Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweilereier frikjent etter angrep på jente


Emilie
 Share

Recommended Posts

Ikke minst det at folk inkludert unge skal respektere andre sine dyr og ikke gå bort til fremmede hunder når ikke eier er tilstede.... En elleveåring burde vite såppas. Jeg husker i hvertfall veldig godt at jeg og mine venner aldri gikk bort til andre sine hunder på den alderen, Med mindre eier var tilstede og vi fikk lov...

Vennekretsen min ble oppdratt til slik, Da kan det ikke være så fryktelig vanskelig for andre foreldre å lære ungene sine det heller. Det burde egentlig være en selvfølge på den alderen uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

http://mobil.ba.no/nyheter/article7009041.ece

Sånn litt med tanke på en annen diskusjon, rundt dette å la hunder stå bundet uten tilsyn.

Skjønner ikke hva du mener.. :P

Kan det ha noe med dette å gjøre:

Hunden sto 7-8 meter fra inngangen til butikken, og det kan således ikke sies å være direkte ved inngangen slik hundeloven forbyr, påpeker retten.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rettferdig hundedom i Bergen, det må vel være overraskende, Emilie? Er ikke det en hundehat-by?

Jeg holder forøvrig på mitt fra forrige runde jeg da. Å overlate min hunds skjebne, om man skal være litt dramatisk, til tilfeldig forbipasserende er ikke noe jeg tar sjansen på lenger. Jeg har hatt en runde med bråk om sånt jeg (9 år før den nye hundeloven kom var det og..), det er ikke spesielt artig i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Generelt blir vi mer og mer ett hundetyranni og hundehatsamsunn. Å benekte det er jo ikke noe annet enn å stikke hue i sanda.

Forrige schäfern min hadde jeg frem til 2004? Den gikk løs overalt og dengang var jeg mye mer urban enn i dag. Jeg ser ikke helt for meg det samme i 2014. 5 minutter i Oslo og vi hadde vært gnidd utover nettavisene. Nå er jeg av den oppfatning av vi blir mer og mer ett samfunn hvor det stilles litt andre krav til hundehold. Jeg ser bare ikke helt noe positivt at det skal løses med hat hvor hunden og eieren alltid er forhåndsdømt til å være den skyldige i enhver situasjon som måtte oppstå.

Fra den andre tråden;

Elers synes jeg @ s betraktninger rundt hundeloven, hundesyn og samfunnet er dritviktige. Det er en veldig viktig, interessant og konstruktiv debatt å ta.

Og det er synd at denne debatten er kokt bort og blitt isolert til å fokusere på raseforbudet. hvertfall sånn jeg opplever det. Så får man velge sin krig, noen få raser eller generelt hundehold eller "ja takk, begge deler."

Jeg startet vel å henge på canis i 2005'ish. Da var det en helt annen debatt rundt dette og konsekvenser av hundeloven i ett mye bredere perspektiv. Resultatet ser vi jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt blir vi mer og mer ett hundetyranni og hundehatsamsunn. Å benekte det er jo ikke noe annet enn å stikke hue i sanda.

Forrige schäfern min hadde jeg frem til 2004? Den gikk løs overalt og dengang var jeg mye mer urban enn i dag. Jeg ser ikke helt for meg det samme i 2014. 5 minutter i Oslo og vi hadde vært gnidd utover nettavisene. Nå er jeg av den oppfatning av vi blir mer og mer ett samfunn hvor det stilles litt andre krav til hundehold. Jeg ser bare ikke helt noe positivt at det skal løses med hat hvor hunden og eieren alltid er forhåndsdømt til å være den skyldige i enhver situasjon som måtte oppstå.

Fra den andre tråden;

Og det er synd at denne debatten er kokt bort og blitt isolert til å fokusere på raseforbudet. hvertfall sånn jeg opplever det. Så får man velge sin krig, noen få raser eller generelt hundehold eller "ja takk, begge deler."

Jeg startet vel å henge på canis i 2005'ish. Da var det en helt annen debatt rundt dette og konsekvenser av hundeloven i ett mye bredere perspektiv. Resultatet ser vi jo.

