Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjelden sett en fyr fortjene mer å bli bitt


MiO
 Share

Recommended Posts

Det fine med hundesonen, er avreageringa på debattantene og at vi aldri noen gang spissformulerer.

EDIT: Jeg glemte å syte om stråmenn, hersketeknikk, spydigheter og sånt, dere kan anse det som gjort :aww:

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fine med hundesonen, er avreageringa på debattantene og at vi aldri noen gang spissformulerer.

EDIT: Jeg glemte å syte om stråmenn, hersketeknikk, spydigheter og sånt, dere kan anse det som gjort :aww:

I stedet kan man jo svare på spørsmålet som har blitt stilt x antall ganger: hva skal hunder kunne reagere på. Det eneste svaret som har kommet er at bikkjer som biter må dø. Ergo er det overhodet ingen av delene du nevner, men faktafaen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I stedet kan man jo svare på spørsmålet som har blitt stilt x antall ganger: hva skal hunder kunne reagere på. Det eneste svaret som har kommet er at bikkjer som biter må dø. Ergo er det overhodet ingen av delene du nevner, men faktafaen.

Okay, hvor mye skal til før du syns det er greit at en hund biter da? Bare for å snu spørsmålet. Holder det at noen går forbi? Holder det at noen i fortiden har plaget den? Hadde chihuahuaen vært en St.Bernard, hadde det vært like fortjent at vedkommende ble bitt i ansiktet? Hva om du tråkker på hunden din ved et uhell, kan den bite deg da? Hva når du klipper litt for langt inn på en klo? Et barn som snubler i nærheten av hunden og tar tak i pelsen på den, er det greit at den biter da? Hvis du holder en leke eller en godbit den vil ha, er det greit at den biter deg for å få tak i det? Hva om du må nappe tak i den fordi den er på full fart ut i en trafikkert vei og den skvetter? Hva om noen slår etter den?

Siden jeg spør, skal jeg svare selv. I utgangspunktet er det aldri GREIT at en hund biter. Noen ganger er det forståelig, noen ganger fortjener ikke folk bedre, men ja.. JEG syns at en hund som biter, er ei drittbikkje. En som eier en sånn hund, har et STORT ansvar - som f.eks å ikke la den bli utsatt for fyrer som i videoen her, ELLER å binde den et sted å gå fra den. JEG vil ikke ha en hund i hus som velger å bruke tennene. Jeg har hatt hund som brukte tenner, og som stadig havnet i situasjoner der han mente at han måtte gå i forsvar. Det var ei drittbikkje. Samme fader hvor mye jeg forstår hvorfor han gjorde det, så var det ei drittbikkje. Og til slutt så hadde ikke det en dritt å si. Til slutt så ble ansvaret ved å ha en sånn drittbikkje i huset for stort og altoppslukende til at det var morsomt å ha hund mer. Lista mi for å avlive drittbikkjer er langt lavere nå enn da. Ikke alle hunder kan reddes. Ikke alle hunder BØR reddes. Og ikke alle hunder trenger å ha opplevd noen form for mishandling for å velge å bruke tenner.

Prøv å diskuter det jeg spør om nå, fremfor å komme med uttalelser om stråmenn, herkseteknikker, følelsesmørerier osv. NÅR er det greit at en hund biter? En hund som reagerer som chihuahuaen, syns dere den er bra mentalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I eksempelet i videoen, så oppførte mennesket seg komplett unaturlig og aggressivt overfor hunden. Ikke noe normalt over det i det hele tatt, og han TERGET bevisst hunden, vel vitende om at slik atferd vil medføre en reaksjon fra hunden til slutt. Så han fortjente det. Jeg er normalt ikke den som sier at det er greit at en hund biter, jeg. Ganske så streng på det faktisk. Jeg hadde aldri orket å ha en hund som biter i hus. Men jeg ville sett an situasjonen veldig!

