Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Chanto har hatt prolaps siden august og har vært på medisiner i 6 uker ca. Ble friskmeldt etter de ukene, men fikk tilbakefall nå i november der han har tydelig vondt, men skjuler det ganske godt. Har sett på hvordan han har gått og blitt mere aggressiv osv.

Iallefall, han har nå hatt en behandling med depo-medrol og dermed bedøvelse, altså kortison rett i korsryggen der han har prolapset. Dette skal han gjøre etter planen 2 ganger til. Iflg Nevrologen på dyrlegekontoret skal vi se om han har hatt noe positiv virkning av dette på tirsdag, isåfall får han en sprøyte til. Hvis ikke blir det operasjon.

Så driver jeg å tenker. Chanto er 7 år, har vært aktiv (ikke nå av naturlige årsaker) og jeg tenker om jeg skal si ja til operasjon eller ikke? Jeg ser for meg at det er sinnsykt mye rehab og er det verdt det? han begynner jo å dra på åra (vel, eller kanskje ikke?) jeg ser jo at han ikke har det noe godt når han ikke får løpe en gang, men jeg ønsker jo at han ikke skal ha det vondt. Hvis operasjonen er velykket og det ikke er så mye rehab så er jo det for det beste.

hva tenker dere? Hva hadde dere gjordt? Hvis jeg ikke opererer så er det vel bare spørsmål om tid når prolapset kommer tilbake.

Skrevet

Vært i liknende situasjon selv, og droppet operasjon. Ble fortalt at prognose var 50/50, og opptrening over mange mnd. Det hadde nok ikke min hund taklet mentalt, han ble såpass preget av kroniske (tilbakevendene) smerter at jeg valgte å avlive han tidligere i år. Ca 2 1/2 år etter skaden oppsto. Når hunden ikke orket løpe i hagen engang, og hadde meget kort lunte med alt annet enn meg og mannen syns jeg det var nok.. MEN dette vil jo variere fra hund til hund, hvor og hvordan prolapset er osv, så vil ikke uttale meg om deres tilfelle.. Snakket med kirurgen på Veths?

Skrevet

Vært i liknende situasjon selv, og droppet operasjon. Ble fortalt at prognose var 50/50, og opptrening over mange mnd. Det hadde nok ikke min hund taklet mentalt, han ble såpass preget av kroniske (tilbakevendene) smerter at jeg valgte å avlive han tidligere i år. Ca 2 1/2 år etter skaden oppsto. Når hunden ikke orket løpe i hagen engang, og hadde meget kort lunte med alt annet enn meg og mannen syns jeg det var nok.. MEN dette vil jo variere fra hund til hund, hvor og hvordan prolapset er osv, så vil ikke uttale meg om deres tilfelle.. Snakket med kirurgen på Veths?

Ja Chanto vil gjerne løpe og kose seg, men du ser han løper helt anderledes og prøver å ikke belaste korsryggen. Vi har jo 2 hunder til og hvis de kommer nær ryggen hans skriker han, men hvis jeg tar på sier han ingen ting. Han har helt klart vondt, men han gjør alt for å ikke vise det til meg dessverre. Han er mere "aggresiv" enn han har pleid. Heldigvis kjenner jeg hunden såpass godt at jeg ser det på han. Vi dro til vet. og jeg hadde riktig. han hadde vondt igjen.

Det er flere som har sagt de har avlivet hunden sin pga prolaps og det kom tilbake ofte. Så er så usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg vil iallefall ikke at han skal gå rundt å ha vondt. Og det er lang opptrening etter en slik operasjon.

Men tenk om han blir kjempe bra og kan leve et normalt og aktivt liv igjen! :)

Tenke jeg skulle ringe til dem å høre hva de sier etterpå :)

Skrevet

Det er nok noe hver enkelt må veie for og i mot selv tenker jeg, og ta hensyn til hva som føles rett både for deg/dere og for hunden (som jo dere kjenner best). Operasjon kan virke, men det kan også hende det ikke virker, det kan også hende at han får det tilbake senere selv om operasjonen virket der og da.

Sånn ellers, har dere gjort noe for og holde muskulaturen i området myk? Ofte kan feilbelastningsskader (stivemuskler og låsninger) som kommer når hunden går og avlaster der prolapsen gjør vondt, være et like stort problem som prolapsen i seg selv. Disse problemene vil jo heller ikke forsvinne når prolapsen forsvinner, om de har satt seg. Her kommer det jo an på hva hunden får til og hva den aksepterer at andre gjør (før det blir vondt), men svømming og/eller vanntredemølle er jo fint, akupunktur, back on track dekken, dere kan massere litt forsiktig hjemme.

Skrevet

Det er nok noe hver enkelt må veie for og i mot selv tenker jeg, og ta hensyn til hva som føles rett både for deg/dere og for hunden (som jo dere kjenner best). Operasjon kan virke, men det kan også hende det ikke virker, det kan også hende at han får det tilbake senere selv om operasjonen virket der og da.

