Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanlig for halvt år gammel valp?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Det krever leking er så gjennkjennelig i Keiron her altså, din og min er sånn cirka samme alder ser jeg også. Av og til er det vanskelig å roe seg, har ikke dør på mitt soverom, så jeg bruker buret til en liten timeout, da roer han seg og er flink når han kommer ut.

Vi står vel å bare dypper tåa neddi dammen når det kommer til denne beryktede hormonelle unghund perioden, ikke sant :D

Edit: Jeg er jo første gangs hunde eier selv også, så dette er totalt nytt for meg også :)

Endret av MissHeike
Skrevet

Tispa mi er nå 9 måneder og er også ganske urolig inne. Skal leke HELE tiden! Trodde egentlig det var ganske normal valpeoppførsel, men så kommer kullsøster på besøk, og hun er bare sååååå rolig. Blir så frustrert, for jeg føler liksom at ikke er en god nok :(

Men det er jo ikke så ille, og jo mer jeg er ute og hun får springe løs, jo roligere er hun inne. Regner med at hun roer seg innen et år eller to... Håper jeg!

Guest Klematis
Skrevet

Da min tass hadde sine spøkelsesperioder, tok jeg han med bort til det som var så skummelt, for å vise han at dette er ikke skummelt.

Skrevet

Helt normalt Ingvild :)

Enya var sånn ding-ding-ding valp, hoppa opp og ned stort sett hele dagen. Holdt på å bli sprø, og enda var det ikke min første valp/unghund. Nå ble overgangen veeeeldig kjapp (ca ei uke) og hun forandra seg brått da hun fikk første løpetid. Himmel på jord!

Nå er hun inne i en ny pussig alder og syns høye lyder/biler kan være litt småskummelt. Dani er også inne i akkurat samme greia nå, og blir 1 år om en mnd.

Skrevet

Så deilig å høre at dette er normalt! :P Nå har han ligget rolig ved siden av meg i sofaen, men tidligere i dag var han på halv pris av rød pris altså *ler*

Sent from my GT-I9506 using Tapatalk

Skrevet

Høres ut som en helt normal valp. De er aktive og de finner på mye rart(les: ugagn), uten at det nødvendigvis betyr at de er verken over- eller understimulert. De trenger gjerne "bare" litt grensesetting og en god porsjon tålmodighet hos eier.

Ikke det mest hjelpsomme innlegget dette her, men...

Signerer denne :)

Stikkord: konsekvent, konsekvent, konsekvent!

Skrevet

I feel ya Ingvild!

Arthur er også inne i biteperiode nummer 2, han har tygget i stykker setebeltefestene i baksetet, skittentøyskurven og diverse puter :hmm: Absolutt ALT er skummelt, bare det å tisse kan være en utfordring for tiden.. Inne varierer han mellom å være en Flat på speed og en Mastiff på benzo :P Han har også sluttet å være husren, og de siste dagene har vi hatt uhell HVER dag - feks tisse i hundesengen sin...

Valp :wub: Vi må bare holde ut en goood stund til, være konsekvente og ubertålmodige, så blir det duganes "folk" av de til slutt :D

Skrevet

Begynner nesten å lure på om det egentlig er valp jeg har :o Det verste min har gjort var å tygge i stykker godbitboksen. Helt rolig inne(hjemme i alle fall), ingen ting er skummelt, alle får gjøre som de vil med ham, ingen valpefakter i det heletatt..

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...