Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjelden sett en fyr fortjene mer å bli bitt


MiO
 Share

Recommended Posts

Fordi han bare beit når vi skulle tørke av poter, sjekke tenner, klippe klør eller lignende, altså når han gikk i forsvar, og han ble holdt unna folk som ikke kjente ham. En annen hund jeg kjente derimot, var sånn passe farlig, hun gikk inn for å ta deg hun, når hun følte at hun burde det (som da hun sto med huet i kjøleskapet og spiste margarin og vi prøvde å lukke kjøleskapdøra :P ).

Nei, hvor skadd kan du bli av at 3 kg hund angriper deg, liksom? Du får kanskje hull i huden, har du uflaks kanskje den treffer en sene eller en muskel så du blir litt øm. Det eneste du trenger å gjøre for at den ikke skal få skadet deg noe mer, er å holde den fast.

Skal vi diskutere hva jeg syns er farlige hunder, plutselig? Vi kan godt det. En farlig hund er en som er stor nok til å faktisk kunne skade deg, og som er ute etter å ta deg. Ikke bare litt glefsing og klyping, men som faktisk er villig til å ta opp kampen med deg om hva den nå enn syns det er verdt å sloss om. Jeg tror jeg kan telle hunder jeg har møtt som er sånn på en hånd, en av de har jeg eid selv. Når de må håndteres av "spesielt interesserte" (og det tør jeg påstå at jeg er), når man veit at det er en risiko for at bikkja prøver å skade deg, det er for meg en farlig hund. En drittbikkje er som nevnt ikke nødvendigvis en farlig hund. En nervøs hund, sånn som den jeg deler sofa med akkurat nå, er også ei drittbikkje, men det vil overraske meg stort om hun noen gang prøver å bite. Stort sett vil hun prøve å flykte eller dempe, og jeg tror det skal ganske mye til før hun går i forsvar og biter i stedet. Jeg har ikke testa det ut noe større da, jeg pleier å legge opp hundeholdet mitt til å ikke ha hunder som biter. Har de førstes kryssa den grensa, tror jeg at lista blir lavere til neste gang.

Men det er rart med det, er det ikke, hvor god kontroll en hund har på tennene sine, tross alt? Noen hunder f.eks lager alltid hull når de barker sammen med andre hunder, andre hunder igjen gjør det aldri. Noen hunder biter alltid hull i huden til folk, noen gjør det aldri. Ene alaska huskyen vi hadde klarte å tre bakbeinet sitt i halsbåndet til den andre vi hadde, begge to ble passe paniske av det, og han beinet hang fast på glefsa den han hang fast i ansiktet. Jeg tenkte meg ikke om og stappa hendene i munnen på ham, og selv om han var små-panisk, så slutta han å bite med en gang han kjente at jeg hadde fingrene der, og det eneste menet jeg fikk av det var et søkk som gikk over på 3 minutter der jekslene traff fingrene mine.

Så når en hund faktisk biter hull på folk, så antar jeg at de gjør det mer eller mindre med vilje. Nesten uavhengig av grunnen (og legg merke til at jeg skreiv nesten) så syns jeg ikke noe om hunder som er sånn - selv om ikke alle nødvendigvis er farlige. En hund som har panikk er ikke nødvendigvis farlig, men en hund som er nervøs for alt mulig rart og stadig får panikk, er ikke spesielt hyggelig å ha med å gjøre, og den bør skjermes fra samfunnet, evt samfunnet bør skjermes for den. En hund som er uhøflig er ikke nødvendigvis farlig, men den er ikke noe ålreit å gi godbiter til eller leke med om den stadig er borte i fingrene dine og "smaker" litt, og den bør ikke hverken lekes med eller fores av folk som ikke veit hvordan sånne hunder er (som barn, f.eks), altså en hund man skjermer andre for. Farlige hunder bør avlives. Om de ikke avlives, bør de i hvert fall holdes under 100 % kontroll hele tiden.

