Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweilereier frikjent etter angrep på jente


Emilie
 Share

Recommended Posts

Ikke minst det at folk inkludert unge skal respektere andre sine dyr og ikke gå bort til fremmede hunder når ikke eier er tilstede.... En elleveåring burde vite såppas. Jeg husker i hvertfall veldig godt at jeg og mine venner aldri gikk bort til andre sine hunder på den alderen, Med mindre eier var tilstede og vi fikk lov...

Vennekretsen min ble oppdratt til slik, Da kan det ikke være så fryktelig vanskelig for andre foreldre å lære ungene sine det heller. Det burde egentlig være en selvfølge på den alderen uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

http://mobil.ba.no/nyheter/article7009041.ece

Sånn litt med tanke på en annen diskusjon, rundt dette å la hunder stå bundet uten tilsyn.

Skjønner ikke hva du mener.. :P

Kan det ha noe med dette å gjøre:

Hunden sto 7-8 meter fra inngangen til butikken, og det kan således ikke sies å være direkte ved inngangen slik hundeloven forbyr, påpeker retten.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rettferdig hundedom i Bergen, det må vel være overraskende, Emilie? Er ikke det en hundehat-by?

Jeg holder forøvrig på mitt fra forrige runde jeg da. Å overlate min hunds skjebne, om man skal være litt dramatisk, til tilfeldig forbipasserende er ikke noe jeg tar sjansen på lenger. Jeg har hatt en runde med bråk om sånt jeg (9 år før den nye hundeloven kom var det og..), det er ikke spesielt artig i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Generelt blir vi mer og mer ett hundetyranni og hundehatsamsunn. Å benekte det er jo ikke noe annet enn å stikke hue i sanda.

Forrige schäfern min hadde jeg frem til 2004? Den gikk løs overalt og dengang var jeg mye mer urban enn i dag. Jeg ser ikke helt for meg det samme i 2014. 5 minutter i Oslo og vi hadde vært gnidd utover nettavisene. Nå er jeg av den oppfatning av vi blir mer og mer ett samfunn hvor det stilles litt andre krav til hundehold. Jeg ser bare ikke helt noe positivt at det skal løses med hat hvor hunden og eieren alltid er forhåndsdømt til å være den skyldige i enhver situasjon som måtte oppstå.

Fra den andre tråden;

Elers synes jeg @ s betraktninger rundt hundeloven, hundesyn og samfunnet er dritviktige. Det er en veldig viktig, interessant og konstruktiv debatt å ta.

Og det er synd at denne debatten er kokt bort og blitt isolert til å fokusere på raseforbudet. hvertfall sånn jeg opplever det. Så får man velge sin krig, noen få raser eller generelt hundehold eller "ja takk, begge deler."

Jeg startet vel å henge på canis i 2005'ish. Da var det en helt annen debatt rundt dette og konsekvenser av hundeloven i ett mye bredere perspektiv. Resultatet ser vi jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt blir vi mer og mer ett hundetyranni og hundehatsamsunn. Å benekte det er jo ikke noe annet enn å stikke hue i sanda.

Forrige schäfern min hadde jeg frem til 2004? Den gikk løs overalt og dengang var jeg mye mer urban enn i dag. Jeg ser ikke helt for meg det samme i 2014. 5 minutter i Oslo og vi hadde vært gnidd utover nettavisene. Nå er jeg av den oppfatning av vi blir mer og mer ett samfunn hvor det stilles litt andre krav til hundehold. Jeg ser bare ikke helt noe positivt at det skal løses med hat hvor hunden og eieren alltid er forhåndsdømt til å være den skyldige i enhver situasjon som måtte oppstå.

Fra den andre tråden;

Og det er synd at denne debatten er kokt bort og blitt isolert til å fokusere på raseforbudet. hvertfall sånn jeg opplever det. Så får man velge sin krig, noen få raser eller generelt hundehold eller "ja takk, begge deler."

Jeg startet vel å henge på canis i 2005'ish. Da var det en helt annen debatt rundt dette og konsekvenser av hundeloven i ett mye bredere perspektiv. Resultatet ser vi jo.

