Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjelden sett en fyr fortjene mer å bli bitt


MiO
 Share

Recommended Posts

Fordi han bare beit når vi skulle tørke av poter, sjekke tenner, klippe klør eller lignende, altså når han gikk i forsvar, og han ble holdt unna folk som ikke kjente ham. En annen hund jeg kjente derimot, var sånn passe farlig, hun gikk inn for å ta deg hun, når hun følte at hun burde det (som da hun sto med huet i kjøleskapet og spiste margarin og vi prøvde å lukke kjøleskapdøra :P ).

Nei, hvor skadd kan du bli av at 3 kg hund angriper deg, liksom? Du får kanskje hull i huden, har du uflaks kanskje den treffer en sene eller en muskel så du blir litt øm. Det eneste du trenger å gjøre for at den ikke skal få skadet deg noe mer, er å holde den fast.

Skal vi diskutere hva jeg syns er farlige hunder, plutselig? Vi kan godt det. En farlig hund er en som er stor nok til å faktisk kunne skade deg, og som er ute etter å ta deg. Ikke bare litt glefsing og klyping, men som faktisk er villig til å ta opp kampen med deg om hva den nå enn syns det er verdt å sloss om. Jeg tror jeg kan telle hunder jeg har møtt som er sånn på en hånd, en av de har jeg eid selv. Når de må håndteres av "spesielt interesserte" (og det tør jeg påstå at jeg er), når man veit at det er en risiko for at bikkja prøver å skade deg, det er for meg en farlig hund. En drittbikkje er som nevnt ikke nødvendigvis en farlig hund. En nervøs hund, sånn som den jeg deler sofa med akkurat nå, er også ei drittbikkje, men det vil overraske meg stort om hun noen gang prøver å bite. Stort sett vil hun prøve å flykte eller dempe, og jeg tror det skal ganske mye til før hun går i forsvar og biter i stedet. Jeg har ikke testa det ut noe større da, jeg pleier å legge opp hundeholdet mitt til å ikke ha hunder som biter. Har de førstes kryssa den grensa, tror jeg at lista blir lavere til neste gang.

Men det er rart med det, er det ikke, hvor god kontroll en hund har på tennene sine, tross alt? Noen hunder f.eks lager alltid hull når de barker sammen med andre hunder, andre hunder igjen gjør det aldri. Noen hunder biter alltid hull i huden til folk, noen gjør det aldri. Ene alaska huskyen vi hadde klarte å tre bakbeinet sitt i halsbåndet til den andre vi hadde, begge to ble passe paniske av det, og han beinet hang fast på glefsa den han hang fast i ansiktet. Jeg tenkte meg ikke om og stappa hendene i munnen på ham, og selv om han var små-panisk, så slutta han å bite med en gang han kjente at jeg hadde fingrene der, og det eneste menet jeg fikk av det var et søkk som gikk over på 3 minutter der jekslene traff fingrene mine.

Så når en hund faktisk biter hull på folk, så antar jeg at de gjør det mer eller mindre med vilje. Nesten uavhengig av grunnen (og legg merke til at jeg skreiv nesten) så syns jeg ikke noe om hunder som er sånn - selv om ikke alle nødvendigvis er farlige. En hund som har panikk er ikke nødvendigvis farlig, men en hund som er nervøs for alt mulig rart og stadig får panikk, er ikke spesielt hyggelig å ha med å gjøre, og den bør skjermes fra samfunnet, evt samfunnet bør skjermes for den. En hund som er uhøflig er ikke nødvendigvis farlig, men den er ikke noe ålreit å gi godbiter til eller leke med om den stadig er borte i fingrene dine og "smaker" litt, og den bør ikke hverken lekes med eller fores av folk som ikke veit hvordan sånne hunder er (som barn, f.eks), altså en hund man skjermer andre for. Farlige hunder bør avlives. Om de ikke avlives, bør de i hvert fall holdes under 100 % kontroll hele tiden.