Selvsagt er det forskjell, men at de er dramaqueens betyr jo ikke at det er greit at de biter? Men en annen forskjell på hvordan disse "fullblods"-hundene reagerer i forhold til "fjording"-hundene, er vel reaksjonen når den kommer? En belger (som er litt fullblods :P ) vil kjekse som en liten symaskin, mens en av de styggeste bitt-episodene jeg veit om var med en akita, som sendte vedkommende på sykehus for å sy over 50 sting. Det er litt sånn med folk også, er det ikke? De som hisser seg opp for ingenting, er stort sett blide igjen to sekunder etterpå, men på disse som har lang lunte, de smeller skikkelig når de smeller.

Det var veldig generaliserende :) Resultatet av "kjeksingen" vil vel avhenge av mye? Og i min verden er ikke følsomhet det samme som å hisse seg opp for ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I leppa? Som mann er jo visstnok arr bare tøfft har jeg hørt rykter om. For en jente / kvinne kan jo ett omplasset tryne være forskjellen på å leve eller å dø. Men i dag ordnes vel det også hos plastickirurgen hva vet jeg.

For alt vi veit, så fikk ikke mannen på videoen noe sår som ble noe arr i det hele tatt, men det var ikke det jeg prøvde å si heller. Vi kan kanskje være enige om at HVIS det var en St. Bernard som reagerte sånn i trynet på noen, så ville skaden sannsynligvis ha vært verre enn når chihuahuaen gjør det? Uten at jeg mener at jeg syns det er greit at chihuahuaer biter av den grunn - i tilfelle det skulle være uklart så har ikke jeg sansen for hunder som biter.

Det var veldig generaliserende :) Resultatet av "kjeksingen" vil vel avhenge av mye? Og i min verden er ikke følsomhet det samme som å hisse seg opp for ingenting.

Ja? Var ikke ditt eksempel med borzoien og akitaen generaliserende? Vil alle borzoier hyle om du børster de for hardt, og kan man løfte alle akitaer etter skinnet uten at de reagerer noe større av det? Må man alltid sparke fjordingen, og trenger man alltid bare å klype fullblodshesten?

I min verden er ikke følsomhet det samme som å hisse seg opp for ingenting heller, det var mer for å illustrere temperamentsforskjeller.

Jeg skjønner at jeg er svært vanskelig å forstå om dagen, jeg beklager det :)

EDIT: La til en setning om hester :P

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Vi har åpenbart forskjellige terskeler for hva som er akseptert av biting. Tispen jeg hadde her frem til i sommer var en biter men jeg dødsdømte henne ikke av den grunn. Mangel på oppdragelse, ikke noe annet var det tilfellet. Hun kjekset for å slippe unna alt av stell og denslags. Tydelig vant med det der hu kom fra. Hu beit meg en gang skikkelig som skremte meg, da hadde bikkjene klikka på hverandre, jeg dømte henne ikke for det heller. Hu beit en gammal tulling som var her å kjøpte bil. Punkterte han i leggen, jeg skjønte det ikke før etterpå bare noterte meg at noe skjedde i gangen. Det var helt klart min feil, sku aldri sluppet den tosken inn på det viset, men han visste jo best han hadde hunder selv, jakthunder men han hilste aldri på tispen før han tura inn i huset. Jeg syns hun var flink jente, han skulle ikke inn her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kanskje sær da, men nå mener jeg at en hund som biter hull ved enkel håndtering er farlig. Det er for øvrig en hund som vil ta deg også. Men det er jo ingen tvil om hvem som er farligST.

Han var svært uoppdragen, som mange småhunder med mange meninger og som vokser opp hos folk som ikke setter grenser for de blir. Så vidt jeg husker, fikk vi plukka av ham det, men han ble ikke solgt igjen.