Må innrømme at jeg ikke husker hva du skeiv i den andre tråden om den nye hundeloven, så jeg er litt usikker på hva du og Mari snakker om der :P

Nå ville ikke jeg gått med løs hund i Oslo, men min terv går mye løs på tur, og en gang har vi fått kjeft for det. Totalt usaklig, jeg plasserte meg i renna med bikkja på plass ved siden av meg, dama gikk på andre siden av veien og i det hun passerer påstår hun at det er "sånne som meg" som er grunnen til at folk ikke liker løshunder, eller noe svada som det. Jeg skjønner jo at hunder som kommer på innkalling og blir sittende på plass sånn at folk kan passere uten å uroe seg er en grunn til å ikke like løshunder *sarkasme-varsel* Men det er 1 dame, og vi går stort sett på steder der vi møter folk, så jeg føler ikke at det er et stort problem, egentlig.

Men at vi lever i et samfunn der det stilles helt andre krav til hunder, er jeg ikke uenig i. Spørsmålet er jo hvorfor? Er det bare "hundeløse" sin feil at det er sånn?

Vi hadde en beagle som ikke var spesielt hyggelig mot barn da vi var små, og alle ungene i nabolaget visste det. Han beit aldri, men det var både knurring og glefsing. Han ble avlivet da vi skulle flytte inn i rekkehus og barnetettheten ble større, for med flere barn vil også sannsynligheten for at noen blir bitt større. Dette er 30 år siden (eller 28, om vi skal være presise). Det var aldri noen gang snakk om at vi ungene hadde skylda for at han ikke likte barn som jeg kan huske. Det er noe som har kommet mer og mer de siste årene, syns jeg, denne greia med at hundene våre er like mye verdt som unger, at unger mer eller mindre fortjener å bli bitt fordi de har gjort noe feil osv. Jeg tror ikke hunder var så mye bedre mentalt før, eller at unger var så mye greiere og veloppdragne før, men hvordan vi ser på sånne bite-ulykker, det har nok forandra seg.

Og før noen starter. Joda, mine hunder betyr mer for meg enn naboungene. Men de er ikke unger, de er ikke mennesker, de har helt klart sin egenverdi, men en hund kommer aldri til å være like verdifull som mennesker, det kommer aldri til å bli akseptert av samfunnet, og det er ikke et legitimt argument å bruke i en sånn type debatt. Bare glem det, folk som ikke har hund, kommer aldri til å forstå hvor mye våre hunder betyr for oss.

Jeg veit ikke om hundeavl har forandret seg, de avlet på drittbikkjer før i tiden også, men jeg har en følelse av at drittbikkjer var drittbikkjer før i tiden. Eller, bikkjer var bikkjer. Nå skal de forstås og behandles og rehabiliteres i det uendelige, dette med crappy bikkjer har blitt en industri. Samtidig har folk mindre forståelse for at hunder faktisk er dyr og ikke pelskledde mennesker, og skjønner ikke at det å knerte naboens kanin er fullstendig normalt for et rovdyr (ikke ønskelig, men normalt). Det popper opp hundeskoler all over, gudene veit hvor mange "atferdseksperter" og "hundepsykologer" det finnes rundt om, og det har blitt skikkelig FY! å bruke straff på hund, samme fader hvor motbydelig den oppfører seg, og vi finner alltid duste unnskyldninger for at idiot-bikkjer blir idiotbikkjer. "Den ble skremt av en stor svart hund når den var valp", "Den holdt på å bli spist opp av en ulv", "Den ble skremt av et barn som liten", "En mann med caps og solbriller sparka etter den som liten" osv - alle unnskyldninger jeg faktisk har hørt bli brukt (jeg lurte på for noen år siden om jeg ikke skulle skrive en bok som het "101 grunner til at hunden min ikke virker", faktisk :P ). Avreagering er en fin bil, flere burde prøvekjøre den :aww:

Samtidig så er det ikke til å komme fra at folk blir mer og mer fjerne for hva dyr faktisk er - ikke bare hundefolk, men hele samfunnet. Det er ikke bare en vits, dette med at kjøtt ikke blir dyrket i frysedisken på matbutikken, folk har jo ikke filla peiling på hvor mat kommer fra (oh, ref tråden om politikk, hva skal vi med norsk landbruk, liksom?).

Så hva eksakt kan hundefolk gjøre da, for at det skal bli mer forståelse og rom for hund i samfunnet? Å skylde på alle andre pleier ikke å være en god strategi, så hva eksakt gjør vi for at ting skal bli bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen, Tone. I min oppvekst- sånn for leeeeenge siden- var bikkjer bikkjer. Løshunder fantes overalt, ingen brydde seg, Vi unger hadde streng beskjed om å aldri gå bort til fremmede hunder, og kom vi hjem med et bitt, fikk vi plaster og ingen trøst. Jeg var ikke gamle jenten før jeg ble sendt på lufteturer med familiens hunder, ingen trakk på skuldrene engang. Jeg husker godt at et par av våre hunder ble "fjernet", de var ikke helt gode i hodet, og ingen gjorde noe nummer av at de forsvant.