Selvsagt er det forskjell, men at de er dramaqueens betyr jo ikke at det er greit at de biter? Men en annen forskjell på hvordan disse "fullblods"-hundene reagerer i forhold til "fjording"-hundene, er vel reaksjonen når den kommer? En belger (som er litt fullblods :P ) vil kjekse som en liten symaskin, mens en av de styggeste bitt-episodene jeg veit om var med en akita, som sendte vedkommende på sykehus for å sy over 50 sting. Det er litt sånn med folk også, er det ikke? De som hisser seg opp for ingenting, er stort sett blide igjen to sekunder etterpå, men på disse som har lang lunte, de smeller skikkelig når de smeller.

Det var veldig generaliserende :) Resultatet av "kjeksingen" vil vel avhenge av mye? Og i min verden er ikke følsomhet det samme som å hisse seg opp for ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I leppa? Som mann er jo visstnok arr bare tøfft har jeg hørt rykter om. For en jente / kvinne kan jo ett omplasset tryne være forskjellen på å leve eller å dø. Men i dag ordnes vel det også hos plastickirurgen hva vet jeg.

For alt vi veit, så fikk ikke mannen på videoen noe sår som ble noe arr i det hele tatt, men det var ikke det jeg prøvde å si heller. Vi kan kanskje være enige om at HVIS det var en St. Bernard som reagerte sånn i trynet på noen, så ville skaden sannsynligvis ha vært verre enn når chihuahuaen gjør det? Uten at jeg mener at jeg syns det er greit at chihuahuaer biter av den grunn - i tilfelle det skulle være uklart så har ikke jeg sansen for hunder som biter.

Det var veldig generaliserende :) Resultatet av "kjeksingen" vil vel avhenge av mye? Og i min verden er ikke følsomhet det samme som å hisse seg opp for ingenting.

Ja? Var ikke ditt eksempel med borzoien og akitaen generaliserende? Vil alle borzoier hyle om du børster de for hardt, og kan man løfte alle akitaer etter skinnet uten at de reagerer noe større av det? Må man alltid sparke fjordingen, og trenger man alltid bare å klype fullblodshesten?

I min verden er ikke følsomhet det samme som å hisse seg opp for ingenting heller, det var mer for å illustrere temperamentsforskjeller.

Jeg skjønner at jeg er svært vanskelig å forstå om dagen, jeg beklager det :)

EDIT: La til en setning om hester :P

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Vi har åpenbart forskjellige terskeler for hva som er akseptert av biting. Tispen jeg hadde her frem til i sommer var en biter men jeg dødsdømte henne ikke av den grunn. Mangel på oppdragelse, ikke noe annet var det tilfellet. Hun kjekset for å slippe unna alt av stell og denslags. Tydelig vant med det der hu kom fra. Hu beit meg en gang skikkelig som skremte meg, da hadde bikkjene klikka på hverandre, jeg dømte henne ikke for det heller. Hu beit en gammal tulling som var her å kjøpte bil. Punkterte han i leggen, jeg skjønte det ikke før etterpå bare noterte meg at noe skjedde i gangen. Det var helt klart min feil, sku aldri sluppet den tosken inn på det viset, men han visste jo best han hadde hunder selv, jakthunder men han hilste aldri på tispen før han tura inn i huset. Jeg syns hun var flink jente, han skulle ikke inn her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kanskje sær da, men nå mener jeg at en hund som biter hull ved enkel håndtering er farlig. Det er for øvrig en hund som vil ta deg også. Men det er jo ingen tvil om hvem som er farligST.

Han var svært uoppdragen, som mange småhunder med mange meninger og som vokser opp hos folk som ikke setter grenser for de blir. Så vidt jeg husker, fikk vi plukka av ham det, men han ble ikke solgt igjen.

