Gå til innhold
Hundesonen.no

Malamutevalp ute?


Miabsjoli
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg henter en Liten malamutevalp om en uke og den skal bo inne de første ukene. Er det noen som har noe erfaring med det å venne hunden til å bo ute hele døgnet? Den bor ute nå og ble født ute, men er det ikke litt slemt å bare sette den ut i hundegården alene når den bare er 8 uker?

Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er veldig slemt så fint at dere ikke har planer om det. Den tåler jo og være ute så tidlig, men det er en baby og den trenger selskap. Personlig synes jeg det er på kanten slemt og ha en hund alene ute hele døgnet, det er flokkdyr og størstedelen av dagen alene i en hundegård er kjedelig.

Edit: En annen ting er at hundene kan bli mer selvstendige. Mine malamuter bodde inne stort sett (fordi jeg bodde i leilighet og ikke hadde anledning til og sette opp hundegård), men jeg hadde en periode hvor de måtte bo en del ute pga at huseier ikke ville ha de inne (da hadde vi uteområder) og det gikk ikke mange dagene før jeg merket stor forskjell i selvstendighet. sånn ifht meg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med malamuten. Jeg ville ikke hatt en malamutevalp mye ute alene. Jeg har latt begge mine ligge ute om de har ønska det, men ikke lenge alene. Nå har jeg to som bor sammen i hundegård. Da jeg hadde en voksen malamute fra før hadde jeg ingen problemer med å la valpen stå ute med henne noen timer. Det gjorde hun fra hun var 11 uker.

Å ha en malamute boende ute alene ville jeg ikke hatt samvittighet til. De er veldig sosiale dyr som setter stor pris på selskap. Min eldste flytta ut da jeg kjøpte nr. 2 :)

Spennende med muttevalp! Hvor skal du ha fra? Vil gjerne se bilder etterhvert! :D Fantastisk rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke satt ut en valp alene etter kun en uke inne. Jeg har selv opplevd på stor sledehund kennel at to små åtte uker gamle valper bare ble plassert i en gård(alene), men hvor det var ca 40 andre individer i samme hundegård(to og to i samme gård). Det var grusomt! Aldri sett så redde valper før, de var stive av skrekk. Jeg trodde faktisk den ene var død da den ikke rørte seg før jeg tok tak i den. Kjente da at valpen pustet.

Jeg er heller ikke noe for å la en hund alene bo ute 24/7, og hadde ikke hatt samvittighet til det. Som skrevet over her har de stort behov for å være med flokken sin. Men å la valpen venne seg til å være alene i hundegård er lurt, og at den senere kan være en dag osv i hundegården ser jeg heller ikke som noe problem. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar! Må nok gradvis venne henne til å bo ute. Jeg er i en situasjon der jeg må bo hjemme 2-3 år til, men når jeg flytter ut skal jeg nok kjøpe en til slik at de kan være to sammen. Hun må ikke sove ute 24/7 men noen dager i uka. Har mulighet til å ha henne inne, men ikke hver eneste dag. tenkte ikke at jeg bare skulle plassere henne utdit og tro at det går fint, men det må skje over tid slik at hun føler seg bra og at hun ikke blir redd.

Heidihj: Hun heter Vega og henter henne i Åmot til lørdag. Hun er supersøt og en gladjente!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar! Må nok gradvis venne henne til å bo ute. Jeg er i en situasjon der jeg må bo hjemme 2-3 år til, men når jeg flytter ut skal jeg nok kjøpe en til slik at de kan være to sammen. Hun må ikke sove ute 24/7 men noen dager i uka. Har mulighet til å ha henne inne, men ikke hver eneste dag. tenkte ikke at jeg bare skulle plassere henne utdit og tro at det går fint, men det må skje over tid slik at hun føler seg bra og at hun ikke blir redd.

Heidihj: Hun heter Vega og henter henne i Åmot til lørdag. Hun er supersøt og en gladjente!

Det går sikkert fint å ha henne ute noen dager i uka så lenge du sørger for aktivitet og menneskelig kontakt disse dagene. Jeg ville ha trent gradvis på at hun skal stå ute. Etterhvert er det supert å ha hunden stående ute når du ikke er hjemme (om du har omgivelser der du er komfortabel med å la hun stå ute da riktignok).

Vær oppmerksom på at noen malamuter som blir vandt med å stå ute ikke vil trives like godt inne. Jeg har en innegris som elsker å komme inn til oss og kan gjerne flytte inn på dagen, og en som ikke vil inn i det hele tatt. Begge har bodd inne i perioder. Sistemann må dras inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar! Må nok gradvis venne henne til å bo ute. Jeg er i en situasjon der jeg må bo hjemme 2-3 år til, men når jeg flytter ut skal jeg nok kjøpe en til slik at de kan være to sammen. Hun må ikke sove ute 24/7 men noen dager i uka. Har mulighet til å ha henne inne, men ikke hver eneste dag. tenkte ikke at jeg bare skulle plassere henne utdit og tro at det går fint, men det må skje over tid slik at hun føler seg bra og at hun ikke blir redd.

Heidihj: Hun heter Vega og henter henne i Åmot til lørdag. Hun er supersøt og en gladjente!

Selv en hund som er voksen og vant til og være ute trenger selskap(de aller aller fleste ihvertfall). (Det gjør de jo forsåvidt inne også, de fleste av oss er jo ikke bare hjemom etter jobb og lufter hunden og trimmer litt for så og dra fra den igjen største delen av døgnet). Men selskap trenger selvfølgelig ikke og være inne, men om alt av sosial kontakt skal skje ute så krever det jo mer av deg, da du må gå ut og være sammen med hunden, enten på tur, i hagen eller i hundegården. Er man på tur feks 2 timer så er det fortsatt igjen 22 timer av døgnet for hunden og være alene på om den skal bo ute og det er lenge. Men man får som regel til det man vil, så er du beredt på litt ekstra jobb og ekstra timer ute så går det nok helt fint :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...