Gå til innhold
Hundesonen.no

Jursvulst hos steriliserte tisper


Nirm
 Share

Recommended Posts

Hvor vanlig er det egentlig? Er det noe som nesten ikke eksisterer, eller har det ikke noe å si at de er steriliserte?

Vida har fått en kul langs ene "raden" på en side. Jeg har kjent over begge "radene", og det er kun den som eksisterer. Den er ikke stor, og jeg kan klemme sammen huden under den (om det har noe å si). Dyrlegen har kjent på den, og foreløpig skal den følges med og sjekkes at det ikke dukker opp fler. Vida ble forøvrig sterilisert for ca 5 år siden.

Jeg er selvfølgelig superbekymret for at det skal være kreft, siden jeg har hatt tre stykker med kreft fra før av... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blaze har hatt svuls etter sterilisering. Det var da vi fjernet jurlisten.

Hun ble sterilisert og fikk fjernet en svuls samtidig, i fjor 2-3 år sendere dukket en stygg svuls opp. Fjernet da hele jurlisten ettersom det dukket opp på samme sted omtrent.

Risikoen er lavere etter sterilisering pga de har ikke de store hormonsvingningene, men den er fortsatt tilstede.

For best virkning så må de steriliseres før første løpetid mener jeg veterinæren min sa da jeg lurte på dette første gangen. Det minsker risikoen, men fjerner den ikke.

Forøvrig var begge Blaze sine svulser av den gode arten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det er mulig for steriliserte tisper å få jursvulster, ja. Men det er kanskje mindre vanlig. Jeg kastrerte Blondie da hun fikk jursvulster fordi det minket faren for at de dukket opp igjen pga hormoner.

Krysser fingrene for at det ikke er kreft! :flowers: Det der er ikke noe morro :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker. Vida har jo hatt sin andel av løpetider, siden hun var 4-5 år da hun ble sterilisert (husker ikke helt, siden det starter å bli noen år siden)

Men da skal jeg følge med den nøye, og ved minste lille forandring videre få den fjernet. Jeg går over henne flere ganger i uken for å kjenne etter forandringer eller flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved kastrering før første løpetid fjerner man opptil 90% av risikoen for mammatumorer mener jeg å huske. Ved før fylte to år er det 70-80% MENER jeg. Men husker ikke nøyaktige tall. Men risikoen går ned ved kastrering, selv om det er mindre effekt jo eldre hunden blir før kastrering.

Men dette gjelder KASTRERING, altså fjerning av livmor og eggstokker (på hannhund fjerne testikler, uten at det hjelper på jursvulster :lol: ), ikke sterilisering, som er å snippe egglederne. (På hannhund sædlederne) :ahappy:

Så alle kastrerte tisper KAN få mammatumorer. Men risken er mindre. Det er jo heller ikke gitt at den er ondartet, eller med spredning, om det er en tumor. Og enkelte hunder kan leve himla lenge med spredning til lunger og alt, uten smerter. Har sett en der de ikke skjønte at den i det hele tatt var i live/klarte å puste pga spredning til lunger osv, men den trava rundt så sprek som en fole, den, 13-14 år gammel. :P Den fikk hvertfall to år mer enn hva de trodde til å begynne med. :ahappy:

Så en kreftdiagnose er ikke nødvendigvis døden, altså! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livmor og eggstokker er tatt ut, jeg har bare vent meg til å si sterilisering på tisper og kastrering av hannhunder (merkelig nok...).

Men er det en enkel operasjon? Å fjerne slike svulster, og evt hele lista? Jeg liker å ta ut ferie eller legge operasjoner til ferieuker slik at noen er hjemme med hunden helt til stingene er fjernet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke alene Nirm :P

Det er en vane som er hard å få bort!

Svulsene på Blaze hadde bare vært på de bakerste, så vi valgte å bare fjerne 2 forann og 2 bak svulsen. Fra midten og framover hadde Blaze så stram hud at det kunne bli komplikasjoner pga det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det. Barnelærdommen sitter i, for det het da sterilisering på tisper og kastrering på hannhunder da lærte jeg. :lol:

Denne sitter foran. Midt mellom de to forrerste puppene. Og er ganske hard kjente jeg nå. Jeg aner ikke om svulster er harde? To av hundene mine hadde tross alt hjernesvulst, og de får man ikke klemt så mye på akkurat.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjerning av kun svulsten syns jeg ikke var noe komplisert operasjon. Blondie kom seg utrolig raskt. Kastering + fjerning av ene listen var mye verre! Da var det mye smerter og ting tok tid, men fremdeles ikke mer enn ca 1 måned før hun var tilbake og klar for å gjøre nesten alt igjen. Fjerning av den siste listen var ikke like ille som kastrering + fjerning av list, men en operasjon det tok lengre tid å komme seg etter en bare fjerning av jursvulstene. Men igjen, det tok ikke stort mer enn en måned før hun var klar for action :)

Hør med veterinæren din, men jeg ble anbefalt å fjerne de Blondie fikk uansett. Fjerning av listen er det tryggeste, da fjerner man alt vevet og det gjør at det er meget liten sannsynlighet for at det kommer svulster igjen. Blondie fikk bare flere svulster etter å kun ha fjernet kun svulstene.

Blondie hadde 1 ondartet tror jeg, av ca 4-5 svulster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei Boxer tispe som fikk flere slike små erte store kuler i juret. De vokste ikke. Hun fikk også en kul på ene foten, den hadde hun også i mange år, uten forandringer, men plutselig ble den på str med en plomme. Plaget henne aldri.

Vi valgte å ikke operere noe av det. Hun var godt voksen da hun fikk de, og siden de vokste sakte så ble det bestemt å bare la de være (i samråd med dyrlege)

Hun døde 10 år gammel av livmorbetennelse og vi valgte å ikke operere den også :P

Er vi de eneste som IKKE tenker operasjon med en gang kuler som ikke virker superfarlige dukker opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde fjernet de.... Men det er meg da. Jeg har panikk for kuler. Men dette er noe vi har diskutert mye på jobb, og et par der ville IKKE fjernet noe sånn på sine hunder, fordi det faktisk er en ganske stor operasjon og man må være sikker på man tar alt osv.

Men, Nirm? Du sier at du fant den MELLOM to patter, på midten foran? Langs midtlinja? Eller misforstod jeg nå?
HAr nemlig akkurat funnet en kul der på Bridie.... Men den er på størrelse med ei lita ert enda. Følger med på den daglig og kommer til å få den ut så fort den evnt endrer størrelse. Veterinæren var usikker på om det kunne være bare en (pokker så glemsk jeg er), en "noe" som sitter langs midtlinja, eller om det kunne være noe som burde fjernes. Så, følger med og vurderer.

Bri har også en kul like bak skulderbladet som det visstnok var bittelitt talg i, og en på ene labben. Disse nektes jeg å fjerne :P Nesten plagsomt å jobbe på en klinikk vettu! :P Både for meg og veterinærene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...