Sånn ellers, har dere gjort noe for og holde muskulaturen i området myk? Ofte kan feilbelastningsskader (stivemuskler og låsninger) som kommer når hunden går og avlaster der prolapsen gjør vondt, være et like stort problem som prolapsen i seg selv. Disse problemene vil jo heller ikke forsvinne når prolapsen forsvinner, om de har satt seg. Her kommer det jo an på hva hunden får til og hva den aksepterer at andre gjør (før det blir vondt), men svømming og/eller vanntredemølle er jo fint, akupunktur, back on track dekken, dere kan massere litt forsiktig hjemme.

Ja jeg skjønner jo at det er opp til hver enkelt, men det er jo så vanskelig :lol: Hva er rett for oss? Umulig å si egentlig pr. dags dato.

Vi fikk beskjed om at når han var friskmeldt var det bare å kjøre på med turer og trening igjen (jeg konkurerer med han i LP) og det har jeg også gjordt, men fikk jo dårlig samvittighet når det nå viser seg at han har vondt. dagen før jeg dro til vet tok jeg han ut av bilen for å trene, han løp tilbake til bilen å sto foran buret for å komme inn der istedenfor å trene og det er absolutt ikke noe han pleier å gjøre. Han er veldig med når vi trener og er helt cratzy på leke... Jeg har et back on track dekken som jeg har brukt litt, men ikke noe annet enn det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal massere det heller for vi har ikke fått noe om hvordan vi kan gjøre det :)

Skrevet

Ja jeg skjønner jo at det er opp til hver enkelt, men det er jo så vanskelig :lol: Hva er rett for oss? Umulig å si egentlig pr. dags dato.

Vi fikk beskjed om at når han var friskmeldt var det bare å kjøre på med turer og trening igjen (jeg konkurerer med han i LP) og det har jeg også gjordt, men fikk jo dårlig samvittighet når det nå viser seg at han har vondt. dagen før jeg dro til vet tok jeg han ut av bilen for å trene, han løp tilbake til bilen å sto foran buret for å komme inn der istedenfor å trene og det er absolutt ikke noe han pleier å gjøre. Han er veldig med når vi trener og er helt cratzy på leke... Jeg har et back on track dekken som jeg har brukt litt, men ikke noe annet enn det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal massere det heller for vi har ikke fått noe om hvordan vi kan gjøre det :)

Det er vanskelig, og dette er liksom en situasjon hvor det ene ikke nødvendigvis er verre eller bedre enn det andre, det er ikke noe tydelig rett og galt, så da synes jeg det blir utrolig vanskelig og ha noen mening om det, spesielt når man ikke kjenner hunden. Dere finner nok ut av det etter hvert.

Altså ikke massere i den forstand, men bare bruk hendene og stryk/klø litt osv for og bedre blodsirkulasjon og hjelpe stive muskler litt, helst i tillegg til profesjonell behandling, ikke bare det alene. Og bruk bot dekkenet så mye du kan.

  • Like 1
Skrevet

Det er vanskelig, og dette er liksom en situasjon hvor det ene ikke nødvendigvis er verre eller bedre enn det andre, det er ikke noe tydelig rett og galt, så da synes jeg det blir utrolig vanskelig og ha noen mening om det, spesielt når man ikke kjenner hunden. Dere finner nok ut av det etter hvert.

Altså ikke massere i den forstand, men bare bruk hendene og stryk/klø litt osv for og bedre blodsirkulasjon og hjelpe stive muskler litt, helst i tillegg til profesjonell behandling, ikke bare det alene. Og bruk bot dekkenet så mye du kan.

Takk for svar og hjelp! :)

Jeg fikk beskjed om fullstendig ro nå, kun 10 min ute i bånd for å tisse så inn igjen. så tør ikke helt å massere og holde på for mye rundt der enda :) Dekkene må jeg bruke mere da ja! :)

Skrevet

Snakket med vetrinærhøyskolen nå og de var ikke så mye til hjelp. Jeg måtte bli satt opp på en time også måtte de ha epikrisen osv for å vurdere hva de syntes. De kunne ikke gi noen råd om det før de hadde sett hunden og epikrisen. Jeg forstår og skjønner jo det, men var ikke helt det jeg var ute etter :lol:

Skrevet

Har sett hunder som har vært oppegående, happy og travet rundt dagen etter operasjon (seinest denne uka, en hund på 8 år), og hunder som må bruke bæresele i begynnelsen på hver eneste luftetur, trening i vanntredemølle, muskelbyggingstrening, laserbehandling mot smerter og hevelse osv. Spørs så veldig på hvor prolapsen sitter, hvilke nerver som evt er berørt m.m. Om han virker oppegående nå, om enn med smerter, så er det mye mulig han blir fort bra. Men såklart ingen garanti.. Har vært med på hunder som har vært totalt lammet i bakpart og som har blitt helt friske, og på hunder som aldri blir helt bra.

Ville fått en time på NVH for vurdering jeg, og så sett an. Dyktige folk der også har man sånne trivelige som meg som lufter hunder og koser masse med både hund og katt innimellom søppeltømming og prøve-leveringer. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...