Vi har åpenbart forskjellige terskeler for hva som er akseptert av biting. Tispen jeg hadde her frem til i sommer var en biter men jeg dødsdømte henne ikke av den grunn. Mangel på oppdragelse, ikke noe annet var det tilfellet. Hun kjekset for å slippe unna alt av stell og denslags. Tydelig vant med det der hu kom fra. Hu beit meg en gang skikkelig som skremte meg, da hadde bikkjene klikka på hverandre, jeg dømte henne ikke for det heller. Hu beit en gammal tulling som var her å kjøpte bil. Punkterte han i leggen, jeg skjønte det ikke før etterpå bare noterte meg at noe skjedde i gangen. Det var helt klart min feil, sku aldri sluppet den tosken inn på det viset, men han visste jo best han hadde hunder selv, jakthunder men han hilste aldri på tispen før han tura inn i huset. Jeg syns hun var flink jente, han skulle ikke inn her. :)

Vel, de to første kunne jeg levd med og med visse restriksjoner, men personlig foretrekker jeg hunder som ikke biter hull på folk som kommer inn her jeg da. Det er opp til meg å avgjøre hvem som er velkommen og ikke, og det er opp til meg å avgjøre hvordan de skal vises ut av huset. Jeg er kanskje litt sær jeg og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Vel, de to første kunne jeg levd med og med visse restriksjoner, men personlig foretrekker jeg hunder som ikke biter hull på folk som kommer inn her jeg da. Det er opp til meg å avgjøre hvem som er velkommen og ikke, og det er opp til meg å avgjøre hvordan de skal vises ut av huset. Jeg er kanskje litt sær jeg og.

Nei og der er vi jo forsåvidt enige, men så konkluder du med den siste episoden med han som kom inn her. For å ta med resten for som jeg sa så var det åpenbart min feil og hun hadde ikke vært her lenger enn maks en måned, Alt skjedde veldig fort, nei uvedkommende folk skal ikke inn her. Hvis du ser bort fra litt napping i leggen så har jeg med min erfaring med rasen sett langt mye mer alvor på hjemmebane, kunne jo bare skutt hele hurven bak uthuset da? Nei, sånne folk skal faktisk ikke inn her uten å hilse på bikkjen(e). Beklager, da sperrer jeg de heller inne og det var feilen JEG gjorde den gang. Tok det for gitt at gammern var hundevant, han var jo ikke det han så henne ikke og det som skjedde i gangen var jo at han prøvde riste henne av seg som "luft". Desverre skjønte jeg det ikke selv før etterpå når han viste meg revna i buksa og blodet. Fyren var såpass ufin, jeg hadde allerede fått en bunke med cash og han fikk ett takk for handelen. Aldri falt meg inn å klandre tispen, selvom det nok gjorde meg litt usikker. ;)

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei og der er vi jo forsåvidt enige, men så konkluder du med den siste episoden med han som kom inn her. For å ta med resten for som jeg sa så var det åpenbart min feil og hun hadde ikke vært her lenger enn maks en måned, Alt skjedde veldig fort, nei uvedkommende folk skal ikke inn her. Hvis du ser bort fra litt napping i leggen så har jeg med min erfaring med rasen sett langt mye mer alvor på hjemmebane, kunne jo bare skutt hele hurven bak uthuset da? Nei, sånne folk skal faktisk ikke inn her uten å hilse på bikkjen(e). Beklager, da sperrer jeg de heller inne og det var feilen JEG gjorde den gang. Tok det for gitt at gammern var hundevant, han var jo ikke det han så henne ikke og det som skjedde i gangen var jo at han prøvde riste henne av seg som "luft". Desverre skjønte jeg det ikke selv før etterpå når han viste meg revna i buksa og blodet. Fyren var såpass ufin, jeg fikk en bunka med cash han fikk ett takk for handelen. ;)