Må innrømme at jeg ikke husker hva du skeiv i den andre tråden om den nye hundeloven, så jeg er litt usikker på hva du og Mari snakker om der :P

Nå ville ikke jeg gått med løs hund i Oslo, men min terv går mye løs på tur, og en gang har vi fått kjeft for det. Totalt usaklig, jeg plasserte meg i renna med bikkja på plass ved siden av meg, dama gikk på andre siden av veien og i det hun passerer påstår hun at det er "sånne som meg" som er grunnen til at folk ikke liker løshunder, eller noe svada som det. Jeg skjønner jo at hunder som kommer på innkalling og blir sittende på plass sånn at folk kan passere uten å uroe seg er en grunn til å ikke like løshunder *sarkasme-varsel* Men det er 1 dame, og vi går stort sett på steder der vi møter folk, så jeg føler ikke at det er et stort problem, egentlig.

Men at vi lever i et samfunn der det stilles helt andre krav til hunder, er jeg ikke uenig i. Spørsmålet er jo hvorfor? Er det bare "hundeløse" sin feil at det er sånn?

Vi hadde en beagle som ikke var spesielt hyggelig mot barn da vi var små, og alle ungene i nabolaget visste det. Han beit aldri, men det var både knurring og glefsing. Han ble avlivet da vi skulle flytte inn i rekkehus og barnetettheten ble større, for med flere barn vil også sannsynligheten for at noen blir bitt større. Dette er 30 år siden (eller 28, om vi skal være presise). Det var aldri noen gang snakk om at vi ungene hadde skylda for at han ikke likte barn som jeg kan huske. Det er noe som har kommet mer og mer de siste årene, syns jeg, denne greia med at hundene våre er like mye verdt som unger, at unger mer eller mindre fortjener å bli bitt fordi de har gjort noe feil osv. Jeg tror ikke hunder var så mye bedre mentalt før, eller at unger var så mye greiere og veloppdragne før, men hvordan vi ser på sånne bite-ulykker, det har nok forandra seg.

Og før noen starter. Joda, mine hunder betyr mer for meg enn naboungene. Men de er ikke unger, de er ikke mennesker, de har helt klart sin egenverdi, men en hund kommer aldri til å være like verdifull som mennesker, det kommer aldri til å bli akseptert av samfunnet, og det er ikke et legitimt argument å bruke i en sånn type debatt. Bare glem det, folk som ikke har hund, kommer aldri til å forstå hvor mye våre hunder betyr for oss.

Jeg veit ikke om hundeavl har forandret seg, de avlet på drittbikkjer før i tiden også, men jeg har en følelse av at drittbikkjer var drittbikkjer før i tiden. Eller, bikkjer var bikkjer. Nå skal de forstås og behandles og rehabiliteres i det uendelige, dette med crappy bikkjer har blitt en industri. Samtidig har folk mindre forståelse for at hunder faktisk er dyr og ikke pelskledde mennesker, og skjønner ikke at det å knerte naboens kanin er fullstendig normalt for et rovdyr (ikke ønskelig, men normalt). Det popper opp hundeskoler all over, gudene veit hvor mange "atferdseksperter" og "hundepsykologer" det finnes rundt om, og det har blitt skikkelig FY! å bruke straff på hund, samme fader hvor motbydelig den oppfører seg, og vi finner alltid duste unnskyldninger for at idiot-bikkjer blir idiotbikkjer. "Den ble skremt av en stor svart hund når den var valp", "Den holdt på å bli spist opp av en ulv", "Den ble skremt av et barn som liten", "En mann med caps og solbriller sparka etter den som liten" osv - alle unnskyldninger jeg faktisk har hørt bli brukt (jeg lurte på for noen år siden om jeg ikke skulle skrive en bok som het "101 grunner til at hunden min ikke virker", faktisk :P ). Avreagering er en fin bil, flere burde prøvekjøre den :aww:

Samtidig så er det ikke til å komme fra at folk blir mer og mer fjerne for hva dyr faktisk er - ikke bare hundefolk, men hele samfunnet. Det er ikke bare en vits, dette med at kjøtt ikke blir dyrket i frysedisken på matbutikken, folk har jo ikke filla peiling på hvor mat kommer fra (oh, ref tråden om politikk, hva skal vi med norsk landbruk, liksom?).

Så hva eksakt kan hundefolk gjøre da, for at det skal bli mer forståelse og rom for hund i samfunnet? Å skylde på alle andre pleier ikke å være en god strategi, så hva eksakt gjør vi for at ting skal bli bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen, Tone. I min oppvekst- sånn for leeeeenge siden- var bikkjer bikkjer. Løshunder fantes overalt, ingen brydde seg, Vi unger hadde streng beskjed om å aldri gå bort til fremmede hunder, og kom vi hjem med et bitt, fikk vi plaster og ingen trøst. Jeg var ikke gamle jenten før jeg ble sendt på lufteturer med familiens hunder, ingen trakk på skuldrene engang. Jeg husker godt at et par av våre hunder ble "fjernet", de var ikke helt gode i hodet, og ingen gjorde noe nummer av at de forsvant.