En venninne av meg hadde en god gammel familiehund. Labradorblanding, vanligvis noe man forbinder med en godslig hund. Så en kveld satt familien i stua, i sofaen, og alle spiste pølse i lompe... Datter i huset, 8-10 år gammel, skulle akkurat til å ta en bit av pølsen sin, da hunden plutselig hoppet rett i ansiktet på henne og beit henne alvorlig midt i fjeset. Midt i fjeset! Hun fikk skader som hun måtte på sykehus for å sy. Far i huset tok med dattera på sykehuset, og mor i huset tok med hunden til veterinæren og fikk den av livet - samme kveld.

Dette tilfellet er jeg enig i. Samme **** hvor mye en hund vil ha den maten et menneske holder, er det IKKE greit når de biter trynet av folk for å få tak i den. Jeg hadde aldri, aldri stolt på en slik hund igjen, som så totalt ut av det blå og helt uprovosert biter et barn, et menneske, i ansiktet. Det var ikke noe rift i fingeren i kampen om pølsa, nei, det var fjeset. Ikke akseptabelt.

MEN, så er Tone borti noe viktig lenger oppe i tråden da... for hvor mye skal vi tolerere? Jeg vil si det ikke finnes noen fasit. Jeg tenkte faktisk gjennom temaet her om dagen, da det skjedde noe i stua her hjemme. Det var kveld, og jeg hadde gitt begge hundene hver sin sånn Everlasting Starmark ball med godis montert inni. Denne lå de og koste seg med og gnagde på.

Begge hundene tåler at jeg nærmer meg, sitter der, og klapper dem mens de spiser. De VET nemlig at jeg aldri ville drømt om å ta noe fra de som er DERES. Er det nødvendig å fjerne noe de har fått å spise, bytter vi eller vi avleder og så fjerner vi når de har gått fra tingene.

Men så satt jeg på pc-rommet og drev med mitt, mens hundene lå og koste seg. Den ene lå under sofabordet, og den andre (tispen, den eldste, 2½ år ca) lå oppi sofaen. Så kommer den toskete ungen min (13 år, burde vite bedre....) og legger seg i sofaen. Han ser at hunden har noe, og bestemmer seg plutselig for å ta denne tyggeballen fra hunden, helt uten grunn. Jeg hørte et voldsomt snerr og skarpt bjeff som jeg aldri har hørt fra den hunden før, og jeg ble kjempeskremt og spratt opp og løp inn i stua.
Der lå guttungen på sofaen, helt uskadd heldigvis, men med et skyldig uttrykk i fjeset. Men hunden var sååå nære på å bite han, da han tok fra henne tyggeballen. Han hev den raskt tilbake til henne da hun reagerte så voldsomt, og av meg fikk gutten en lekse om å ALDRI, ALDRI ta fra hundene noe sånn rett ut av det blå. Jeg forklarte dette med avledning og byttehandel. Gi hunden en annen godbit i bytte mot den hunden har, hvis du må ta det.

Her tror jeg det var ren flaks at hunden faktisk ikke beit. Og selv om jeg går gjennom ild og vann for sønnen min, ble jeg sint på han og tenkte litt. Hva ville jeg gjort om hunden hadde bitt han alvorlig? Kanskje i fjeset? Eller armen eller hånda, så blodet rant? Hunden hadde jo rett til å forsvare sin dyrebare snacks, som hun koste seg med.

Jeg kom frem til at et evt bitt i denne situasjonen, der gutten faktisk provoserte det frem, så skulle bittet vært veldig alvorlig før jeg avlivet hunden. Jeg ville unnskyldt hunden og ansett det hele som forståelig om hun rev han litt i fingeren bare.... Men hadde hun gjort det igjen senere, uten at noen forsøkte å ta noe fra henne men hun TRODDE noen skulle det, måtte jeg vurdert avlivning.

Det som IKKE er greit er at en hund biter helt uprovosert når vi mennesker gjør noe helt naturlig for oss, går forbi uten å se på hunden engang f.eks. og den hopper frem og biter av grunner den selv bare kjenner til. Sånne hunder er upålitelige, og kan aldri stoles på i samfunnet. En sånn hund ville jeg avlivet etter første bitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det fine med hundesonen, er avreageringa på debattantene og at vi aldri noen gang spissformulerer.