Vel, for meg som har hatt barn nesten like lenge som jeg har hatt egne hunder, så det var ganske uholdbart å ha hund som tok på seg ansvaret for hvem som fikk lov å komme inn her og ikke. Jeg turte ikke å la han være alene med ungene ever, så om jeg skulle do, var han med meg på badet, skulle jeg på butikken, var han med i bilen osv. Jeg lot ikke andre enn noen ytterst få utvalgte som faktisk skjønte hva en sånn hund krever for oppmerksomhet ta ansvaret for ham. Og når han var borte, så var det en av de tingene jeg var letta over, å slippe å ha en sånn hund i huset. Og i ettertid har jeg vært letta over at han aldri beit noen andre enn meg og oppdretteren. Oooog, jeg vil ikke ha et sånt hundehold igjen, jeg syns det var slitsomt og frustrerende. Så i dag hadde jeg nok leid den bak uthuset og skutt den, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Så i dag hadde jeg nok leid den bak uthuset og skutt den, ja.

Greit nok det, men i mitt tilfelle dårlig gjort mot en omplasseringshund som bare har vært noen uker i hus og kanskje ikke helt vet hvordan alt fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok det, men i mitt tilfelle dårlig gjort mot en omplasseringshund som bare har vært noen uker i hus og kanskje ikke helt vet hvordan alt fungerer.

Min var også en omplasseringshund, og han ble jo omplassert av en grunn, liksom. Men i dag hadde jeg vel neppe tatt over en sånn hund heller. For mye ansvar og hvisomatter til at jeg orker, jeg vil bare ha et ukomplisert hundehold med trivelige bikkjer som ikke bruker tenna for bagateller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til biting, så er det for meg stor forskjell på en hund som glefser i selvforsvar og en hund som uprovosert angriper i den hensikt å faktisk gjøre skade. Sistnevnte er ikke akseptabelt og der støtter jeg avliving i de aller fleste tilfeller. Førstnevnte er det som regel personens egen skyld/ansvar (evt. foreldrene hvis det er snakk om et barn), og jeg forstår godt at en hund forsvarer seg. Det gjør alle dyr, inkludert mennesker, så for meg er det åpenbart at en hund også skal få lov til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til biting, så er det for meg stor forskjell på en hund som glefser i selvforsvar og en hund som uprovosert angriper i den hensikt å faktisk gjøre skade. Sistnevnte er ikke akseptabelt og der støtter jeg avliving i de aller fleste tilfeller. Førstnevnte er det som regel personens egen skyld/ansvar (evt. foreldrene hvis det er snakk om et barn), og jeg forstår godt at en hund forsvarer seg. Det gjør alle dyr, inkludert mennesker, så for meg er det åpenbart at en hund også skal få lov til det.

For meg så handler det første også om lista en hund har for å forsvare seg. Det er ikke alltid en reell grunn for at hunden skal gå i forsvar. At den en gang har blitt lugget av en mann med caps, burde ikke være nok til at den går i forsvar hver gang den ser en mann med caps, f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så handler det første også om lista en hund har for å forsvare seg. Det er ikke alltid en reell grunn for at hunden skal gå i forsvar. At den en gang har blitt lugget av en mann med caps, burde ikke være nok til at den går i forsvar hver gang den ser en mann med caps, f.eks.

Nei, det kommer selvsagt også an på omstendighetene og hvor mye forsvar hunden går i for hvor lite. Men førstnevnte er for meg mye mer omfattende og nyansert enn "biting er alltid uakseptabelt og da skal hunden avlives".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, det er ikke jeg som har skrevet påstanden "alle hunder som biter bør avlives". Derfor er det ikke opp til meg å besvare din wall-of-text med tomgangsprat (motoren er på men man kommer ingen veg ;) ).

Nå har vel du bedt oss om å svare saklig og greit på sonen, slik at vi får bukt med spydigheter og slikt. Syns du dette innlegget bidrar til dette?

