Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Chanto har hatt prolaps siden august og har vært på medisiner i 6 uker ca. Ble friskmeldt etter de ukene, men fikk tilbakefall nå i november der han har tydelig vondt, men skjuler det ganske godt. Har sett på hvordan han har gått og blitt mere aggressiv osv.

Iallefall, han har nå hatt en behandling med depo-medrol og dermed bedøvelse, altså kortison rett i korsryggen der han har prolapset. Dette skal han gjøre etter planen 2 ganger til. Iflg Nevrologen på dyrlegekontoret skal vi se om han har hatt noe positiv virkning av dette på tirsdag, isåfall får han en sprøyte til. Hvis ikke blir det operasjon.

Så driver jeg å tenker. Chanto er 7 år, har vært aktiv (ikke nå av naturlige årsaker) og jeg tenker om jeg skal si ja til operasjon eller ikke? Jeg ser for meg at det er sinnsykt mye rehab og er det verdt det? han begynner jo å dra på åra (vel, eller kanskje ikke?) jeg ser jo at han ikke har det noe godt når han ikke får løpe en gang, men jeg ønsker jo at han ikke skal ha det vondt. Hvis operasjonen er velykket og det ikke er så mye rehab så er jo det for det beste.

hva tenker dere? Hva hadde dere gjordt? Hvis jeg ikke opererer så er det vel bare spørsmål om tid når prolapset kommer tilbake.

Skrevet

Vært i liknende situasjon selv, og droppet operasjon. Ble fortalt at prognose var 50/50, og opptrening over mange mnd. Det hadde nok ikke min hund taklet mentalt, han ble såpass preget av kroniske (tilbakevendene) smerter at jeg valgte å avlive han tidligere i år. Ca 2 1/2 år etter skaden oppsto. Når hunden ikke orket løpe i hagen engang, og hadde meget kort lunte med alt annet enn meg og mannen syns jeg det var nok.. MEN dette vil jo variere fra hund til hund, hvor og hvordan prolapset er osv, så vil ikke uttale meg om deres tilfelle.. Snakket med kirurgen på Veths?

Skrevet

Vært i liknende situasjon selv, og droppet operasjon. Ble fortalt at prognose var 50/50, og opptrening over mange mnd. Det hadde nok ikke min hund taklet mentalt, han ble såpass preget av kroniske (tilbakevendene) smerter at jeg valgte å avlive han tidligere i år. Ca 2 1/2 år etter skaden oppsto. Når hunden ikke orket løpe i hagen engang, og hadde meget kort lunte med alt annet enn meg og mannen syns jeg det var nok.. MEN dette vil jo variere fra hund til hund, hvor og hvordan prolapset er osv, så vil ikke uttale meg om deres tilfelle.. Snakket med kirurgen på Veths?

Ja Chanto vil gjerne løpe og kose seg, men du ser han løper helt anderledes og prøver å ikke belaste korsryggen. Vi har jo 2 hunder til og hvis de kommer nær ryggen hans skriker han, men hvis jeg tar på sier han ingen ting. Han har helt klart vondt, men han gjør alt for å ikke vise det til meg dessverre. Han er mere "aggresiv" enn han har pleid. Heldigvis kjenner jeg hunden såpass godt at jeg ser det på han. Vi dro til vet. og jeg hadde riktig. han hadde vondt igjen.

Det er flere som har sagt de har avlivet hunden sin pga prolaps og det kom tilbake ofte. Så er så usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg vil iallefall ikke at han skal gå rundt å ha vondt. Og det er lang opptrening etter en slik operasjon.

Men tenk om han blir kjempe bra og kan leve et normalt og aktivt liv igjen! :)

Tenke jeg skulle ringe til dem å høre hva de sier etterpå :)

Skrevet

Det er nok noe hver enkelt må veie for og i mot selv tenker jeg, og ta hensyn til hva som føles rett både for deg/dere og for hunden (som jo dere kjenner best). Operasjon kan virke, men det kan også hende det ikke virker, det kan også hende at han får det tilbake senere selv om operasjonen virket der og da.

Sånn ellers, har dere gjort noe for og holde muskulaturen i området myk? Ofte kan feilbelastningsskader (stivemuskler og låsninger) som kommer når hunden går og avlaster der prolapsen gjør vondt, være et like stort problem som prolapsen i seg selv. Disse problemene vil jo heller ikke forsvinne når prolapsen forsvinner, om de har satt seg. Her kommer det jo an på hva hunden får til og hva den aksepterer at andre gjør (før det blir vondt), men svømming og/eller vanntredemølle er jo fint, akupunktur, back on track dekken, dere kan massere litt forsiktig hjemme.

Skrevet

Det er nok noe hver enkelt må veie for og i mot selv tenker jeg, og ta hensyn til hva som føles rett både for deg/dere og for hunden (som jo dere kjenner best). Operasjon kan virke, men det kan også hende det ikke virker, det kan også hende at han får det tilbake senere selv om operasjonen virket der og da.

