Gå til innhold
Hundesonen.no

Jul alene - hva er greia?


Recommended Posts

Skrevet

Tenkte på denne tråden når jeg leste denne: http://universitas.no/nyhet/59014/-jeg-har-forlatt-forelesninger-fordi-jeg-har-sittet-alene

28 prosent av studentene i Oslo og Akershus føler seg ofte eller svært ofte ensomme.

Når jeg leser sånne ting, og om alle de som sitter alene på julaften, så tenker jeg at dette kanskje er et symptom på et større problem i samfunnet jeg? At denne stereotypen av nordmenn som kalde, ufølsomme mennesker som ikke bryr seg om andre kanskje ikke er helt feil? Spesielt når jeg leser i tråden her at man omtrent antyder at de som ikke har noen, og synes det er trist å være alene på julaften (om man er 20 eller 80 spiller ingen rolle) får bare ta seg sammen, og takke seg selv. Til de av dere som synes det er slitsomt å bli mast på, dere har ikke heller vurdert å tenke at dere er heldige som tross alt har noen som bryr seg da? Det er ikke akkurat mye nestekjærlighet ute og går, om man ikke evner å se at det kanskje er andre som ikke er så heldig, og at det ikke tross alt da er bedre å bli mast på.

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvfølgelig kan det oppleves som påtrengende når andre forteller en hva en skal føle, men det er også lite empatisk å kontant fastslå at "alle kan fikse noen å være sammen med om de bare vil". Det gå

Tuller du nå? Så en gammel dame som ikke har noen levende familie igjen - hun skal skylde seg selv og "ta seg sammen" fordi hun synes det er vondt og sårt å sitte alene på julaften? Jeg blir helt matt

Jula bringer frem minner på godt og vondt. Å "måtte" sitte alene fordi ektefellen er død, familien er uvenner, man er alene og isolert og ikke kommer seg noen plass, ikke har penger til å reise for, i

Skrevet

Siteringsfunksjonen fungerer ikke, men jeg ønsket å sitere Nirm som skrev: Du må jo skjønne hvor hardt det er å bli invitert bort! Tenk. Noen som ønsker at man ikke skal sitte alene på julafta, og i det minste har muligheten til å takke ja...

Vel, nå er ikke jeg en av de som syter over at jeg har blitt invitert til venner og venners familie, tvert imot så er jeg svært takknemlig for å ha folk som bryr seg - men jeg har likevel noen tanker om de som ikke gir seg når du takker nei. Kanskje greit å få frem en side til. Jeg har i tidligere år opplevd at mine grunner til å takke nei slettes ikke ble respektert. Jeg gråt inni meg når jeg satt med venners familie på julaften, og jeg syntes julaften var en av de mest triste dagene i året nettopp av den grunn. Alle andre dager i året er jeg glad på alles vegne som har vokst opp med et "normalt" familieliv og jul på et eller annet vis, men akkurat på julaften er det bare sårt. Jeg har vokst opp litt annerledes, og akkurat på julaften har det blitt for trist å være hos andre familier. Den gangen jeg fant ut at det var helt supert å sitte i sofaen med min egen mat og godteri, tv-serie og bikkja i armkroken, det var en stor lettelse. Jeg begynte til og med og glede meg til frikvelden min. Når dette ikke vil bli forstått av desom nekter å godta det, og heller velger å presse på samvittigheten min for å delta i andres julefeiring, da er det lov å mene noe om det - for det blir som at dine grenser ikke blir respektert. Da er det noen som ikke vil se det fra ditt ståsted, men kategorisk tilskriver deg sine egne følelser. Selv dette lærer man etter hvert å takle, så da går det bra det også :)

Guest lijenta
Skrevet

Er det ikke bare å gjøre det beste utav det når folk maser også da

Høre på krangling fordi at juletreet blir pyntet en havlvtime seinere en den andre mener. Den ene skal lide men ikke ta i mot hjelp. Dårlig stemning fra vi kommer til vi går, takke for presangen neida rakke ned på at giver har brukt penger på presang til dem. Krangling om alt og ingenting.

