Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweilereier frikjent etter angrep på jente


Emilie
 Share

Recommended Posts

Ikke minst det at folk inkludert unge skal respektere andre sine dyr og ikke gå bort til fremmede hunder når ikke eier er tilstede.... En elleveåring burde vite såppas. Jeg husker i hvertfall veldig godt at jeg og mine venner aldri gikk bort til andre sine hunder på den alderen, Med mindre eier var tilstede og vi fikk lov...

Vennekretsen min ble oppdratt til slik, Da kan det ikke være så fryktelig vanskelig for andre foreldre å lære ungene sine det heller. Det burde egentlig være en selvfølge på den alderen uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

http://mobil.ba.no/nyheter/article7009041.ece

Sånn litt med tanke på en annen diskusjon, rundt dette å la hunder stå bundet uten tilsyn.

Skjønner ikke hva du mener.. :P

Kan det ha noe med dette å gjøre:

Hunden sto 7-8 meter fra inngangen til butikken, og det kan således ikke sies å være direkte ved inngangen slik hundeloven forbyr, påpeker retten.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rettferdig hundedom i Bergen, det må vel være overraskende, Emilie? Er ikke det en hundehat-by?

Jeg holder forøvrig på mitt fra forrige runde jeg da. Å overlate min hunds skjebne, om man skal være litt dramatisk, til tilfeldig forbipasserende er ikke noe jeg tar sjansen på lenger. Jeg har hatt en runde med bråk om sånt jeg (9 år før den nye hundeloven kom var det og..), det er ikke spesielt artig i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Generelt blir vi mer og mer ett hundetyranni og hundehatsamsunn. Å benekte det er jo ikke noe annet enn å stikke hue i sanda.

Forrige schäfern min hadde jeg frem til 2004? Den gikk løs overalt og dengang var jeg mye mer urban enn i dag. Jeg ser ikke helt for meg det samme i 2014. 5 minutter i Oslo og vi hadde vært gnidd utover nettavisene. Nå er jeg av den oppfatning av vi blir mer og mer ett samfunn hvor det stilles litt andre krav til hundehold. Jeg ser bare ikke helt noe positivt at det skal løses med hat hvor hunden og eieren alltid er forhåndsdømt til å være den skyldige i enhver situasjon som måtte oppstå.

Fra den andre tråden;

Elers synes jeg @ s betraktninger rundt hundeloven, hundesyn og samfunnet er dritviktige. Det er en veldig viktig, interessant og konstruktiv debatt å ta.

Og det er synd at denne debatten er kokt bort og blitt isolert til å fokusere på raseforbudet. hvertfall sånn jeg opplever det. Så får man velge sin krig, noen få raser eller generelt hundehold eller "ja takk, begge deler."

Jeg startet vel å henge på canis i 2005'ish. Da var det en helt annen debatt rundt dette og konsekvenser av hundeloven i ett mye bredere perspektiv. Resultatet ser vi jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt blir vi mer og mer ett hundetyranni og hundehatsamsunn. Å benekte det er jo ikke noe annet enn å stikke hue i sanda.

Forrige schäfern min hadde jeg frem til 2004? Den gikk løs overalt og dengang var jeg mye mer urban enn i dag. Jeg ser ikke helt for meg det samme i 2014. 5 minutter i Oslo og vi hadde vært gnidd utover nettavisene. Nå er jeg av den oppfatning av vi blir mer og mer ett samfunn hvor det stilles litt andre krav til hundehold. Jeg ser bare ikke helt noe positivt at det skal løses med hat hvor hunden og eieren alltid er forhåndsdømt til å være den skyldige i enhver situasjon som måtte oppstå.

Fra den andre tråden;

Og det er synd at denne debatten er kokt bort og blitt isolert til å fokusere på raseforbudet. hvertfall sånn jeg opplever det. Så får man velge sin krig, noen få raser eller generelt hundehold eller "ja takk, begge deler."

Jeg startet vel å henge på canis i 2005'ish. Da var det en helt annen debatt rundt dette og konsekvenser av hundeloven i ett mye bredere perspektiv. Resultatet ser vi jo.

