på dagen... :/

Jeg pratet med flere adferdsterapeuter om ham og det de fleste sa var at ja det er mulig å trene det, men det er veldig veldig vanskelig. Man har ikke noe rom for feil, så hvis noe går galt i treningen så går man ofte ikke bare et steg tilbake, men man har endt opp med å forsterke redselen.

Det beste jeg har hørt om er en kombinasjon av medisinering og trening. Da må man ha hjelp av en veterinær og en adferdsterapeut og man må ha en plan og trene systematisk.

Dvs du trenger noen som kan skyte for deg eller sende opp raketter steder der du vet akkurat avstanden til slik at du kan gradvis nærme deg den avstanden over tid. Bare det i seg selv er jo ingen ukomplisert sak.

Skuddberørte hunder kan man jo iblant trene med lydcd, men mange skuddredde hunder er så vare for lyd at de også hører forskjell på cd og virkelighet. (Min skrek i panikk og forsøkte å stikke av en rakett på minst en km avstand ute, men sov gjennom lydcd på fullt nivå inne...)

Jeg tror at eneste måten man kan gjøre det på er med et nøye planlagt program og medisinering - en fare med lydredsel iforhold til andre typer redsler slik som feks gulvredsel, er at hundene lett generaliserer til resten av miljøet (de klarer ikke å plassere lyden så blir redd det de ser på mens de hører lyden), denne typen overføring er et stort problem og kan gjøre at hunden blir redd helt uforklarlige ting i miljøet (min var feks redd ballonger, paraglidere (ja jeg var så heldig å treffe flere av disse en høst selv om jeg bor i lavlandet... flaks - not) og heisekraner...)

Har du en virkelig skuddredd hund anbefaler jeg deg å ta kontakt med en dyktig adferdsterapeut som kan gi deg en evaluering av problemet og ev hjelpe deg med et treningsprogram, samt medisinering, eller hjelpe deg å finne måter du kan skjerme hunden din på i hverdagen...

Dette er feil, skuddredsel er alltid genetisk nedarvet. Uansett hvor mange clomicalm du gir hunden og hvor mange adferdsterapeuter du oppsøker så vil man aldri få en skuddredd hund til å bli skuddfast. Man kan ikke fjerne en genetisk komponent i hunden, som jeg skrev over, så kan man lære hunden å beherske seg i visse gitte situasjoner, men selve frykten i hunden vil alltid være der.

Dette blir litt som å tro at man kan lære en elghund å slutte å jakte bare man trener den nok...

Skrevet

Skuddredsel behøver ikke alltid å være arv, men det er jo gjerne hunder som har dårlig avreagering som utvikler det og det er jo ofte arv - men man kan så klart være uheldig å oppleve noe skremmende på feil tid til feil sted...

Min forrige hund led av en veldig sterk skuddredsel - ble tilslutt det jeg avlivet ham for siden det utviklet seg til å bli redsel for alt på himmelen og tilslutt mørkredsel og redsel for å gå ut sent på dagen... :/

Jeg pratet med flere adferdsterapeuter om ham og det de fleste sa var at ja det er mulig å trene det, men det er veldig veldig vanskelig. Man har ikke noe rom for feil, så hvis noe går galt i treningen så går man ofte ikke bare et steg tilbake, men man har endt opp med å forsterke redselen.

Det beste jeg har hørt om er en kombinasjon av medisinering og trening. Da må man ha hjelp av en veterinær og en adferdsterapeut og man må ha en plan og trene systematisk.

Dvs du trenger noen som kan skyte for deg eller sende opp raketter steder der du vet akkurat avstanden til slik at du kan gradvis nærme deg den avstanden over tid. Bare det i seg selv er jo ingen ukomplisert sak.

Skuddberørte hunder kan man jo iblant trene med lydcd, men mange skuddredde hunder er så vare for lyd at de også hører forskjell på cd og virkelighet. (Min skrek i panikk og forsøkte å stikke av en rakett på minst en km avstand ute, men sov gjennom lydcd på fullt nivå inne...)

Jeg tror at eneste måten man kan gjøre det på er med et nøye planlagt program og medisinering - en fare med lydredsel iforhold til andre typer redsler slik som feks gulvredsel, er at hundene lett generaliserer til resten av miljøet (de klarer ikke å plassere lyden så blir redd det de ser på mens de hører lyden), denne typen overføring er et stort problem og kan gjøre at hunden blir redd helt uforklarlige ting i miljøet (min var feks redd ballonger, paraglidere (ja jeg var så heldig å treffe flere av disse en høst selv om jeg bor i lavlandet... flaks - not) og heisekraner...)