EDIT: Jeg glemte å syte om stråmenn, hersketeknikk, spydigheter og sånt, dere kan anse det som gjort :aww:

Prøv å diskuter det jeg spør om nå, fremfor å komme med uttalelser om stråmenn, herkseteknikker, følelsesmørerier osv. NÅR er det greit at en hund biter? En hund som reagerer som chihuahuaen, syns dere den er bra mentalt?

Hvem som kom med uttalelser om stråmenn sa du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aggresivt? Han lager grimaser og lyd. Litt sånn som barn gjør hele tiden egentlig.. ;)

Pøh. Jeg har aldri sett en unge gjøre noe sånt oppi ansiktet på noe dyr! Ikke engang min egen sønn, som kan være litt snodig av og til i sine vurderinger...(han har ADHD)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aggresivt? Han lager grimaser og lyd. Litt sånn som barn gjør hele tiden egentlig.. ;)

I grunnen ja.

Om fyren fortjente å bli bitt? Tja, hadde han fortjent det hadde han vært tre år? Jeg mener det skal litt mer til før man "fortjener" å bli bitt, uten at jeg fikk vondt av denne personen overhodet. Nå vil jeg ikke si at det så ut som noe mer enn et glefs i grunnen. Og uavhengig av størrelse, så mener jeg at slik glefsing bør kunne gå. Dette er jo noe hunder gjør mot hverandre hele tiden, uten at det overanalyseres.

Edit: siden du spør, @2ne, nei, jeg synes ikke det virker som om den chien er bra mentalt. Som sagt, det er ikke noen big deal, slik jeg ser det, selv om det er en drittbikkje. Gamleschæferen her, var litt sånn, ble ukjente folk for nærgående. Hun glefset, men var aldri i nærheten av hull. Så ja, mulig en drittbikkje i noens øyne, men ikke farlig, selv om hun krevde ekstra tilsyn, så ikke folk plutselig fikk seg en støkk.

Så er det dem som faktisk biter da. Og nei, jeg er ikke fan av hunder som biter. De kan gjerne få en sprøyte med mindre eier er sitt ansvar ekstremt bevisst. Alvira og jeg hadde en slik i fosterhjem, i tre måneder. Den var farlig, den brukte tennene som i biter (du vet sikter på ansikt/nakke og klemmer til), vi anbefalte avliving og den ble avlivet. Så jeg vil si det er ganske mange nyanser innen hunder som "bruker tennene".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, det er ikke jeg som har skrevet påstanden "alle hunder som biter bør avlives". Derfor er det ikke opp til meg å besvare din wall-of-text med tomgangsprat (motoren er på men man kommer ingen veg ;) ).

Hvem som kom med uttalelser om stråmenn sa du?

Og ingen av dere bidrar til diskusjonen what so ever, gjør dere vel? Du er svært kjapp med å kalle det jeg skriver for tomprat, Kangerlussuaq, men hva bidrar du noen gang med i diskusjoner om atferd og mentalitet?

Edit: siden du spør, @2ne, nei, jeg synes ikke det virker som om den chien er bra mentalt. Som sagt, det er ikke noen big deal, slik jeg ser det, selv om det er en drittbikkje. Gamleschæferen her, var litt sånn, ble ukjente folk for nærgående. Hun glefset, men var aldri i nærheten av hull. Så ja, mulig en drittbikkje i noens øyne, men ikke farlig, selv om hun krevde ekstra tilsyn, så ikke folk plutselig fikk seg en støkk.

Så er det dem som faktisk biter da. Og nei, jeg er ikke fan av hunder som biter. De kan gjerne få en sprøyte med mindre eier er sitt ansvar ekstremt bevisst. Alvira og jeg hadde en slik i fosterhjem, i tre måneder. Den var farlig, den brukte tennene som i biter (du vet sikter på ansikt/nakke og klemmer til), vi anbefalte avliving og den ble avlivet. Så jeg vil si det er ganske mange nyanser innen hunder som "bruker tennene".

Ikke alle drittbikkjer er farlige, men jeg ville jo kalt en hund som krevde ekstra tilsyn for, om ikke akkurat farlig, så i hvert fall lumsk. Og episoden i videoen her er ikke noen big deal fordi bikkja veier 3 kilo. Legg på 10-20 eller 40 kg, så er det en big deal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle drittbikkjer er farlige, men jeg ville jo kalt en hund som krevde ekstra tilsyn for, om ikke akkurat farlig, så i hvert fall lumsk. Og episoden i videoen her er ikke noen big deal fordi bikkja veier 3 kilo. Legg på 10-20 eller 40 kg, så er det en big deal.