Må innrømme at jeg ikke husker hva du skeiv i den andre tråden om den nye hundeloven, så jeg er litt usikker på hva du og Mari snakker om der :P

Nå ville ikke jeg gått med løs hund i Oslo, men min terv går mye løs på tur, og en gang har vi fått kjeft for det. Totalt usaklig, jeg plasserte meg i renna med bikkja på plass ved siden av meg, dama gikk på andre siden av veien og i det hun passerer påstår hun at det er "sånne som meg" som er grunnen til at folk ikke liker løshunder, eller noe svada som det. Jeg skjønner jo at hunder som kommer på innkalling og blir sittende på plass sånn at folk kan passere uten å uroe seg er en grunn til å ikke like løshunder *sarkasme-varsel* Men det er 1 dame, og vi går stort sett på steder der vi møter folk, så jeg føler ikke at det er et stort problem, egentlig.

Men at vi lever i et samfunn der det stilles helt andre krav til hunder, er jeg ikke uenig i. Spørsmålet er jo hvorfor? Er det bare "hundeløse" sin feil at det er sånn?

Vi hadde en beagle som ikke var spesielt hyggelig mot barn da vi var små, og alle ungene i nabolaget visste det. Han beit aldri, men det var både knurring og glefsing. Han ble avlivet da vi skulle flytte inn i rekkehus og barnetettheten ble større, for med flere barn vil også sannsynligheten for at noen blir bitt større. Dette er 30 år siden (eller 28, om vi skal være presise). Det var aldri noen gang snakk om at vi ungene hadde skylda for at han ikke likte barn som jeg kan huske. Det er noe som har kommet mer og mer de siste årene, syns jeg, denne greia med at hundene våre er like mye verdt som unger, at unger mer eller mindre fortjener å bli bitt fordi de har gjort noe feil osv. Jeg tror ikke hunder var så mye bedre mentalt før, eller at unger var så mye greiere og veloppdragne før, men hvordan vi ser på sånne bite-ulykker, det har nok forandra seg.

Og før noen starter. Joda, mine hunder betyr mer for meg enn naboungene. Men de er ikke unger, de er ikke mennesker, de har helt klart sin egenverdi, men en hund kommer aldri til å være like verdifull som mennesker, det kommer aldri til å bli akseptert av samfunnet, og det er ikke et legitimt argument å bruke i en sånn type debatt. Bare glem det, folk som ikke har hund, kommer aldri til å forstå hvor mye våre hunder betyr for oss.

Jeg veit ikke om hundeavl har forandret seg, de avlet på drittbikkjer før i tiden også, men jeg har en følelse av at drittbikkjer var drittbikkjer før i tiden. Eller, bikkjer var bikkjer. Nå skal de forstås og behandles og rehabiliteres i det uendelige, dette med crappy bikkjer har blitt en industri. Samtidig har folk mindre forståelse for at hunder faktisk er dyr og ikke pelskledde mennesker, og skjønner ikke at det å knerte naboens kanin er fullstendig normalt for et rovdyr (ikke ønskelig, men normalt). Det popper opp hundeskoler all over, gudene veit hvor mange "atferdseksperter" og "hundepsykologer" det finnes rundt om, og det har blitt skikkelig FY! å bruke straff på hund, samme fader hvor motbydelig den oppfører seg, og vi finner alltid duste unnskyldninger for at idiot-bikkjer blir idiotbikkjer. "Den ble skremt av en stor svart hund når den var valp", "Den holdt på å bli spist opp av en ulv", "Den ble skremt av et barn som liten", "En mann med caps og solbriller sparka etter den som liten" osv - alle unnskyldninger jeg faktisk har hørt bli brukt (jeg lurte på for noen år siden om jeg ikke skulle skrive en bok som het "101 grunner til at hunden min ikke virker", faktisk :P ). Avreagering er en fin bil, flere burde prøvekjøre den :aww:

Samtidig så er det ikke til å komme fra at folk blir mer og mer fjerne for hva dyr faktisk er - ikke bare hundefolk, men hele samfunnet. Det er ikke bare en vits, dette med at kjøtt ikke blir dyrket i frysedisken på matbutikken, folk har jo ikke filla peiling på hvor mat kommer fra (oh, ref tråden om politikk, hva skal vi med norsk landbruk, liksom?).