Har du en virkelig skuddredd hund anbefaler jeg deg å ta kontakt med en dyktig adferdsterapeut som kan gi deg en evaluering av problemet og ev hjelpe deg med et treningsprogram, samt medisinering, eller hjelpe deg å finne måter du kan skjerme hunden din på i hverdagen...

Men hvordan vet du at det ikke skyldtes arv? At frykten generaliseres til andre ting endrer jo i utgangspunktet ikke at det stammer fra en nedarvet redsel.

Skrevet

Ojda... jeg sier ikke at det ikke skyldes arv, men jeg er motstander mot å si hundreprosent at noe skyldes arv. Nesten alle ting er en kombinasjon av arv og miljø.

Og med de fleste skuddredde hunder er vel ikke greia å få de skuddfaste som å ha de med på jakt eller leke hurramegrundt med de på nyttårsaften, men å få de på et nivå der de kan overleve en nyttårsaften med begrenset mengde raketter - eller komme seg hjem fra en tur der man hører et skudd uten at hunden får panikk...

Og jeg snakker ikke om å lære hunden å ligge i dekk mens kortisolnivåene går til ******* og den har puls på mange hundre for det er ikke moralsk forsvarlig...

Skrevet

Ojda... jeg sier ikke at det ikke skyldes arv, men jeg er motstander mot å si hundreprosent at noe skyldes arv. Nesten alle ting er en kombinasjon av arv og miljø.

Og med de fleste skuddredde hunder er vel ikke greia å få de skuddfaste som å ha de med på jakt eller leke hurramegrundt med de på nyttårsaften, men å få de på et nivå der de kan overleve en nyttårsaften med begrenset mengde raketter - eller komme seg hjem fra en tur der man hører et skudd uten at hunden får panikk...

Og jeg snakker ikke om å lære hunden å ligge i dekk mens kortisolnivåene går til ******* og den har puls på mange hundre for det er ikke moralsk forsvarlig...

Nja, alt er jo egentlig arv, men hvordan det utvikles positivt el negativt er miljø.. En hund som er skuddfast er umulig å få skuddredd, akkurat som det er umulig å få en skuddredd hund skuddfast. Miljø kan forverre og/eller forbedre, men det genetiske er alltid grunnlaget. Akkurat som man kan farge en grå hund sort eller bleke den hvit, men den dårlige pigmenteringa blir ikke borte, bare gjemt.

En skuddredd hund kan lære seg å overleve nyttårsaften uten hodeløs frykt, men frykten er ikke borte, bare mer kontrollert. Og den er født med denne frykten, så all verden trening kan aldri gjøre den skuddfast.

Skrevet

Jeg synes du har et veldig svart/hvitt syn på genetikk - adferd er mye mer komplisert genetisk enn farge er. Adferd består ikke av enkeltgener det består alltid av en mengde gener og vil alltid være avhengig av kombinasjonen av gener som er slått av eller på og vil derfor være under en mye sterkere miljøkontroll.

Men jeg er enig i at man aldri vil få en virkelig skuddredd hund skuddfast, men jeg mener at det finns veldig mye mellom ekstrem skuddredsel og helt skuddfast, det er ikke enten eller - man kan være mer eller mindre berørt av den type redsel. Og derfor kan det være greit å få noen som har sett veldig mange skuddredde hunder til å hjelpe en med å bestemme hvor i den rekka ens egen hund er - er den bare lett berørt, er det som over nevnt greit å trene bort, er den ekstrem er det snakk om tilrettelegging av hverdagen. Men som sagt det finns veldig mye mellom disse to tingene også - man snakker ofte om terskelverdier og det er det å finne den terskelen som kan være vanskelig å gjøre selv...

Skrevet

Skal ikke krangle på at skrddredsel er arvelig. men det er da ikke mulig at det ALLTID er arv og at en genetisk ikke skuddredd hund aldri kan bli skuddREDD?

Det må da vel i teorien være mulig å skremme en hund såpass at den blir redd selv om den ble født uten skuddredsel gener?

Og hvordan i all verden har de klart å finne ut dette? Har de funnet genet for skuddredsel ? Da kunne vi vel testet foreldredyrene og blitt kvitt skuddredsel en gang for alle?

Slik kjempe enkelt og rimelig teit sagt/spurt :P

Skrevet

Kan den det dersom det smeller raketter hele nyttårskvelden? Fy fader har vondt av dyra den kvelden... såehhh tips please :icon_clapping::bow: Foruten det å holde seg helt rolig, ikke bry seg så spesielt om den osv osv :)

Jeg vil si at det vil avhenge av hvor redd hunden er?

