Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor vanlig er det egentlig? Er det noe som nesten ikke eksisterer, eller har det ikke noe å si at de er steriliserte?

Vida har fått en kul langs ene "raden" på en side. Jeg har kjent over begge "radene", og det er kun den som eksisterer. Den er ikke stor, og jeg kan klemme sammen huden under den (om det har noe å si). Dyrlegen har kjent på den, og foreløpig skal den følges med og sjekkes at det ikke dukker opp fler. Vida ble forøvrig sterilisert for ca 5 år siden.

Jeg er selvfølgelig superbekymret for at det skal være kreft, siden jeg har hatt tre stykker med kreft fra før av... :(

Skrevet

Blaze har hatt svuls etter sterilisering. Det var da vi fjernet jurlisten.

Hun ble sterilisert og fikk fjernet en svuls samtidig, i fjor 2-3 år sendere dukket en stygg svuls opp. Fjernet da hele jurlisten ettersom det dukket opp på samme sted omtrent.

Risikoen er lavere etter sterilisering pga de har ikke de store hormonsvingningene, men den er fortsatt tilstede.

For best virkning så må de steriliseres før første løpetid mener jeg veterinæren min sa da jeg lurte på dette første gangen. Det minsker risikoen, men fjerner den ikke.

Forøvrig var begge Blaze sine svulser av den gode arten.

Skrevet

Jeg tror nok det er mulig for steriliserte tisper å få jursvulster, ja. Men det er kanskje mindre vanlig. Jeg kastrerte Blondie da hun fikk jursvulster fordi det minket faren for at de dukket opp igjen pga hormoner.

Krysser fingrene for at det ikke er kreft! :flowers: Det der er ikke noe morro :no:

Skrevet

Huff, skulle ønske jeg hadde fakta nå, og ikke bare "mener å huske" - men jeg ville fjernet den. Jeg mener å huske at tispa må kastreres FØR kjønnsmodning for å redusere/fjerne faren for jursvulster.

  • Like 1
Skrevet

Takker. Vida har jo hatt sin andel av løpetider, siden hun var 4-5 år da hun ble sterilisert (husker ikke helt, siden det starter å bli noen år siden)

Men da skal jeg følge med den nøye, og ved minste lille forandring videre få den fjernet. Jeg går over henne flere ganger i uken for å kjenne etter forandringer eller flere.

Skrevet

Ved kastrering før første løpetid fjerner man opptil 90% av risikoen for mammatumorer mener jeg å huske. Ved før fylte to år er det 70-80% MENER jeg. Men husker ikke nøyaktige tall. Men risikoen går ned ved kastrering, selv om det er mindre effekt jo eldre hunden blir før kastrering.

Men dette gjelder KASTRERING, altså fjerning av livmor og eggstokker (på hannhund fjerne testikler, uten at det hjelper på jursvulster :lol: ), ikke sterilisering, som er å snippe egglederne. (På hannhund sædlederne) :ahappy:

Så alle kastrerte tisper KAN få mammatumorer. Men risken er mindre. Det er jo heller ikke gitt at den er ondartet, eller med spredning, om det er en tumor. Og enkelte hunder kan leve himla lenge med spredning til lunger og alt, uten smerter. Har sett en der de ikke skjønte at den i det hele tatt var i live/klarte å puste pga spredning til lunger osv, men den trava rundt så sprek som en fole, den, 13-14 år gammel. :P Den fikk hvertfall to år mer enn hva de trodde til å begynne med. :ahappy:

Så en kreftdiagnose er ikke nødvendigvis døden, altså! :ahappy:

Skrevet

Livmor og eggstokker er tatt ut, jeg har bare vent meg til å si sterilisering på tisper og kastrering av hannhunder (merkelig nok...).

Men er det en enkel operasjon? Å fjerne slike svulster, og evt hele lista? Jeg liker å ta ut ferie eller legge operasjoner til ferieuker slik at noen er hjemme med hunden helt til stingene er fjernet.

Skrevet

Du er ikke alene Nirm :P

Det er en vane som er hard å få bort!

Svulsene på Blaze hadde bare vært på de bakerste, så vi valgte å bare fjerne 2 forann og 2 bak svulsen. Fra midten og framover hadde Blaze så stram hud at det kunne bli komplikasjoner pga det.

Skrevet

Det er det. Barnelærdommen sitter i, for det het da sterilisering på tisper og kastrering på hannhunder da lærte jeg. :lol:

Denne sitter foran. Midt mellom de to forrerste puppene. Og er ganske hard kjente jeg nå. Jeg aner ikke om svulster er harde? To av hundene mine hadde tross alt hjernesvulst, og de får man ikke klemt så mye på akkurat.... :P

Skrevet

Fjerning av kun svulsten syns jeg ikke var noe komplisert operasjon. Blondie kom seg utrolig raskt. Kastering + fjerning av ene listen var mye verre! Da var det mye smerter og ting tok tid, men fremdeles ikke mer enn ca 1 måned før hun var tilbake og klar for å gjøre nesten alt igjen. Fjerning av den siste listen var ikke like ille som kastrering + fjerning av list, men en operasjon det tok lengre tid å komme seg etter en bare fjerning av jursvulstene. Men igjen, det tok ikke stort mer enn en måned før hun var klar for action :)

Hør med veterinæren din, men jeg ble anbefalt å fjerne de Blondie fikk uansett. Fjerning av listen er det tryggeste, da fjerner man alt vevet og det gjør at det er meget liten sannsynlighet for at det kommer svulster igjen. Blondie fikk bare flere svulster etter å kun ha fjernet kun svulstene.

Blondie hadde 1 ondartet tror jeg, av ca 4-5 svulster.

Skrevet

Jeg hadde ei Boxer tispe som fikk flere slike små erte store kuler i juret. De vokste ikke. Hun fikk også en kul på ene foten, den hadde hun også i mange år, uten forandringer, men plutselig ble den på str med en plomme. Plaget henne aldri.

Vi valgte å ikke operere noe av det. Hun var godt voksen da hun fikk de, og siden de vokste sakte så ble det bestemt å bare la de være (i samråd med dyrlege)

Hun døde 10 år gammel av livmorbetennelse og vi valgte å ikke operere den også :P

Er vi de eneste som IKKE tenker operasjon med en gang kuler som ikke virker superfarlige dukker opp?

Skrevet

Jeg hadde fjernet de.... Men det er meg da. Jeg har panikk for kuler. Men dette er noe vi har diskutert mye på jobb, og et par der ville IKKE fjernet noe sånn på sine hunder, fordi det faktisk er en ganske stor operasjon og man må være sikker på man tar alt osv.

Men, Nirm? Du sier at du fant den MELLOM to patter, på midten foran? Langs midtlinja? Eller misforstod jeg nå?
HAr nemlig akkurat funnet en kul der på Bridie.... Men den er på størrelse med ei lita ert enda. Følger med på den daglig og kommer til å få den ut så fort den evnt endrer størrelse. Veterinæren var usikker på om det kunne være bare en (pokker så glemsk jeg er), en "noe" som sitter langs midtlinja, eller om det kunne være noe som burde fjernes. Så, følger med og vurderer.

Bri har også en kul like bak skulderbladet som det visstnok var bittelitt talg i, og en på ene labben. Disse nektes jeg å fjerne :P Nesten plagsomt å jobbe på en klinikk vettu! :P Både for meg og veterinærene :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...