Så hva eksakt kan hundefolk gjøre da, for at det skal bli mer forståelse og rom for hund i samfunnet? Å skylde på alle andre pleier ikke å være en god strategi, så hva eksakt gjør vi for at ting skal bli bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen, Tone. I min oppvekst- sånn for leeeeenge siden- var bikkjer bikkjer. Løshunder fantes overalt, ingen brydde seg, Vi unger hadde streng beskjed om å aldri gå bort til fremmede hunder, og kom vi hjem med et bitt, fikk vi plaster og ingen trøst. Jeg var ikke gamle jenten før jeg ble sendt på lufteturer med familiens hunder, ingen trakk på skuldrene engang. Jeg husker godt at et par av våre hunder ble "fjernet", de var ikke helt gode i hodet, og ingen gjorde noe nummer av at de forsvant.

Hvis en hund tok en katt, en kanin, eller bet et menneske, sto der ingen bladfyker der for å skrive om det, og ingen gadd løpe til avisen for å fortelle om det. Så hva har skjedd? Har også inntrykk av at naturen blir mer og mer fremmed for moderne mennesker. Nå skal vi ikke gå tur ik skauen lenger, vi skal spinne på et treningssenter. Når et rovdyr oppfører seg helt normalt, går tabloidpressen amok, og hunder har mer og mer blit et babysubstitutt, og et fremmedelement.

Hva som kan gjøres, aner jeg ikke. Rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Emilie forteller stadig om trakassering og kjeft fra folk hun møter på tur, så jeg trodde det, jeg?

Ja, det snakker jeg stadig om. La oss harselere litt med det. Det er jo så relevant i forhold til denne diskusjonen.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Må innrømme at jeg ikke husker hva du skeiv i den andre tråden om den nye hundeloven, så jeg er litt usikker på hva du og Mari snakker om der :P

Men at vi lever i et samfunn der det stilles helt andre krav til hunder, er jeg ikke uenig i. Spørsmålet er jo hvorfor? Er det bare "hundeløse" sin feil at det er sånn?

Eller hva jeg ikke skrev og som koker bort i enhver diskusjon som jeg siterte Mari på, konsekvensene av hundeloven og syn på hunden i samfunnet osv..

Selvfølgelig stilles det helt andre krav til hundehold for folk flest i dag hvis vi ser bort fra sånne lonere som meg som bor aleine ute på bygda så bor vi tettere og tettere i høyden og bredden. Flerkulturelle utfordringer for å nevne noe. Det er jo bare ikke til å komme unna det var noe annet å ha en "lausbikkje" før i tida. Så sånn sett har jo hundeloven noe for seg, at hundeiere må ha kontroll på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva var det ment som da - annet enn et spydig stikk?

Greit, da tror du det.

Eller hva jeg ikke skrev og som koker bort i enhver diskusjon som jeg siterte Mari på, konsekvensene av hundeloven og syn på hunden i samfunnet osv..

Selvfølgelig stilles det helt andre krav til hundehold for folk flest i dag hvis vi ser bort fra sånne lonere som meg som bor aleine ute på bygda så bor vi tettere og tettere i høyden og bredden. Flerkulturelle utfordringer for å nevne noe. Det er jo bare ikke til å komme unna det var noe annet å ha en "lausbikkje" før i tida. Så sånn sett har jo hundeloven noe for seg, at hundeiere må ha kontroll på hunden.

Okay, jeg skjønner at du ikke gidder å gjenta deg selv.

EDIT: Jeg fant bare dette innlegget i den andre hund biter barn-tråden som har noe med hundeloven å gjøre, så da regner jeg med at det er det Mari og du snakker om:

Hersens qoutes,

Alt i alt bare så det er klart. Selvfølelig er det ett dårlig tegn at hunden er preget av dette i etterkant.

