Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenehund


Mud

Recommended Posts

Jeg har tenkt litt rundt det at Loke er en alenehund i det siste.Selv om Jonas også er min så er han strengt tatt en alenehund da Jonas bor hos pappaen sin og jeg er ikke sikker på om det er det beste for pjusken min.Pan måtte være en alenehund -han hadde mer enn nok med å forholde seg til meg.

Loke derimot hadde nok hatt godt av litt selskap i heimen.

Slik jeg bor nå har jeg ingen mulighet til å ha 2 hunder,men planen var altså å flytte om et par års tid og gå til anskaffelse av en liten belger til.

Tanken var at da ville Lokeliten ha blitt litt voksen,vi ville kanskje ha fått konkurert litt og jeg ville hatt tid til å sette meg skikkelig inn i linjene til de forskjellige krøllbelgerene(nå er det ikke så mange linjer å sette seg inn i har jeg skjønt) og ha opprettet en god kontakt med en eventuellt oppdretter.

Men jeg får litt dårlig samvittighet jeg :P

Det er ikke helt det samme med pusen og det bor ikke så mange kompiser her.Også er han tross alt et flokkdyr -en veldig sosial utgave i tillegg.Ikke rart han tar helt av når han møter andre hunder!

Er det bare jeg som tenker sånn?At bisken tross alt har det best når den får omgått sine artsfrender daglig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tenker sånn jeg og.

Spesielt etter søsteren min flyttet og tok da med seg Hamlet, og søsteren min sin katt ble påkjørt.

Så nå er det bare Diego igjen. Helt alene.

Så hver gang Hamlet kommer på besøk så er Diego i 100 i iallefall 1 time.

Så legger jo fort merke til at Diego savner noen å være med.

Men kan kanskje ha litt med at Diego enda ikke er kvitt blodlusa og derfor ikke kan treffe andre hunder. (3 uker siden han har truffet noen hunder nå)

Men har helt ærlig lyst på en til hund. Enda en Chow.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk lært på kurs i hundeatferd, at det beste selskap er hund har når den er hjemme alene (riktignok), er en katt! Nettopp fordi at to hunder hjemme alene, bare lå og sov, og ventet på eieren sin. Mens en hund og en katt hadde et mye mer aktivt samspill. Denne påstanden var basert på vidoeovervåkning av hunder hjemme alene, med og uten katt og hund. Om du forstår meg.. :P

Jeg har ingen katt og min hund leker kun med 2 andre hunder, toppen 2 ganger i uka, og han lider ingen nød, tør jeg påstå.

Det er jo jeg som er kulest å være sammen med uansett! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ihvertfall veldig glad for at jeg kjøpte en hund til :P

De har så mye glede av hverandre, sover sammen, leker sammen og holder hverandre med selskap=)

Nå er jo ikke mine hunder alene hjemme hele dagen, jeg har de med på jobb, men hvis de skulle vært alene 8-9 timer hver dag så er det nok godt med selskap :P

Jeg tror nok det kommer litt an på hunden også om de har det greit som alene hund eller ikke. Ebbe har vært alene hund i 5år og det har jo ikke vært noe problem for han, han trivdes som bortskjemt enebarn også han :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi først snakker om 2 hunder, så må jeg bare spørre et spørsmål :P

Går det fint å ha tispe og hannhund (ikke kastrert/sterilisert) eller er det veldig mye stress når tispa løper? Vurderer å anskaffe en hund til når jeg er ferdig med vidregående. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi først snakker om 2 hunder, så må jeg bare spørre et spørsmål :P

Går det fint å ha tispe og hannhund (ikke kastrert/sterilisert) eller er det veldig mye stress når tispa løper? Vurderer å anskaffe en hund til når jeg er ferdig med vidregående. :P

Hører endel som sier at det ikke er noe problem i det hele tatt, men de fleste jeg kjenner som har både tispe og hann hund sier at det skal de aldri mer ha... Blir ikke noe problem for meg,siden Ebbe er kastrert og ikke bryr seg om løpe tisper,men hadde han ikke vært kastrert hadde jeg ikke kjøpt tispe mens jeg fortsatt har han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier, og har egentlig veldig dårlig samvittighet når jeg ser hvor lykkelig Puma er i selskap sammen med andre hunder, ift når han er alene. Det er en av grunnene til at jeg vil ha valp til høsten.. Noen hunder trives utmerket godt alene, men to hunder er et fint antall å ha når man har tid nok til begge..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to,men er inne på tanken selv. Den "store" tispa tør ikke leke med shih tzuen.. Redd for og gjøre han noe tror jeg.. Hun kan vaske han litt i ansiktet og sånn,men ikke noe mer.. Lurte på og skaffe en mellom stor rase,slik at de har noe og leke med begge to:)

Ser at den lille blir kjempe glad da han møter noen på sin egen størrelse. Og veldig usikker da han møter de store.

Tispa blir veldig glad når hun møter de som er litt store og usikker på de som er veldig små..

Dessuten blir den lille veldig fort sliten nå som det er så mye snø.. Ser på han at han ikke orker være med og gå tur og leke i snøen,Han har bra trening men når snøen er høyere enn han er det ikke så lett stakkar.. Får vondt av han jeg..

Men skal jeg tenke sånn ender jeg ratt opp med 4 hunder og det har jeg ikke råd til enda:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...