Gå til innhold
Hundesonen.no

Prolaps -operere?


sham
 Share

Recommended Posts

Chanto har hatt prolaps siden august og har vært på medisiner i 6 uker ca. Ble friskmeldt etter de ukene, men fikk tilbakefall nå i november der han har tydelig vondt, men skjuler det ganske godt. Har sett på hvordan han har gått og blitt mere aggressiv osv.

Iallefall, han har nå hatt en behandling med depo-medrol og dermed bedøvelse, altså kortison rett i korsryggen der han har prolapset. Dette skal han gjøre etter planen 2 ganger til. Iflg Nevrologen på dyrlegekontoret skal vi se om han har hatt noe positiv virkning av dette på tirsdag, isåfall får han en sprøyte til. Hvis ikke blir det operasjon.

Så driver jeg å tenker. Chanto er 7 år, har vært aktiv (ikke nå av naturlige årsaker) og jeg tenker om jeg skal si ja til operasjon eller ikke? Jeg ser for meg at det er sinnsykt mye rehab og er det verdt det? han begynner jo å dra på åra (vel, eller kanskje ikke?) jeg ser jo at han ikke har det noe godt når han ikke får løpe en gang, men jeg ønsker jo at han ikke skal ha det vondt. Hvis operasjonen er velykket og det ikke er så mye rehab så er jo det for det beste.

hva tenker dere? Hva hadde dere gjordt? Hvis jeg ikke opererer så er det vel bare spørsmål om tid når prolapset kommer tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært i liknende situasjon selv, og droppet operasjon. Ble fortalt at prognose var 50/50, og opptrening over mange mnd. Det hadde nok ikke min hund taklet mentalt, han ble såpass preget av kroniske (tilbakevendene) smerter at jeg valgte å avlive han tidligere i år. Ca 2 1/2 år etter skaden oppsto. Når hunden ikke orket løpe i hagen engang, og hadde meget kort lunte med alt annet enn meg og mannen syns jeg det var nok.. MEN dette vil jo variere fra hund til hund, hvor og hvordan prolapset er osv, så vil ikke uttale meg om deres tilfelle.. Snakket med kirurgen på Veths?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært i liknende situasjon selv, og droppet operasjon. Ble fortalt at prognose var 50/50, og opptrening over mange mnd. Det hadde nok ikke min hund taklet mentalt, han ble såpass preget av kroniske (tilbakevendene) smerter at jeg valgte å avlive han tidligere i år. Ca 2 1/2 år etter skaden oppsto. Når hunden ikke orket løpe i hagen engang, og hadde meget kort lunte med alt annet enn meg og mannen syns jeg det var nok.. MEN dette vil jo variere fra hund til hund, hvor og hvordan prolapset er osv, så vil ikke uttale meg om deres tilfelle.. Snakket med kirurgen på Veths?

Ja Chanto vil gjerne løpe og kose seg, men du ser han løper helt anderledes og prøver å ikke belaste korsryggen. Vi har jo 2 hunder til og hvis de kommer nær ryggen hans skriker han, men hvis jeg tar på sier han ingen ting. Han har helt klart vondt, men han gjør alt for å ikke vise det til meg dessverre. Han er mere "aggresiv" enn han har pleid. Heldigvis kjenner jeg hunden såpass godt at jeg ser det på han. Vi dro til vet. og jeg hadde riktig. han hadde vondt igjen.

Det er flere som har sagt de har avlivet hunden sin pga prolaps og det kom tilbake ofte. Så er så usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg vil iallefall ikke at han skal gå rundt å ha vondt. Og det er lang opptrening etter en slik operasjon.

Men tenk om han blir kjempe bra og kan leve et normalt og aktivt liv igjen! :)

Tenke jeg skulle ringe til dem å høre hva de sier etterpå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok noe hver enkelt må veie for og i mot selv tenker jeg, og ta hensyn til hva som føles rett både for deg/dere og for hunden (som jo dere kjenner best). Operasjon kan virke, men det kan også hende det ikke virker, det kan også hende at han får det tilbake senere selv om operasjonen virket der og da.

Sånn ellers, har dere gjort noe for og holde muskulaturen i området myk? Ofte kan feilbelastningsskader (stivemuskler og låsninger) som kommer når hunden går og avlaster der prolapsen gjør vondt, være et like stort problem som prolapsen i seg selv. Disse problemene vil jo heller ikke forsvinne når prolapsen forsvinner, om de har satt seg. Her kommer det jo an på hva hunden får til og hva den aksepterer at andre gjør (før det blir vondt), men svømming og/eller vanntredemølle er jo fint, akupunktur, back on track dekken, dere kan massere litt forsiktig hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok noe hver enkelt må veie for og i mot selv tenker jeg, og ta hensyn til hva som føles rett både for deg/dere og for hunden (som jo dere kjenner best). Operasjon kan virke, men det kan også hende det ikke virker, det kan også hende at han får det tilbake senere selv om operasjonen virket der og da.

