Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor vanlig er det egentlig? Er det noe som nesten ikke eksisterer, eller har det ikke noe å si at de er steriliserte?

Vida har fått en kul langs ene "raden" på en side. Jeg har kjent over begge "radene", og det er kun den som eksisterer. Den er ikke stor, og jeg kan klemme sammen huden under den (om det har noe å si). Dyrlegen har kjent på den, og foreløpig skal den følges med og sjekkes at det ikke dukker opp fler. Vida ble forøvrig sterilisert for ca 5 år siden.

Jeg er selvfølgelig superbekymret for at det skal være kreft, siden jeg har hatt tre stykker med kreft fra før av... :(

Skrevet

Blaze har hatt svuls etter sterilisering. Det var da vi fjernet jurlisten.

Hun ble sterilisert og fikk fjernet en svuls samtidig, i fjor 2-3 år sendere dukket en stygg svuls opp. Fjernet da hele jurlisten ettersom det dukket opp på samme sted omtrent.

Risikoen er lavere etter sterilisering pga de har ikke de store hormonsvingningene, men den er fortsatt tilstede.

For best virkning så må de steriliseres før første løpetid mener jeg veterinæren min sa da jeg lurte på dette første gangen. Det minsker risikoen, men fjerner den ikke.

Forøvrig var begge Blaze sine svulser av den gode arten.

Skrevet

Jeg tror nok det er mulig for steriliserte tisper å få jursvulster, ja. Men det er kanskje mindre vanlig. Jeg kastrerte Blondie da hun fikk jursvulster fordi det minket faren for at de dukket opp igjen pga hormoner.

Krysser fingrene for at det ikke er kreft! :flowers: Det der er ikke noe morro :no:

Skrevet

Huff, skulle ønske jeg hadde fakta nå, og ikke bare "mener å huske" - men jeg ville fjernet den. Jeg mener å huske at tispa må kastreres FØR kjønnsmodning for å redusere/fjerne faren for jursvulster.

  • Like 1
Skrevet

Takker. Vida har jo hatt sin andel av løpetider, siden hun var 4-5 år da hun ble sterilisert (husker ikke helt, siden det starter å bli noen år siden)

Men da skal jeg følge med den nøye, og ved minste lille forandring videre få den fjernet. Jeg går over henne flere ganger i uken for å kjenne etter forandringer eller flere.

Skrevet

Ved kastrering før første løpetid fjerner man opptil 90% av risikoen for mammatumorer mener jeg å huske. Ved før fylte to år er det 70-80% MENER jeg. Men husker ikke nøyaktige tall. Men risikoen går ned ved kastrering, selv om det er mindre effekt jo eldre hunden blir før kastrering.

Men dette gjelder KASTRERING, altså fjerning av livmor og eggstokker (på hannhund fjerne testikler, uten at det hjelper på jursvulster :lol: ), ikke sterilisering, som er å snippe egglederne. (På hannhund sædlederne) :ahappy:

Så alle kastrerte tisper KAN få mammatumorer. Men risken er mindre. Det er jo heller ikke gitt at den er ondartet, eller med spredning, om det er en tumor. Og enkelte hunder kan leve himla lenge med spredning til lunger og alt, uten smerter. Har sett en der de ikke skjønte at den i det hele tatt var i live/klarte å puste pga spredning til lunger osv, men den trava rundt så sprek som en fole, den, 13-14 år gammel. :P Den fikk hvertfall to år mer enn hva de trodde til å begynne med. :ahappy:

Så en kreftdiagnose er ikke nødvendigvis døden, altså! :ahappy:

Skrevet

Livmor og eggstokker er tatt ut, jeg har bare vent meg til å si sterilisering på tisper og kastrering av hannhunder (merkelig nok...).

Men er det en enkel operasjon? Å fjerne slike svulster, og evt hele lista? Jeg liker å ta ut ferie eller legge operasjoner til ferieuker slik at noen er hjemme med hunden helt til stingene er fjernet.

Skrevet

Du er ikke alene Nirm :P

Det er en vane som er hard å få bort!

Svulsene på Blaze hadde bare vært på de bakerste, så vi valgte å bare fjerne 2 forann og 2 bak svulsen. Fra midten og framover hadde Blaze så stram hud at det kunne bli komplikasjoner pga det.

Skrevet

Det er det. Barnelærdommen sitter i, for det het da sterilisering på tisper og kastrering på hannhunder da lærte jeg. :lol:

Denne sitter foran. Midt mellom de to forrerste puppene. Og er ganske hard kjente jeg nå. Jeg aner ikke om svulster er harde? To av hundene mine hadde tross alt hjernesvulst, og de får man ikke klemt så mye på akkurat.... :P

Skrevet

Fjerning av kun svulsten syns jeg ikke var noe komplisert operasjon. Blondie kom seg utrolig raskt. Kastering + fjerning av ene listen var mye verre! Da var det mye smerter og ting tok tid, men fremdeles ikke mer enn ca 1 måned før hun var tilbake og klar for å gjøre nesten alt igjen. Fjerning av den siste listen var ikke like ille som kastrering + fjerning av list, men en operasjon det tok lengre tid å komme seg etter en bare fjerning av jursvulstene. Men igjen, det tok ikke stort mer enn en måned før hun var klar for action :)

Hør med veterinæren din, men jeg ble anbefalt å fjerne de Blondie fikk uansett. Fjerning av listen er det tryggeste, da fjerner man alt vevet og det gjør at det er meget liten sannsynlighet for at det kommer svulster igjen. Blondie fikk bare flere svulster etter å kun ha fjernet kun svulstene.

Blondie hadde 1 ondartet tror jeg, av ca 4-5 svulster.

Skrevet

Jeg hadde ei Boxer tispe som fikk flere slike små erte store kuler i juret. De vokste ikke. Hun fikk også en kul på ene foten, den hadde hun også i mange år, uten forandringer, men plutselig ble den på str med en plomme. Plaget henne aldri.

Vi valgte å ikke operere noe av det. Hun var godt voksen da hun fikk de, og siden de vokste sakte så ble det bestemt å bare la de være (i samråd med dyrlege)

Hun døde 10 år gammel av livmorbetennelse og vi valgte å ikke operere den også :P

Er vi de eneste som IKKE tenker operasjon med en gang kuler som ikke virker superfarlige dukker opp?

Skrevet

Jeg hadde fjernet de.... Men det er meg da. Jeg har panikk for kuler. Men dette er noe vi har diskutert mye på jobb, og et par der ville IKKE fjernet noe sånn på sine hunder, fordi det faktisk er en ganske stor operasjon og man må være sikker på man tar alt osv.

Men, Nirm? Du sier at du fant den MELLOM to patter, på midten foran? Langs midtlinja? Eller misforstod jeg nå?
HAr nemlig akkurat funnet en kul der på Bridie.... Men den er på størrelse med ei lita ert enda. Følger med på den daglig og kommer til å få den ut så fort den evnt endrer størrelse. Veterinæren var usikker på om det kunne være bare en (pokker så glemsk jeg er), en "noe" som sitter langs midtlinja, eller om det kunne være noe som burde fjernes. Så, følger med og vurderer.

Bri har også en kul like bak skulderbladet som det visstnok var bittelitt talg i, og en på ene labben. Disse nektes jeg å fjerne :P Nesten plagsomt å jobbe på en klinikk vettu! :P Både for meg og veterinærene :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...