Det er i så fall kun big deal om det er et bitt, altså et visst trykk. Hvis ikke vil jeg kalle det glefsing, og det er ikke noe JEG tar så tungt. Nei, det er ikke hyggelig eller sjarmerende, men det er i min bok ikke noen big deal nei, hvis man skal sammenligne det med et virkelig bitt.

Og du glemte resten av setningen i det du kalte hunden min lumsk: "tilsyn, så ikke folk skulle få seg en støkk." Trodde ikke jeg måtte forklare det tydligere. Men altså, ikke tilsyn, for å unngå at folk skulle få seg et blåmerke eller kjøttsår eller hovedpulsåren slitt av. Nei, ikke den typen tilsyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i så fall kun big deal om det er et bitt, altså et visst trykk. Hvis ikke vil jeg kalle det glefsing, og det er ikke noe JEG tar så tungt. Nei, det er ikke hyggelig eller sjarmerende, men det er i min bok ikke noen big deal nei, hvis man skal sammenligne det med et virkelig bitt.

Og du glemte resten av setningen i det du kalte hunden min lumsk: "tilsyn, så ikke folk skulle få seg en støkk." Trodde ikke jeg måtte forklare det tydligere. Men altså, ikke tilsyn, for å unngå at folk skulle få seg et blåmerke eller kjøttsår eller hovedpulsåren slitt av. Nei, ikke den typen tilsyn.

Jeg kalte ikke din hund lumsk, jeg sa at jeg ville kalt en hund som trenger ekstra tilsyn for lumsk. Hvorvidt det passer for din hund eller ikke, kan jeg ikke si så mye om, jeg har ikke møtt henne. Jeg tar utgangspunkt i de hundene jeg har møtt som har trengt litt ekstra tilsyn, og de har vært lumske, selv om de ikke nødvendigvis har vært farlige. Det har vært hunder som i gitte situasjoner kunne finne på å bite. En hund jeg jobbet med, måtte vi f.eks bruke hansker når vi håndterte ham for å ikke bli bitt hull på. Han var ikke spesielt farlig, han syns bare ikke noe om håndtering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er greit at miniatyrer henger i leppa for folk. ?

Det var ikke akkurat det jeg skreiv? Men jeg har blitt bitt av både 5 kg dvergpuddel og 40 kg rottweiler. Jeg foretrekker dvergpuddelen any day, selv om jeg ikke syns jeg trenger å bli bitt i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kalte ikke din hund lumsk, jeg sa at jeg ville kalt en hund som trenger ekstra tilsyn for lumsk. Hvorvidt det passer for din hund eller ikke, kan jeg ikke si så mye om, jeg har ikke møtt henne. Jeg tar utgangspunkt i de hundene jeg har møtt som har trengt litt ekstra tilsyn, og de har vært lumske, selv om de ikke nødvendigvis har vært farlige. Det har vært hunder som i gitte situasjoner kunne finne på å bite. En hund jeg jobbet med, måtte vi f.eks bruke hansker når vi håndterte ham for å ikke bli bitt hull på. Han var ikke spesielt farlig, han syns bare ikke noe om håndtering.

Men da passer det jo i dine øyne, for min hund også :) Siden tilsyn er tilsyn, uavhengig av motivasjon.

Men jeg må innrømme jeg ikke forstår helt, hvordan er en hund som forsøker å bite hull, ikke farlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det var ikke akkurat det jeg skreiv? Men jeg har blitt bitt av både 5 kg dvergpuddel og 40 kg rottweiler. Jeg foretrekker dvergpuddelen any day, selv om jeg ikke syns jeg trenger å bli bitt i det hele tatt.

Du skriver at episoden ikke er noen big deal fordi bikkja veier 3 kilo.