Hvis en hund tok en katt, en kanin, eller bet et menneske, sto der ingen bladfyker der for å skrive om det, og ingen gadd løpe til avisen for å fortelle om det. Så hva har skjedd? Har også inntrykk av at naturen blir mer og mer fremmed for moderne mennesker. Nå skal vi ikke gå tur ik skauen lenger, vi skal spinne på et treningssenter. Når et rovdyr oppfører seg helt normalt, går tabloidpressen amok, og hunder har mer og mer blit et babysubstitutt, og et fremmedelement.

Hva som kan gjøres, aner jeg ikke. Rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Emilie forteller stadig om trakassering og kjeft fra folk hun møter på tur, så jeg trodde det, jeg?

Ja, det snakker jeg stadig om. La oss harselere litt med det. Det er jo så relevant i forhold til denne diskusjonen.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Må innrømme at jeg ikke husker hva du skeiv i den andre tråden om den nye hundeloven, så jeg er litt usikker på hva du og Mari snakker om der :P

Men at vi lever i et samfunn der det stilles helt andre krav til hunder, er jeg ikke uenig i. Spørsmålet er jo hvorfor? Er det bare "hundeløse" sin feil at det er sånn?

Eller hva jeg ikke skrev og som koker bort i enhver diskusjon som jeg siterte Mari på, konsekvensene av hundeloven og syn på hunden i samfunnet osv..

Selvfølgelig stilles det helt andre krav til hundehold for folk flest i dag hvis vi ser bort fra sånne lonere som meg som bor aleine ute på bygda så bor vi tettere og tettere i høyden og bredden. Flerkulturelle utfordringer for å nevne noe. Det er jo bare ikke til å komme unna det var noe annet å ha en "lausbikkje" før i tida. Så sånn sett har jo hundeloven noe for seg, at hundeiere må ha kontroll på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva var det ment som da - annet enn et spydig stikk?

Greit, da tror du det.

Eller hva jeg ikke skrev og som koker bort i enhver diskusjon som jeg siterte Mari på, konsekvensene av hundeloven og syn på hunden i samfunnet osv..

Selvfølgelig stilles det helt andre krav til hundehold for folk flest i dag hvis vi ser bort fra sånne lonere som meg som bor aleine ute på bygda så bor vi tettere og tettere i høyden og bredden. Flerkulturelle utfordringer for å nevne noe. Det er jo bare ikke til å komme unna det var noe annet å ha en "lausbikkje" før i tida. Så sånn sett har jo hundeloven noe for seg, at hundeiere må ha kontroll på hunden.

Okay, jeg skjønner at du ikke gidder å gjenta deg selv.

EDIT: Jeg fant bare dette innlegget i den andre hund biter barn-tråden som har noe med hundeloven å gjøre, så da regner jeg med at det er det Mari og du snakker om:

Hersens qoutes,

Alt i alt bare så det er klart. Selvfølelig er det ett dårlig tegn at hunden er preget av dette i etterkant.

Det forklarer fortsatt ikke at man forhåndsdømmer hunden som drittbikkje og mener bombastisk at den skal avlives på bakgrunn av en avisoverskrift. Det er pussig hvordan hundeloven har utviklet seg fra å bli introdusert som en trussel mot hundens rettigheter blant hundefolk til at det nå er blitt fullt aksptert å bruke den mot hunders rett til å leve, bl.a. til å forsvare at alle hunder som driter seg ut skal skal avlives. Det står jo tross alt i hundeloven. Nå snakker jeg generelt, ikke nødvendigvis her på sonen men hva som skjer i f.eks kommentarfeltene på samtlige sånne saker. Jeg syns det er en skremmende utvikling, dere syns det er ok, jeg syns ikke det. Det er ett mønster og en holdning i samfunnet hvor dyr ikke lenger har noen rettigheter og rom for en vurdering av hva som i det hele tatt skjedde og hva som er akseptert og ikke. Hunden må dø, det står tross alt i loven.

Selv har jeg en hund som aldri har vist aggresjon mot barn. Han er veldig glad i barn, så glad at det kan oppleves som voldsomt. I en ulykke med ett barn involvert vil han i dagens samfunn være dødsdømt, uavhengig av hva sonen måtte mene. Samfunnet tar dessverre heller ikke hensyn til hvordan min hund avreagerer.