Vi har åpenbart forskjellige terskeler for hva som er akseptert av biting. Tispen jeg hadde her frem til i sommer var en biter men jeg dødsdømte henne ikke av den grunn. Mangel på oppdragelse, ikke noe annet var det tilfellet. Hun kjekset for å slippe unna alt av stell og denslags. Tydelig vant med det der hu kom fra. Hu beit meg en gang skikkelig som skremte meg, da hadde bikkjene klikka på hverandre, jeg dømte henne ikke for det heller. Hu beit en gammal tulling som var her å kjøpte bil. Punkterte han i leggen, jeg skjønte det ikke før etterpå bare noterte meg at noe skjedde i gangen. Det var helt klart min feil, sku aldri sluppet den tosken inn på det viset, men han visste jo best han hadde hunder selv, jakthunder men han hilste aldri på tispen før han tura inn i huset. Jeg syns hun var flink jente, han skulle ikke inn her. :)

Vel, de to første kunne jeg levd med og med visse restriksjoner, men personlig foretrekker jeg hunder som ikke biter hull på folk som kommer inn her jeg da. Det er opp til meg å avgjøre hvem som er velkommen og ikke, og det er opp til meg å avgjøre hvordan de skal vises ut av huset. Jeg er kanskje litt sær jeg og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Vel, de to første kunne jeg levd med og med visse restriksjoner, men personlig foretrekker jeg hunder som ikke biter hull på folk som kommer inn her jeg da. Det er opp til meg å avgjøre hvem som er velkommen og ikke, og det er opp til meg å avgjøre hvordan de skal vises ut av huset. Jeg er kanskje litt sær jeg og.

Nei og der er vi jo forsåvidt enige, men så konkluder du med den siste episoden med han som kom inn her. For å ta med resten for som jeg sa så var det åpenbart min feil og hun hadde ikke vært her lenger enn maks en måned, Alt skjedde veldig fort, nei uvedkommende folk skal ikke inn her. Hvis du ser bort fra litt napping i leggen så har jeg med min erfaring med rasen sett langt mye mer alvor på hjemmebane, kunne jo bare skutt hele hurven bak uthuset da? Nei, sånne folk skal faktisk ikke inn her uten å hilse på bikkjen(e). Beklager, da sperrer jeg de heller inne og det var feilen JEG gjorde den gang. Tok det for gitt at gammern var hundevant, han var jo ikke det han så henne ikke og det som skjedde i gangen var jo at han prøvde riste henne av seg som "luft". Desverre skjønte jeg det ikke selv før etterpå når han viste meg revna i buksa og blodet. Fyren var såpass ufin, jeg hadde allerede fått en bunke med cash og han fikk ett takk for handelen. Aldri falt meg inn å klandre tispen, selvom det nok gjorde meg litt usikker. ;)

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei og der er vi jo forsåvidt enige, men så konkluder du med den siste episoden med han som kom inn her. For å ta med resten for som jeg sa så var det åpenbart min feil og hun hadde ikke vært her lenger enn maks en måned, Alt skjedde veldig fort, nei uvedkommende folk skal ikke inn her. Hvis du ser bort fra litt napping i leggen så har jeg med min erfaring med rasen sett langt mye mer alvor på hjemmebane, kunne jo bare skutt hele hurven bak uthuset da? Nei, sånne folk skal faktisk ikke inn her uten å hilse på bikkjen(e). Beklager, da sperrer jeg de heller inne og det var feilen JEG gjorde den gang. Tok det for gitt at gammern var hundevant, han var jo ikke det han så henne ikke og det som skjedde i gangen var jo at han prøvde riste henne av seg som "luft". Desverre skjønte jeg det ikke selv før etterpå når han viste meg revna i buksa og blodet. Fyren var såpass ufin, jeg fikk en bunka med cash han fikk ett takk for handelen. ;)