Dette er ting jeg med glede går glipp av og jeg er av den som altid har ønset meg stor jul med mange folk til bords og mye god mat. At det er stress og ikke helt oversikt ja hva så men når ingen klarer å finne roen og hyggen i noe så er det like godt med en endringDen drømmen har jeg ikke fått til enda men håpet er ikke ute. Har som jeg skrev tidligere gjort litt forskjellig. I år har jeg meldt meg til å hjelpe til hvis det blir julearrangemang her i kommunen. men ser ut til at det ikke blir noe av, har i hvertfall ikke hrt noe. Og siden sønn ikke har noen stor julefølelse så presser jeg ikke han men tror han dukker opp i år også. Jeg mener at folk kan feire jul som dem vil og er dem virkelig usikre på at dem vil feire på den måten som dem sier så kan vi gjerne gi dem en reserveplan.

Har også en anne drømm om å kunne reise på hyttetur i julen. Men jeg får grave fram julefølelsen og den får jeg best rett og slett med ro rundt meg. Jeg lager julemiddagen selv og alt som jeg kan spise. Gjorde det før da jeg spiste alt å.

Så ja jeg gjør det beste ut av det for meg og minne så vi kan jobbe med å rette julehyggen inn på ja hygge. Nå har det stortsett gitt seg men ja jeg var skit lei når jeg fra før hadde et dårlig forhold til julen og ble mast på for snørogførtiende gang av samme person (ja det var flere som maste mange ganger om det samme og fikk det samme svaret) ja da var dem faktisk med på å gjøre julen til noe dårligere en det den trenger å være.

Noen vil være alene greit

Noen vill gjerne feire mange i sammen

Noen vil feire familien i sammen

Men dem som gjerne vil prøve å gjre noe annet enn det vanlige kan vi da godt gi en bacup til så dem ar det for i julen er det mange følelser og dem som sitter alene kan vi være så rause og invitere inn.

Dem som er alene i folksomheten kan v si til at hvorfor ikke prøv noe annet så julen blir hyggelig for deg å

Julen bør vi streve etter at alle hygger seg og alle hygger seg ikke med det samme

Skrevet

Jeg syns det er kjempe trist med alle de som er alene på julaften og ikke ønsker det. Men jeg skjønner kanskje litt hva Belgerpia klager over også. I år blir det kun meg og mamma på julaften i et helt nytt hus. Vi har bodd i det samme huset i 20 år, men nå har mamma og pappa flyttet. Vi har ofte kun vært meg, mamma og min bror, da pappa jobber i nordsjøen, men i år skal min bror feire med familien til hans kjæreste i og med at de har fått et barn i lag. Det blir en veldig rar jul i nytt hus med kun meg og mamma og dyrene. Svigerinnen min hadde et veldig vanskelig valg med å velge hvor hun skulle feire jul fordi hun syntes synd på meg og mamma som skulle feire julen "alene". Men for min del hadde det ikke spilt så stor rolle om hun, min bror og min nevø kom. Julen ville uansett bli rar fordi vi er i et nytt hus. Jeg vil heller ikke at hun skal velge slik fordi hun syntes synd på oss.

Jeg har også veldig lyst en gang å ha en jul med bare venner. Det vet jeg mamma kommer til å reagere kjempe masse på, for hun mener jul er for familien. Jeg mener jul er for alle. Jeg har flere venner som ikke kommer godt overens med familien sin, eller som har familie som bor i utlandet osv, og jeg syns dermed det hadde vært koselig å feire jul med de :)

Skrevet

Høre på krangling fordi at juletreet blir pyntet en havlvtime seinere en den andre mener. Den ene skal lide men ikke ta i mot hjelp. Dårlig stemning fra vi kommer til vi går, takke for presangen neida rakke ned på at giver har brukt penger på presang til dem. Krangling om alt og ingenting.