Du må gjerne forsøke arrestere meg på at jeg tolker det som jeg gjør. Men det står da faktisk skrevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, hvor mye skal til før du syns det er greit at en hund biter da? Bare for å snu spørsmålet. Holder det at noen går forbi? Holder det at noen i fortiden har plaget den? Hadde chihuahuaen vært en St.Bernard, hadde det vært like fortjent at vedkommende ble bitt i ansiktet? Hva om du tråkker på hunden din ved et uhell, kan den bite deg da? Hva når du klipper litt for langt inn på en klo? Et barn som snubler i nærheten av hunden og tar tak i pelsen på den, er det greit at den biter da? Hvis du holder en leke eller en godbit den vil ha, er det greit at den biter deg for å få tak i det? Hva om du må nappe tak i den fordi den er på full fart ut i en trafikkert vei og den skvetter? Hva om noen slår etter den?

Siden jeg spør, skal jeg svare selv. I utgangspunktet er det aldri GREIT at en hund biter. Noen ganger er det forståelig, noen ganger fortjener ikke folk bedre, men ja.. JEG syns at en hund som biter, er ei drittbikkje. En som eier en sånn hund, har et STORT ansvar - som f.eks å ikke la den bli utsatt for fyrer som i videoen her, ELLER å binde den et sted å gå fra den. JEG vil ikke ha en hund i hus som velger å bruke tennene. Jeg har hatt hund som brukte tenner, og som stadig havnet i situasjoner der han mente at han måtte gå i forsvar. Det var ei drittbikkje. Samme fader hvor mye jeg forstår hvorfor han gjorde det, så var det ei drittbikkje. Og til slutt så hadde ikke det en dritt å si. Til slutt så ble ansvaret ved å ha en sånn drittbikkje i huset for stort og altoppslukende til at det var morsomt å ha hund mer. Lista mi for å avlive drittbikkjer er langt lavere nå enn da. Ikke alle hunder kan reddes. Ikke alle hunder BØR reddes. Og ikke alle hunder trenger å ha opplevd noen form for mishandling for å velge å bruke tenner.

Prøv å diskuter det jeg spør om nå, fremfor å komme med uttalelser om stråmenn, herkseteknikker, følelsesmørerier osv. NÅR er det greit at en hund biter? En hund som reagerer som chihuahuaen, syns dere den er bra mentalt?

Men er det ingen rase/typeforskjeller på hva de bør/kan forventes å tåle? For å sette det på spissen så kan man sparke fjordingen der det holder å klype fullblodshesten. Er det ikke forskjell på graden følsomhet hos hunder også? Jeg lurer altså. jeg kan lugge borzoiene mine med børsten og fremkalle skrik av en annen verden,mens venninnen min omtrendt kan løfte akitaen sin etter skinnet uten at det hefter den at all.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da passer det jo i dine øyne, for min hund :) Men jeg må innrømme jeg ikke forstår helt, hvordan er en hund som forsøker å bite hull, ikke farlig?

Fordi han bare beit når vi skulle tørke av poter, sjekke tenner, klippe klør eller lignende, altså når han gikk i forsvar, og han ble holdt unna folk som ikke kjente ham. En annen hund jeg kjente derimot, var sånn passe farlig, hun gikk inn for å ta deg hun, når hun følte at hun burde det (som da hun sto med huet i kjøleskapet og spiste margarin og vi prøvde å lukke kjøleskapdøra :P ).

Du skriver at episoden ikke er noen big deal fordi bikkja veier 3 kilo.

Du må gjerne forsøke arrestere meg på at jeg tolker det som jeg gjør. Men det står da faktisk skrevet.

Nei, hvor skadd kan du bli av at 3 kg hund angriper deg, liksom? Du får kanskje hull i huden, har du uflaks kanskje den treffer en sene eller en muskel så du blir litt øm. Det eneste du trenger å gjøre for at den ikke skal få skadet deg noe mer, er å holde den fast.