Vel, for meg som har hatt barn nesten like lenge som jeg har hatt egne hunder, så det var ganske uholdbart å ha hund som tok på seg ansvaret for hvem som fikk lov å komme inn her og ikke. Jeg turte ikke å la han være alene med ungene ever, så om jeg skulle do, var han med meg på badet, skulle jeg på butikken, var han med i bilen osv. Jeg lot ikke andre enn noen ytterst få utvalgte som faktisk skjønte hva en sånn hund krever for oppmerksomhet ta ansvaret for ham. Og når han var borte, så var det en av de tingene jeg var letta over, å slippe å ha en sånn hund i huset. Og i ettertid har jeg vært letta over at han aldri beit noen andre enn meg og oppdretteren. Oooog, jeg vil ikke ha et sånt hundehold igjen, jeg syns det var slitsomt og frustrerende. Så i dag hadde jeg nok leid den bak uthuset og skutt den, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Så i dag hadde jeg nok leid den bak uthuset og skutt den, ja.

Greit nok det, men i mitt tilfelle dårlig gjort mot en omplasseringshund som bare har vært noen uker i hus og kanskje ikke helt vet hvordan alt fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok det, men i mitt tilfelle dårlig gjort mot en omplasseringshund som bare har vært noen uker i hus og kanskje ikke helt vet hvordan alt fungerer.

Min var også en omplasseringshund, og han ble jo omplassert av en grunn, liksom. Men i dag hadde jeg vel neppe tatt over en sånn hund heller. For mye ansvar og hvisomatter til at jeg orker, jeg vil bare ha et ukomplisert hundehold med trivelige bikkjer som ikke bruker tenna for bagateller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til biting, så er det for meg stor forskjell på en hund som glefser i selvforsvar og en hund som uprovosert angriper i den hensikt å faktisk gjøre skade. Sistnevnte er ikke akseptabelt og der støtter jeg avliving i de aller fleste tilfeller. Førstnevnte er det som regel personens egen skyld/ansvar (evt. foreldrene hvis det er snakk om et barn), og jeg forstår godt at en hund forsvarer seg. Det gjør alle dyr, inkludert mennesker, så for meg er det åpenbart at en hund også skal få lov til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til biting, så er det for meg stor forskjell på en hund som glefser i selvforsvar og en hund som uprovosert angriper i den hensikt å faktisk gjøre skade. Sistnevnte er ikke akseptabelt og der støtter jeg avliving i de aller fleste tilfeller. Førstnevnte er det som regel personens egen skyld/ansvar (evt. foreldrene hvis det er snakk om et barn), og jeg forstår godt at en hund forsvarer seg. Det gjør alle dyr, inkludert mennesker, så for meg er det åpenbart at en hund også skal få lov til det.

For meg så handler det første også om lista en hund har for å forsvare seg. Det er ikke alltid en reell grunn for at hunden skal gå i forsvar. At den en gang har blitt lugget av en mann med caps, burde ikke være nok til at den går i forsvar hver gang den ser en mann med caps, f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så handler det første også om lista en hund har for å forsvare seg. Det er ikke alltid en reell grunn for at hunden skal gå i forsvar. At den en gang har blitt lugget av en mann med caps, burde ikke være nok til at den går i forsvar hver gang den ser en mann med caps, f.eks.

Nei, det kommer selvsagt også an på omstendighetene og hvor mye forsvar hunden går i for hvor lite. Men førstnevnte er for meg mye mer omfattende og nyansert enn "biting er alltid uakseptabelt og da skal hunden avlives".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, det er ikke jeg som har skrevet påstanden "alle hunder som biter bør avlives". Derfor er det ikke opp til meg å besvare din wall-of-text med tomgangsprat (motoren er på men man kommer ingen veg ;) ).

Nå har vel du bedt oss om å svare saklig og greit på sonen, slik at vi får bukt med spydigheter og slikt. Syns du dette innlegget bidrar til dette?