Min forhåndsdømming av hunder som biter forandret seg ikke etter at hundeloven kom, den har først og fremst forandret seg etter å ha levd med drittbikkje i hus sjøl, men også fordi jeg har hørt en trilliard "gode" unnskyldninger og bortforklaringer for hvorfor hunder oppfører seg som de gjør. Det er ytterst sjeldent noen andre enn meg som kaller ei bikkje som biter for ei drittbikkje, det skal alltid forstås, det skal alltid forklares, det skyldes alltid på den som har blitt bitt.

Veit du hva det første jeg tenkte på når min hund beit var? At jeg var sjeleglad for at det var meg og oppdretteren han beit, og ikke en tilfeldig forbipasserende eller ungene mine. For vi hadde i det minste valgt å ha bikkja i livet vårt. Så kom skuffelsen, både over at bikkja beit, og over at jeg ikke klarte å forhindre det. Jeg vurderte i TO hele dager om han fortjente en sjanse til, og det er det tristeste jeg noen gang har måtte avgjøre, at risikoen for at han beit noen andre enn meg var for stor til at jeg turte å ha han mer. De følelsene rundt det unner jeg ingen.

Og ja, kom med det. Det er vanskelig å diskutere sak når man kommer med følelsessmørerier. Men den nye hundeloven har ingenting med mine følelser rundt møkkabikkjer å gjøre. Bikkjer skal ikke bite. Det er min holdning til saken.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilbake til sak:

Jeg synest det er uforsvarlig av en eier av en hvilken-som-helst rase å binde hunden sin utenfor en butikk. Jeg har gjort det selv, men kommer ikke til å gjøre det igjen. En hund som er alene kan oppføre seg ganske så forskjellig enn fra når den er sammen med eieren eller andre kjente.

Jeg har selv sett hunder som har vært bundet fast utenfor butikk som ikke burde vært det. Spesielt én episode sitter godt, da jeg gikk forbi en Rottweilertispe som var bundet fast i benk utenfor en bensinstasjon. Jeg var vell en tre-fire meter unna, og gjorde ikke annet enn å se på hunden da den rykka imot og glefsa og bjeffa så mye at benken flytta på seg.

Å si at en 10 eller 11 år gammel jente bør vite bedre enn å hilse på en fremmed hund mener jeg er å legge for mye ansvar på ett barn. Og hva om jenta hadde vært 8 år gammel? Hadde det fortsatt vært "greit"? Eller hva med en person med downes syndrom, eller andre psykisk utviklingshemninger?

Hvem som går bort er egentlig ikke relevant. Det eneste som teller er om du har en hund som oppfører seg slik, så er det ikke ansvarlig å binde den fast og forlate den i ett område der det er mennesker. Og man vet ikke om man har en sånn hund før man faktisk gjør det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel ganske grusom, for jeg binder stadig vekk Milo fast utenfor for å gå inn på butikken. Ikke på alle butikker, ikke på alle tidspunkt og ikke hvor som helst, men poenget er at jeg likevel gjør det og Milo står der. Milo står også veldig ofte inne i gangen på butikken om det skulle være skikkelig drittvær ute. Men det er en risiko jeg har valgt å ta nettopp fordi jeg føler jeg kjenner hunden min godt nok til å stole på at det går fint for hans del.(Og butikken vi handler oftest på, der har de heller ingenting i mot det. De som jobber der er innimellom ute for å hilse og kose med Milo imens jeg handler).

Selvfølgelig kan jeg ikke stole på tilfeldig forbipasserende når han står der, men kan jeg egentlig det i noen situasjoner? Jeg har opplevd at en totalt ukjent har sparket etter Milo på tur(i bånd) og sagt at det var fordi han beit henne da vi gikk tur noen dager før. Det morsomste med akkurat det var vel at jeg aldri hadde sett dama før og jeg var heller ikke hjemme i Kristiansund noen dager før(Jeg hadde faktisk vært borte fra Kristiansund veldig lenge da dette skjedde). Om man ser bort ifra at Milo småbiter meg i nesen om han virkelig må ut på natta, så har han aldri bitt noen heller.

Risikoene vi velger å ta som hundeeiere bygger på erfaringer vi har fått fra tidligere, slik som med alt annet.

Forørvrig er jeg helt enig med 2ne angående hunder som biter. En hund som biter er en drittbikkje, og det er ikke noe jeg ville ha holdt i mitt hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...