Skal vi diskutere hva jeg syns er farlige hunder, plutselig? Vi kan godt det. En farlig hund er en som er stor nok til å faktisk kunne skade deg, og som er ute etter å ta deg. Ikke bare litt glefsing og klyping, men som faktisk er villig til å ta opp kampen med deg om hva den nå enn syns det er verdt å sloss om. Jeg tror jeg kan telle hunder jeg har møtt som er sånn på en hånd, en av de har jeg eid selv. Når de må håndteres av "spesielt interesserte" (og det tør jeg påstå at jeg er), når man veit at det er en risiko for at bikkja prøver å skade deg, det er for meg en farlig hund. En drittbikkje er som nevnt ikke nødvendigvis en farlig hund. En nervøs hund, sånn som den jeg deler sofa med akkurat nå, er også ei drittbikkje, men det vil overraske meg stort om hun noen gang prøver å bite. Stort sett vil hun prøve å flykte eller dempe, og jeg tror det skal ganske mye til før hun går i forsvar og biter i stedet. Jeg har ikke testa det ut noe større da, jeg pleier å legge opp hundeholdet mitt til å ikke ha hunder som biter. Har de førstes kryssa den grensa, tror jeg at lista blir lavere til neste gang.

Men det er rart med det, er det ikke, hvor god kontroll en hund har på tennene sine, tross alt? Noen hunder f.eks lager alltid hull når de barker sammen med andre hunder, andre hunder igjen gjør det aldri. Noen hunder biter alltid hull i huden til folk, noen gjør det aldri. Ene alaska huskyen vi hadde klarte å tre bakbeinet sitt i halsbåndet til den andre vi hadde, begge to ble passe paniske av det, og han beinet hang fast på glefsa den han hang fast i ansiktet. Jeg tenkte meg ikke om og stappa hendene i munnen på ham, og selv om han var små-panisk, så slutta han å bite med en gang han kjente at jeg hadde fingrene der, og det eneste menet jeg fikk av det var et søkk som gikk over på 3 minutter der jekslene traff fingrene mine.

Så når en hund faktisk biter hull på folk, så antar jeg at de gjør det mer eller mindre med vilje. Nesten uavhengig av grunnen (og legg merke til at jeg skreiv nesten) så syns jeg ikke noe om hunder som er sånn - selv om ikke alle nødvendigvis er farlige. En hund som har panikk er ikke nødvendigvis farlig, men en hund som er nervøs for alt mulig rart og stadig får panikk, er ikke spesielt hyggelig å ha med å gjøre, og den bør skjermes fra samfunnet, evt samfunnet bør skjermes for den. En hund som er uhøflig er ikke nødvendigvis farlig, men den er ikke noe ålreit å gi godbiter til eller leke med om den stadig er borte i fingrene dine og "smaker" litt, og den bør ikke hverken lekes med eller fores av folk som ikke veit hvordan sånne hunder er (som barn, f.eks), altså en hund man skjermer andre for. Farlige hunder bør avlives. Om de ikke avlives, bør de i hvert fall holdes under 100 % kontroll hele tiden.

Men er det ingen rase/typeforskjeller på hva de bør/kan forventes å tåle? For å sette det på spissen så kan man sparke fjordingen der det holder å klype fullblodshesten. Er det ikke forskjell på graden følsomhet hos hunder også? Jeg lurer altså. jeg kan lugge borzoiene mine med børsten og fremkalle skrik av en annen verden,mens venninnen min omtrendt kan løfte akitaen sin etter skinnet uten at det hefter den at all.

Selvsagt er det forskjell, men at de er dramaqueens betyr jo ikke at det er greit at de biter? Men en annen forskjell på hvordan disse "fullblods"-hundene reagerer i forhold til "fjording"-hundene, er vel reaksjonen når den kommer? En belger (som er litt fullblods :P ) vil kjekse som en liten symaskin, mens en av de styggeste bitt-episodene jeg veit om var med en akita, som sendte vedkommende på sykehus for å sy over 50 sting. Det er litt sånn med folk også, er det ikke? De som hisser seg opp for ingenting, er stort sett blide igjen to sekunder etterpå, men på disse som har lang lunte, de smeller skikkelig når de smeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nei, hvor skadd kan du bli av at 3 kg hund angriper deg, liksom?

I leppa? Som mann er jo visstnok arr bare tøfft har jeg hørt rykter om. For en jente / kvinne kan jo ett omplasset tryne være forskjellen på å leve eller å dø. Men i dag ordnes vel det også hos plastickirurgen hva vet jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...