Gå til innhold
Hundesonen.no

VEL ekstrem klipp?


Jeampi

Recommended Posts

Er vel ingen tvil om hvor i verden den kommer fra, er til å gråte av. Hvor funksjonell hadde den der vært i fjellet (for ikke å spørre om hvor mye opprinnelig jaktinstinkt har de/den igjen, heh :? )

I Norge har det også blitt tendenser med show-avlete (spes irske) settere, egne kenneler som avler hunder med mørk, kraftig, enorm pels og med heller fraværende jaktlyst. Yes! liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Den ser da i alle fall ut som en irsk setter - sånn som de så ut da jeg var ung og falt for rasen - så noen lekre eksemplarer av arten på My Dog også - store, maffige, velpelsede nydelige røde eksemplarer av rasen irsk setter - noe helt annet enn de små, tynne, skranglete fjonete kloningene man ofte ser på utstilling her i Norge...

Vel, synes vel ikke klippen var så lekker på denne - men det er mer Irsk setter enn mange jeg ser her i Norge i alle fall. Samme med gordon setteren - den har også blitt avlet ned i størrelse så den er bitteliten og superskranglete.........

Var i australia i 1999 og da var jeg på hundeutstilling og der var setterne akkurat som de var da jeg var liten - lekre, elegante og en del større enn her - og nei - før noen gulper opp om ubrukelighet - de fleste i åpen klasse og oppover var faktisk jaktpremierte......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så flokete pelsen skal være etter en dag på jakt. Synes forresten at det skulle vært slik ordning som det er med BC, bare at jakthunder måtte hatt en eller annen slags premie på en jaktprøve (hvis det er premier på jaktprøver da?) før den kan stilles ut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, den klippen synes jeg ikke noe om, ikke de andre heller for den sakt skyld, hva har den klippen på fjellet i en uke å gjøre?

Settere er skapt for å løpe og jakte, ikke ha lang pels og gjøre det bra på utstilling (min mening)! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

typisk Amerikansk da :?

nei de er mye fineren her i landet(hadde det ikke vært for at de avles ned i størrelsene da, spesielt gordon setterene de har krympet noe drastisk)

Tror gordon har blitt blandet inn med engelsk. For gordon var oppdrinnelig gankse så mye større enn både irsk og engelsk. Så det finnes egentlig to typer gordon, en original og en liten en. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...