Sånn ellers, har dere gjort noe for og holde muskulaturen i området myk? Ofte kan feilbelastningsskader (stivemuskler og låsninger) som kommer når hunden går og avlaster der prolapsen gjør vondt, være et like stort problem som prolapsen i seg selv. Disse problemene vil jo heller ikke forsvinne når prolapsen forsvinner, om de har satt seg. Her kommer det jo an på hva hunden får til og hva den aksepterer at andre gjør (før det blir vondt), men svømming og/eller vanntredemølle er jo fint, akupunktur, back on track dekken, dere kan massere litt forsiktig hjemme.

Ja jeg skjønner jo at det er opp til hver enkelt, men det er jo så vanskelig :lol: Hva er rett for oss? Umulig å si egentlig pr. dags dato.

Vi fikk beskjed om at når han var friskmeldt var det bare å kjøre på med turer og trening igjen (jeg konkurerer med han i LP) og det har jeg også gjordt, men fikk jo dårlig samvittighet når det nå viser seg at han har vondt. dagen før jeg dro til vet tok jeg han ut av bilen for å trene, han løp tilbake til bilen å sto foran buret for å komme inn der istedenfor å trene og det er absolutt ikke noe han pleier å gjøre. Han er veldig med når vi trener og er helt cratzy på leke... Jeg har et back on track dekken som jeg har brukt litt, men ikke noe annet enn det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal massere det heller for vi har ikke fått noe om hvordan vi kan gjøre det :)

Skrevet

Ja jeg skjønner jo at det er opp til hver enkelt, men det er jo så vanskelig :lol: Hva er rett for oss? Umulig å si egentlig pr. dags dato.

Vi fikk beskjed om at når han var friskmeldt var det bare å kjøre på med turer og trening igjen (jeg konkurerer med han i LP) og det har jeg også gjordt, men fikk jo dårlig samvittighet når det nå viser seg at han har vondt. dagen før jeg dro til vet tok jeg han ut av bilen for å trene, han løp tilbake til bilen å sto foran buret for å komme inn der istedenfor å trene og det er absolutt ikke noe han pleier å gjøre. Han er veldig med når vi trener og er helt cratzy på leke... Jeg har et back on track dekken som jeg har brukt litt, men ikke noe annet enn det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal massere det heller for vi har ikke fått noe om hvordan vi kan gjøre det :)

Det er vanskelig, og dette er liksom en situasjon hvor det ene ikke nødvendigvis er verre eller bedre enn det andre, det er ikke noe tydelig rett og galt, så da synes jeg det blir utrolig vanskelig og ha noen mening om det, spesielt når man ikke kjenner hunden. Dere finner nok ut av det etter hvert.

Altså ikke massere i den forstand, men bare bruk hendene og stryk/klø litt osv for og bedre blodsirkulasjon og hjelpe stive muskler litt, helst i tillegg til profesjonell behandling, ikke bare det alene. Og bruk bot dekkenet så mye du kan.

  • Like 1
Skrevet

Det er vanskelig, og dette er liksom en situasjon hvor det ene ikke nødvendigvis er verre eller bedre enn det andre, det er ikke noe tydelig rett og galt, så da synes jeg det blir utrolig vanskelig og ha noen mening om det, spesielt når man ikke kjenner hunden. Dere finner nok ut av det etter hvert.

Altså ikke massere i den forstand, men bare bruk hendene og stryk/klø litt osv for og bedre blodsirkulasjon og hjelpe stive muskler litt, helst i tillegg til profesjonell behandling, ikke bare det alene. Og bruk bot dekkenet så mye du kan.

Takk for svar og hjelp! :)

Jeg fikk beskjed om fullstendig ro nå, kun 10 min ute i bånd for å tisse så inn igjen. så tør ikke helt å massere og holde på for mye rundt der enda :) Dekkene må jeg bruke mere da ja! :)

Skrevet

Snakket med vetrinærhøyskolen nå og de var ikke så mye til hjelp. Jeg måtte bli satt opp på en time også måtte de ha epikrisen osv for å vurdere hva de syntes. De kunne ikke gi noen råd om det før de hadde sett hunden og epikrisen. Jeg forstår og skjønner jo det, men var ikke helt det jeg var ute etter :lol:

Skrevet

Har sett hunder som har vært oppegående, happy og travet rundt dagen etter operasjon (seinest denne uka, en hund på 8 år), og hunder som må bruke bæresele i begynnelsen på hver eneste luftetur, trening i vanntredemølle, muskelbyggingstrening, laserbehandling mot smerter og hevelse osv. Spørs så veldig på hvor prolapsen sitter, hvilke nerver som evt er berørt m.m. Om han virker oppegående nå, om enn med smerter, så er det mye mulig han blir fort bra. Men såklart ingen garanti.. Har vært med på hunder som har vært totalt lammet i bakpart og som har blitt helt friske, og på hunder som aldri blir helt bra.

Ville fått en time på NVH for vurdering jeg, og så sett an. Dyktige folk der også har man sånne trivelige som meg som lufter hunder og koser masse med både hund og katt innimellom søppeltømming og prøve-leveringer. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...