Syns 2ne belyser saken greit fra flere sider. Det er ikke lett å sette en bombastisk grense for hva som er avlivningsgrunn og hva som kan passere. Etter at vi tok Fibi reagerer jeg mye mer på alle andre hunder med utfall og drittoppførsel. Eller, jeg reagerer på dumme eiere og deres mangel på kontroll og innsikt :D Som regel er jeg flink og holder reaksjonen min helt for meg selv og himler med øya inni meg, men det er altså ikke nødvendig å ha Fido hengende i fri flex, når det kommer andre hunder. Særlig ikke når man har hundre meter på å rulle inn, trekke seg unna og få bikkja i sitt. Om dette er en funksjonell metode for å få bukt med atferden, vet jeg ikke, men det viser respekt for andre som skal passere. Det er jo ikke slik at det er alle andre som skal ta hensyn til drittbikkjene, men drittbikkjeeirene som skal ha drittbikkjene under kontroll. Når jeg tar meg selv i å si "unnskyld" når vi går i en god bue utenom et vrælende monster, blir jeg litt irritert på meg selv. Gammel vane, vond å vende :) Jeg er nok ikke den rette til å si at folk skal ta livet av bikkja si, men aldri i verden om jeg noen sinne vil ha en møkkabikkje igjen.

@MiO Hundene her får heller ikke lov til å bite når vi tar fra dem ting. Scilos knurrer dypt og skummelt, men stopper der. Ikke at vi har behov for å ta fra dem ting så ofte, men vi skal kunne gjøre det uten å være redd for å bli bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det kommer selvsagt også an på omstendighetene og hvor mye forsvar hunden går i for hvor lite. Men førstnevnte er for meg mye mer omfattende og nyansert enn "biting er alltid uakseptabelt og da skal hunden avlives".

Det er det for de fleste av oss, men jeg personlig går ikke ut i fra at enhver som blir bitt av hund har gjort seg fortjent til det. Jeg mener heller ikke at selv om atferd kan forklares, så er det akseptabelt. Ressursforsvar er normalt, det kan forklares, men det betyr ikke at det er greit at hunden flyr på alt som er i nærheten av mat eller leker. Nervøsitet er (dessverre) mer og mer normalt, det kan forklares, det betyr ikke at det er akseptabelt at nervøse hunder biter.

Det er langt mellom de gangene jeg syns det er fortjent at mennesker blir bitt. Det har innimellom vært en yrkesrisiko, men det gjør det ikke mer greit av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det nok der vi er uenige og har ulike perspektiv. Jeg mener at forholdsvis ofte, i situasjoner som dreier seg om selvforsvar, så vil jeg tro det er personens feil at vedkommende blir bitt. Og en hund trenger ikke være nervøs eller fly på alt som er i nærheten av mat og leker for å bite i selvforsvar.

Hadde et barn slått meg i hodet med en traktor, så hadde jeg nok også automatisk fektet med armen for å beskytte hodet - og kunne komme til å komme borti barnet. Hadde jeg truffet feil, så kunne det endt med tårer fordi barnet fikk vondt. Omtrent slik ser jeg enkelte typer biting i selvforsvar hos hunder. Og det å avlive en hund, eller anse det som "helt uakseptabelt", at en hund gjør slik klarer jeg ikke å si meg enig i i det hele tatt (forutsatt at det er noen som faktisk mener det, ingenting er bedre enn om jeg har misforstått).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi tilbake på denne lista for å bite igjen da.

Jeg slo akkurat til hunden min jeg, hun kom opp ved siden av stolen min, jeg skulle sette på låsen på hjulene, og smalt til henne i hodet i det jeg tok ned hånda. Hvis hun hadde svart med å bite, ville jeg syns det var helt uakseptabelt, selv om jeg tilfeldigvis slo til henne. Jeg ville heller ikke dratt til en unge bare fordi den slo meg i hodet med en traktor, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor må vi se hver situasjon for seg, tenker jeg, og ikke bare anse det som "uakseptabelt" og "må avlives".

Og kanskje ikke alltid gå ut fra at den som blir bitt, har gjort seg fortjent til det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og kanskje ikke alltid gå ut fra at den som blir bitt, har gjort seg fortjent til det?

Mulig. Mens du holder kanskje mer på at han sannsynligvis ikke har gjort seg fortjent til det, holder jeg meg mer til at han sannsynligvis har gjort seg fortjent til det. Ulike perspektiv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...