Syns 2ne belyser saken greit fra flere sider. Det er ikke lett å sette en bombastisk grense for hva som er avlivningsgrunn og hva som kan passere. Etter at vi tok Fibi reagerer jeg mye mer på alle andre hunder med utfall og drittoppførsel. Eller, jeg reagerer på dumme eiere og deres mangel på kontroll og innsikt :D Som regel er jeg flink og holder reaksjonen min helt for meg selv og himler med øya inni meg, men det er altså ikke nødvendig å ha Fido hengende i fri flex, når det kommer andre hunder. Særlig ikke når man har hundre meter på å rulle inn, trekke seg unna og få bikkja i sitt. Om dette er en funksjonell metode for å få bukt med atferden, vet jeg ikke, men det viser respekt for andre som skal passere. Det er jo ikke slik at det er alle andre som skal ta hensyn til drittbikkjene, men drittbikkjeeirene som skal ha drittbikkjene under kontroll. Når jeg tar meg selv i å si "unnskyld" når vi går i en god bue utenom et vrælende monster, blir jeg litt irritert på meg selv. Gammel vane, vond å vende :) Jeg er nok ikke den rette til å si at folk skal ta livet av bikkja si, men aldri i verden om jeg noen sinne vil ha en møkkabikkje igjen.

@MiO Hundene her får heller ikke lov til å bite når vi tar fra dem ting. Scilos knurrer dypt og skummelt, men stopper der. Ikke at vi har behov for å ta fra dem ting så ofte, men vi skal kunne gjøre det uten å være redd for å bli bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det kommer selvsagt også an på omstendighetene og hvor mye forsvar hunden går i for hvor lite. Men førstnevnte er for meg mye mer omfattende og nyansert enn "biting er alltid uakseptabelt og da skal hunden avlives".

Det er det for de fleste av oss, men jeg personlig går ikke ut i fra at enhver som blir bitt av hund har gjort seg fortjent til det. Jeg mener heller ikke at selv om atferd kan forklares, så er det akseptabelt. Ressursforsvar er normalt, det kan forklares, men det betyr ikke at det er greit at hunden flyr på alt som er i nærheten av mat eller leker. Nervøsitet er (dessverre) mer og mer normalt, det kan forklares, det betyr ikke at det er akseptabelt at nervøse hunder biter.

Det er langt mellom de gangene jeg syns det er fortjent at mennesker blir bitt. Det har innimellom vært en yrkesrisiko, men det gjør det ikke mer greit av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det nok der vi er uenige og har ulike perspektiv. Jeg mener at forholdsvis ofte, i situasjoner som dreier seg om selvforsvar, så vil jeg tro det er personens feil at vedkommende blir bitt. Og en hund trenger ikke være nervøs eller fly på alt som er i nærheten av mat og leker for å bite i selvforsvar.

Hadde et barn slått meg i hodet med en traktor, så hadde jeg nok også automatisk fektet med armen for å beskytte hodet - og kunne komme til å komme borti barnet. Hadde jeg truffet feil, så kunne det endt med tårer fordi barnet fikk vondt. Omtrent slik ser jeg enkelte typer biting i selvforsvar hos hunder. Og det å avlive en hund, eller anse det som "helt uakseptabelt", at en hund gjør slik klarer jeg ikke å si meg enig i i det hele tatt (forutsatt at det er noen som faktisk mener det, ingenting er bedre enn om jeg har misforstått).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi tilbake på denne lista for å bite igjen da.

Jeg slo akkurat til hunden min jeg, hun kom opp ved siden av stolen min, jeg skulle sette på låsen på hjulene, og smalt til henne i hodet i det jeg tok ned hånda. Hvis hun hadde svart med å bite, ville jeg syns det var helt uakseptabelt, selv om jeg tilfeldigvis slo til henne. Jeg ville heller ikke dratt til en unge bare fordi den slo meg i hodet med en traktor, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor må vi se hver situasjon for seg, tenker jeg, og ikke bare anse det som "uakseptabelt" og "må avlives".

Og kanskje ikke alltid gå ut fra at den som blir bitt, har gjort seg fortjent til det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og kanskje ikke alltid gå ut fra at den som blir bitt, har gjort seg fortjent til det?

Mulig. Mens du holder kanskje mer på at han sannsynligvis ikke har gjort seg fortjent til det, holder jeg meg mer til at han sannsynligvis har gjort seg fortjent til det. Ulike perspektiv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...