Hvis en hund tok en katt, en kanin, eller bet et menneske, sto der ingen bladfyker der for å skrive om det, og ingen gadd løpe til avisen for å fortelle om det. Så hva har skjedd? Har også inntrykk av at naturen blir mer og mer fremmed for moderne mennesker. Nå skal vi ikke gå tur ik skauen lenger, vi skal spinne på et treningssenter. Når et rovdyr oppfører seg helt normalt, går tabloidpressen amok, og hunder har mer og mer blit et babysubstitutt, og et fremmedelement.

Hva som kan gjøres, aner jeg ikke. Rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Emilie forteller stadig om trakassering og kjeft fra folk hun møter på tur, så jeg trodde det, jeg?

Ja, det snakker jeg stadig om. La oss harselere litt med det. Det er jo så relevant i forhold til denne diskusjonen.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Må innrømme at jeg ikke husker hva du skeiv i den andre tråden om den nye hundeloven, så jeg er litt usikker på hva du og Mari snakker om der :P

Men at vi lever i et samfunn der det stilles helt andre krav til hunder, er jeg ikke uenig i. Spørsmålet er jo hvorfor? Er det bare "hundeløse" sin feil at det er sånn?

Eller hva jeg ikke skrev og som koker bort i enhver diskusjon som jeg siterte Mari på, konsekvensene av hundeloven og syn på hunden i samfunnet osv..

Selvfølgelig stilles det helt andre krav til hundehold for folk flest i dag hvis vi ser bort fra sånne lonere som meg som bor aleine ute på bygda så bor vi tettere og tettere i høyden og bredden. Flerkulturelle utfordringer for å nevne noe. Det er jo bare ikke til å komme unna det var noe annet å ha en "lausbikkje" før i tida. Så sånn sett har jo hundeloven noe for seg, at hundeiere må ha kontroll på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva var det ment som da - annet enn et spydig stikk?

Greit, da tror du det.

Eller hva jeg ikke skrev og som koker bort i enhver diskusjon som jeg siterte Mari på, konsekvensene av hundeloven og syn på hunden i samfunnet osv..

Selvfølgelig stilles det helt andre krav til hundehold for folk flest i dag hvis vi ser bort fra sånne lonere som meg som bor aleine ute på bygda så bor vi tettere og tettere i høyden og bredden. Flerkulturelle utfordringer for å nevne noe. Det er jo bare ikke til å komme unna det var noe annet å ha en "lausbikkje" før i tida. Så sånn sett har jo hundeloven noe for seg, at hundeiere må ha kontroll på hunden.

Okay, jeg skjønner at du ikke gidder å gjenta deg selv.

EDIT: Jeg fant bare dette innlegget i den andre hund biter barn-tråden som har noe med hundeloven å gjøre, så da regner jeg med at det er det Mari og du snakker om:

Hersens qoutes,

Alt i alt bare så det er klart. Selvfølelig er det ett dårlig tegn at hunden er preget av dette i etterkant.

Det forklarer fortsatt ikke at man forhåndsdømmer hunden som drittbikkje og mener bombastisk at den skal avlives på bakgrunn av en avisoverskrift. Det er pussig hvordan hundeloven har utviklet seg fra å bli introdusert som en trussel mot hundens rettigheter blant hundefolk til at det nå er blitt fullt aksptert å bruke den mot hunders rett til å leve, bl.a. til å forsvare at alle hunder som driter seg ut skal skal avlives. Det står jo tross alt i hundeloven. Nå snakker jeg generelt, ikke nødvendigvis her på sonen men hva som skjer i f.eks kommentarfeltene på samtlige sånne saker. Jeg syns det er en skremmende utvikling, dere syns det er ok, jeg syns ikke det. Det er ett mønster og en holdning i samfunnet hvor dyr ikke lenger har noen rettigheter og rom for en vurdering av hva som i det hele tatt skjedde og hva som er akseptert og ikke. Hunden må dø, det står tross alt i loven.

Selv har jeg en hund som aldri har vist aggresjon mot barn. Han er veldig glad i barn, så glad at det kan oppleves som voldsomt. I en ulykke med ett barn involvert vil han i dagens samfunn være dødsdømt, uavhengig av hva sonen måtte mene. Samfunnet tar dessverre heller ikke hensyn til hvordan min hund avreagerer.