Sånn ellers, har dere gjort noe for og holde muskulaturen i området myk? Ofte kan feilbelastningsskader (stivemuskler og låsninger) som kommer når hunden går og avlaster der prolapsen gjør vondt, være et like stort problem som prolapsen i seg selv. Disse problemene vil jo heller ikke forsvinne når prolapsen forsvinner, om de har satt seg. Her kommer det jo an på hva hunden får til og hva den aksepterer at andre gjør (før det blir vondt), men svømming og/eller vanntredemølle er jo fint, akupunktur, back on track dekken, dere kan massere litt forsiktig hjemme.

Ja jeg skjønner jo at det er opp til hver enkelt, men det er jo så vanskelig :lol: Hva er rett for oss? Umulig å si egentlig pr. dags dato.

Vi fikk beskjed om at når han var friskmeldt var det bare å kjøre på med turer og trening igjen (jeg konkurerer med han i LP) og det har jeg også gjordt, men fikk jo dårlig samvittighet når det nå viser seg at han har vondt. dagen før jeg dro til vet tok jeg han ut av bilen for å trene, han løp tilbake til bilen å sto foran buret for å komme inn der istedenfor å trene og det er absolutt ikke noe han pleier å gjøre. Han er veldig med når vi trener og er helt cratzy på leke... Jeg har et back on track dekken som jeg har brukt litt, men ikke noe annet enn det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal massere det heller for vi har ikke fått noe om hvordan vi kan gjøre det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg skjønner jo at det er opp til hver enkelt, men det er jo så vanskelig :lol: Hva er rett for oss? Umulig å si egentlig pr. dags dato.

Vi fikk beskjed om at når han var friskmeldt var det bare å kjøre på med turer og trening igjen (jeg konkurerer med han i LP) og det har jeg også gjordt, men fikk jo dårlig samvittighet når det nå viser seg at han har vondt. dagen før jeg dro til vet tok jeg han ut av bilen for å trene, han løp tilbake til bilen å sto foran buret for å komme inn der istedenfor å trene og det er absolutt ikke noe han pleier å gjøre. Han er veldig med når vi trener og er helt cratzy på leke... Jeg har et back on track dekken som jeg har brukt litt, men ikke noe annet enn det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal massere det heller for vi har ikke fått noe om hvordan vi kan gjøre det :)

Det er vanskelig, og dette er liksom en situasjon hvor det ene ikke nødvendigvis er verre eller bedre enn det andre, det er ikke noe tydelig rett og galt, så da synes jeg det blir utrolig vanskelig og ha noen mening om det, spesielt når man ikke kjenner hunden. Dere finner nok ut av det etter hvert.

Altså ikke massere i den forstand, men bare bruk hendene og stryk/klø litt osv for og bedre blodsirkulasjon og hjelpe stive muskler litt, helst i tillegg til profesjonell behandling, ikke bare det alene. Og bruk bot dekkenet så mye du kan.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig, og dette er liksom en situasjon hvor det ene ikke nødvendigvis er verre eller bedre enn det andre, det er ikke noe tydelig rett og galt, så da synes jeg det blir utrolig vanskelig og ha noen mening om det, spesielt når man ikke kjenner hunden. Dere finner nok ut av det etter hvert.

Altså ikke massere i den forstand, men bare bruk hendene og stryk/klø litt osv for og bedre blodsirkulasjon og hjelpe stive muskler litt, helst i tillegg til profesjonell behandling, ikke bare det alene. Og bruk bot dekkenet så mye du kan.

Takk for svar og hjelp! :)

Jeg fikk beskjed om fullstendig ro nå, kun 10 min ute i bånd for å tisse så inn igjen. så tør ikke helt å massere og holde på for mye rundt der enda :) Dekkene må jeg bruke mere da ja! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med vetrinærhøyskolen nå og de var ikke så mye til hjelp. Jeg måtte bli satt opp på en time også måtte de ha epikrisen osv for å vurdere hva de syntes. De kunne ikke gi noen råd om det før de hadde sett hunden og epikrisen. Jeg forstår og skjønner jo det, men var ikke helt det jeg var ute etter :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett hunder som har vært oppegående, happy og travet rundt dagen etter operasjon (seinest denne uka, en hund på 8 år), og hunder som må bruke bæresele i begynnelsen på hver eneste luftetur, trening i vanntredemølle, muskelbyggingstrening, laserbehandling mot smerter og hevelse osv. Spørs så veldig på hvor prolapsen sitter, hvilke nerver som evt er berørt m.m. Om han virker oppegående nå, om enn med smerter, så er det mye mulig han blir fort bra. Men såklart ingen garanti.. Har vært med på hunder som har vært totalt lammet i bakpart og som har blitt helt friske, og på hunder som aldri blir helt bra.

Ville fått en time på NVH for vurdering jeg, og så sett an. Dyktige folk der også har man sånne trivelige som meg som lufter hunder og koser masse med både hund og katt innimellom søppeltømming og prøve-leveringer. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...