Dette er ting jeg med glede går glipp av og jeg er av den som altid har ønset meg stor jul med mange folk til bords og mye god mat. At det er stress og ikke helt oversikt ja hva så men når ingen klarer å finne roen og hyggen i noe så er det like godt med en endringDen drømmen har jeg ikke fått til enda men håpet er ikke ute. Har som jeg skrev tidligere gjort litt forskjellig. I år har jeg meldt meg til å hjelpe til hvis det blir julearrangemang her i kommunen. men ser ut til at det ikke blir noe av, har i hvertfall ikke hrt noe. Og siden sønn ikke har noen stor julefølelse så presser jeg ikke han men tror han dukker opp i år også. Jeg mener at folk kan feire jul som dem vil og er dem virkelig usikre på at dem vil feire på den måten som dem sier så kan vi gjerne gi dem en reserveplan.

Har også en anne drømm om å kunne reise på hyttetur i julen. Men jeg får grave fram julefølelsen og den får jeg best rett og slett med ro rundt meg. Jeg lager julemiddagen selv og alt som jeg kan spise. Gjorde det før da jeg spiste alt å.

Så ja jeg gjør det beste ut av det for meg og minne så vi kan jobbe med å rette julehyggen inn på ja hygge. Nå har det stortsett gitt seg men ja jeg var skit lei når jeg fra før hadde et dårlig forhold til julen og ble mast på for snørogførtiende gang av samme person (ja det var flere som maste mange ganger om det samme og fikk det samme svaret) ja da var dem faktisk med på å gjøre julen til noe dårligere en det den trenger å være.

Noen vil være alene greit

Noen vill gjerne feire mange i sammen

Noen vil feire familien i sammen

Men dem som gjerne vil prøve å gjre noe annet enn det vanlige kan vi da godt gi en bacup til så dem ar det for i julen er det mange følelser og dem som sitter alene kan vi være så rause og invitere inn.

Dem som er alene i folksomheten kan v si til at hvorfor ikke prøv noe annet så julen blir hyggelig for deg å

Julen bør vi streve etter at alle hygger seg og alle hygger seg ikke med det samme

Tror du misforstod meg? Mente gjøre det beste utav maset om at "man kan jo ikke feire jula alene"

  • Like 2
Skrevet

Siteringsfunksjonen fungerer ikke, men jeg ønsket å sitere Nirm som skrev: Du må jo skjønne hvor hardt det er å bli invitert bort! Tenk. Noen som ønsker at man ikke skal sitte alene på julafta, og i det minste har muligheten til å takke ja...

Vel, nå er ikke jeg en av de som syter over at jeg har blitt invitert til venner og venners familie, tvert imot så er jeg svært takknemlig for å ha folk som bryr seg - men jeg har likevel noen tanker om de som ikke gir seg når du takker nei. Kanskje greit å få frem en side til. Jeg har i tidligere år opplevd at mine grunner til å takke nei slettes ikke ble respektert. Jeg gråt inni meg når jeg satt med venners familie på julaften, og jeg syntes julaften var en av de mest triste dagene i året nettopp av den grunn. Alle andre dager i året er jeg glad på alles vegne som har vokst opp med et "normalt" familieliv og jul på et eller annet vis, men akkurat på julaften er det bare sårt. Jeg har vokst opp litt annerledes, og akkurat på julaften har det blitt for trist å være hos andre familier. Den gangen jeg fant ut at det var helt supert å sitte i sofaen med min egen mat og godteri, tv-serie og bikkja i armkroken, det var en stor lettelse. Jeg begynte til og med og glede meg til frikvelden min. Når dette ikke vil bli forstått av desom nekter å godta det, og heller velger å presse på samvittigheten min for å delta i andres julefeiring, da er det lov å mene noe om det - for det blir som at dine grenser ikke blir respektert. Da er det noen som ikke vil se det fra ditt ståsted, men kategorisk tilskriver deg sine egne følelser. Selv dette lærer man etter hvert å takle, så da går det bra det også :)

Takk for at du deler, og at du belyser flere sider av saken! Det er sjelden at verden er i svart/hvitt. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...