Hvis den kan spise ved lave rakettlyder, ja da er det håp?

Reagerer den på cdn? Ja da kan du også trene på det med motbetinging

Har du forsøkt iharmoni, adaptilhalsbånd, thundershirt og den typen remedier? De hjelper for noen

Men alt tar tid, dedikert trening og er veldig avhengig av hvor berørt hunden din er...

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Skal ikke krangle på at skrddredsel er arvelig. men det er da ikke mulig at det ALLTID er arv og at en genetisk ikke skuddredd hund aldri kan bli skuddREDD?

Det må da vel i teorien være mulig å skremme en hund såpass at den blir redd selv om den ble født uten skuddredsel gener?

Og hvordan i all verden har de klart å finne ut dette? Har de funnet genet for skuddredsel ? Da kunne vi vel testet foreldredyrene og blitt kvitt skuddredsel en gang for alle?

Slik kjempe enkelt og rimelig teit sagt/spurt :P

Man har parret hunder og testet de på skudd, slik har man i løpet av ca 10 generasjoner blitt kvitt tilnærmet all skuddredsel på schäferhund. Du trenger ikke genteste, bare mentalteste- de som er skuddredde tas ut av avelen.

Skrevet

Skal ikke krangle på at skrddredsel er arvelig. men det er da ikke mulig at det ALLTID er arv og at en genetisk ikke skuddredd hund aldri kan bli skuddREDD?

Det må da vel i teorien være mulig å skremme en hund såpass at den blir redd selv om den ble født uten skuddredsel gener?

Og hvordan i all verden har de klart å finne ut dette? Har de funnet genet for skuddredsel ? Da kunne vi vel testet foreldredyrene og blitt kvitt skuddredsel en gang for alle?

Slik kjempe enkelt og rimelig teit sagt/spurt :P

Hvordan skal du klare å skremme hunden med noe den ikke er redd for? Som jeg sa tidligere, med hjelp av feks tortur vil du få den skuddberørt, dvs at den forventer seg ubehag/smerter ved skudd, men den vil ikke bli panisk redd (hunder som utsettes for systematisk fysisk smerte lærer seg hjelpeløshet, dvs at det ikke nytter å komme unna, så den "godtar" det). En redsel kan man ikke trene bort, bare trene til å beherske. Dette fordi vi ikke har språket til å trene det bort med, som vi har med mennesker (rasjonalisering).

Nei, man har ikke funnet genet, fordi det er ført nylig man har begynt å lete etter det. Men det er forsket mye på arvbarhet, både vha MH og via mer tradisjonelle måter dvs avle på både faste, berørte og redde hunder. Faste hunder får omtrent aldri redde valper, men innimellom en berørt, berørte hunder får berørte valper og noen faste og/eller redde og redde får omtrent aldri faste, men noen få berørte valper, ellers redde valper. Det er jo ikke uten grunn at man sier at enkelte raser er faste, berørte eller redde, er det vel? Nettopp fordi det er så inngrodd i arven at det tar endel jobb for å bli kvitt det. Og det er jo ikke så farlig om hunder er skuddredde, er jo bare jakthunder som MÅ tåle skudd, liksom..

Skrevet

Men skudd i MH har faktisk ganske lav arvbarhet. De har regnet på arvbarhetene av de forskjellige momentene i MH og de ligger ikke spesiellt høyt noen av de.

Og det er ikke ett gen som styrer redsel, det er mange. Det vil si at for det mest er egenskapen normalfordelt (som en bellkurve) ikke som en bryter som enten er av eller på.
Og man kan trene redsler så lenge man finner en distanse der redselen er så lav at hunden er mottagelig for belønning. Da trener man ikke bare bort adferdsuttrykket, men man kan endre hundens oppfattelse av situasjonen (på samme måte man kan trene mennesker som har fobier)

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Turb; Jeg ser at du har lest mye teori, men har du jobbet med dette praktisk? I såfall så vil jeg gjerne høre om dine erfaringer ved å trene en skuddredd hund til å bli skuddfast.

Nå referer ikke jeg til skudd i MH, men fra Hundskolan i Sollefteå som forsket på dette fra ca 1950 og til midt på 1980 tallet, hvor de drev med testparringer i forhold til skuddfasthet. De brukte kun Schäfer i sine forsøk, men jeg kan ikke se at det skal ha noen betydning.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...