Min forhåndsdømming av hunder som biter forandret seg ikke etter at hundeloven kom, den har først og fremst forandret seg etter å ha levd med drittbikkje i hus sjøl, men også fordi jeg har hørt en trilliard "gode" unnskyldninger og bortforklaringer for hvorfor hunder oppfører seg som de gjør. Det er ytterst sjeldent noen andre enn meg som kaller ei bikkje som biter for ei drittbikkje, det skal alltid forstås, det skal alltid forklares, det skyldes alltid på den som har blitt bitt.

Veit du hva det første jeg tenkte på når min hund beit var? At jeg var sjeleglad for at det var meg og oppdretteren han beit, og ikke en tilfeldig forbipasserende eller ungene mine. For vi hadde i det minste valgt å ha bikkja i livet vårt. Så kom skuffelsen, både over at bikkja beit, og over at jeg ikke klarte å forhindre det. Jeg vurderte i TO hele dager om han fortjente en sjanse til, og det er det tristeste jeg noen gang har måtte avgjøre, at risikoen for at han beit noen andre enn meg var for stor til at jeg turte å ha han mer. De følelsene rundt det unner jeg ingen.

Og ja, kom med det. Det er vanskelig å diskutere sak når man kommer med følelsessmørerier. Men den nye hundeloven har ingenting med mine følelser rundt møkkabikkjer å gjøre. Bikkjer skal ikke bite. Det er min holdning til saken.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilbake til sak:

Jeg synest det er uforsvarlig av en eier av en hvilken-som-helst rase å binde hunden sin utenfor en butikk. Jeg har gjort det selv, men kommer ikke til å gjøre det igjen. En hund som er alene kan oppføre seg ganske så forskjellig enn fra når den er sammen med eieren eller andre kjente.

Jeg har selv sett hunder som har vært bundet fast utenfor butikk som ikke burde vært det. Spesielt én episode sitter godt, da jeg gikk forbi en Rottweilertispe som var bundet fast i benk utenfor en bensinstasjon. Jeg var vell en tre-fire meter unna, og gjorde ikke annet enn å se på hunden da den rykka imot og glefsa og bjeffa så mye at benken flytta på seg.

Å si at en 10 eller 11 år gammel jente bør vite bedre enn å hilse på en fremmed hund mener jeg er å legge for mye ansvar på ett barn. Og hva om jenta hadde vært 8 år gammel? Hadde det fortsatt vært "greit"? Eller hva med en person med downes syndrom, eller andre psykisk utviklingshemninger?

Hvem som går bort er egentlig ikke relevant. Det eneste som teller er om du har en hund som oppfører seg slik, så er det ikke ansvarlig å binde den fast og forlate den i ett område der det er mennesker. Og man vet ikke om man har en sånn hund før man faktisk gjør det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel ganske grusom, for jeg binder stadig vekk Milo fast utenfor for å gå inn på butikken. Ikke på alle butikker, ikke på alle tidspunkt og ikke hvor som helst, men poenget er at jeg likevel gjør det og Milo står der. Milo står også veldig ofte inne i gangen på butikken om det skulle være skikkelig drittvær ute. Men det er en risiko jeg har valgt å ta nettopp fordi jeg føler jeg kjenner hunden min godt nok til å stole på at det går fint for hans del.(Og butikken vi handler oftest på, der har de heller ingenting i mot det. De som jobber der er innimellom ute for å hilse og kose med Milo imens jeg handler).

Selvfølgelig kan jeg ikke stole på tilfeldig forbipasserende når han står der, men kan jeg egentlig det i noen situasjoner? Jeg har opplevd at en totalt ukjent har sparket etter Milo på tur(i bånd) og sagt at det var fordi han beit henne da vi gikk tur noen dager før. Det morsomste med akkurat det var vel at jeg aldri hadde sett dama før og jeg var heller ikke hjemme i Kristiansund noen dager før(Jeg hadde faktisk vært borte fra Kristiansund veldig lenge da dette skjedde). Om man ser bort ifra at Milo småbiter meg i nesen om han virkelig må ut på natta, så har han aldri bitt noen heller.

Risikoene vi velger å ta som hundeeiere bygger på erfaringer vi har fått fra tidligere, slik som med alt annet.

Forørvrig er jeg helt enig med 2ne angående hunder som biter. En hund som biter er en drittbikkje, og det er ikke noe jeg ville ha holdt i mitt hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...