Det forklarer fortsatt ikke at man forhåndsdømmer hunden som drittbikkje og mener bombastisk at den skal avlives på bakgrunn av en avisoverskrift. Det er pussig hvordan hundeloven har utviklet seg fra å bli introdusert som en trussel mot hundens rettigheter blant hundefolk til at det nå er blitt fullt aksptert å bruke den mot hunders rett til å leve, bl.a. til å forsvare at alle hunder som driter seg ut skal skal avlives. Det står jo tross alt i hundeloven. Nå snakker jeg generelt, ikke nødvendigvis her på sonen men hva som skjer i f.eks kommentarfeltene på samtlige sånne saker. Jeg syns det er en skremmende utvikling, dere syns det er ok, jeg syns ikke det. Det er ett mønster og en holdning i samfunnet hvor dyr ikke lenger har noen rettigheter og rom for en vurdering av hva som i det hele tatt skjedde og hva som er akseptert og ikke. Hunden må dø, det står tross alt i loven.

Selv har jeg en hund som aldri har vist aggresjon mot barn. Han er veldig glad i barn, så glad at det kan oppleves som voldsomt. I en ulykke med ett barn involvert vil han i dagens samfunn være dødsdømt, uavhengig av hva sonen måtte mene. Samfunnet tar dessverre heller ikke hensyn til hvordan min hund avreagerer.

Min forhåndsdømming av hunder som biter forandret seg ikke etter at hundeloven kom, den har først og fremst forandret seg etter å ha levd med drittbikkje i hus sjøl, men også fordi jeg har hørt en trilliard "gode" unnskyldninger og bortforklaringer for hvorfor hunder oppfører seg som de gjør. Det er ytterst sjeldent noen andre enn meg som kaller ei bikkje som biter for ei drittbikkje, det skal alltid forstås, det skal alltid forklares, det skyldes alltid på den som har blitt bitt.

Veit du hva det første jeg tenkte på når min hund beit var? At jeg var sjeleglad for at det var meg og oppdretteren han beit, og ikke en tilfeldig forbipasserende eller ungene mine. For vi hadde i det minste valgt å ha bikkja i livet vårt. Så kom skuffelsen, både over at bikkja beit, og over at jeg ikke klarte å forhindre det. Jeg vurderte i TO hele dager om han fortjente en sjanse til, og det er det tristeste jeg noen gang har måtte avgjøre, at risikoen for at han beit noen andre enn meg var for stor til at jeg turte å ha han mer. De følelsene rundt det unner jeg ingen.

Og ja, kom med det. Det er vanskelig å diskutere sak når man kommer med følelsessmørerier. Men den nye hundeloven har ingenting med mine følelser rundt møkkabikkjer å gjøre. Bikkjer skal ikke bite. Det er min holdning til saken.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilbake til sak:

Jeg synest det er uforsvarlig av en eier av en hvilken-som-helst rase å binde hunden sin utenfor en butikk. Jeg har gjort det selv, men kommer ikke til å gjøre det igjen. En hund som er alene kan oppføre seg ganske så forskjellig enn fra når den er sammen med eieren eller andre kjente.

Jeg har selv sett hunder som har vært bundet fast utenfor butikk som ikke burde vært det. Spesielt én episode sitter godt, da jeg gikk forbi en Rottweilertispe som var bundet fast i benk utenfor en bensinstasjon. Jeg var vell en tre-fire meter unna, og gjorde ikke annet enn å se på hunden da den rykka imot og glefsa og bjeffa så mye at benken flytta på seg.

Å si at en 10 eller 11 år gammel jente bør vite bedre enn å hilse på en fremmed hund mener jeg er å legge for mye ansvar på ett barn. Og hva om jenta hadde vært 8 år gammel? Hadde det fortsatt vært "greit"? Eller hva med en person med downes syndrom, eller andre psykisk utviklingshemninger?

Hvem som går bort er egentlig ikke relevant. Det eneste som teller er om du har en hund som oppfører seg slik, så er det ikke ansvarlig å binde den fast og forlate den i ett område der det er mennesker. Og man vet ikke om man har en sånn hund før man faktisk gjør det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel ganske grusom, for jeg binder stadig vekk Milo fast utenfor for å gå inn på butikken. Ikke på alle butikker, ikke på alle tidspunkt og ikke hvor som helst, men poenget er at jeg likevel gjør det og Milo står der. Milo står også veldig ofte inne i gangen på butikken om det skulle være skikkelig drittvær ute. Men det er en risiko jeg har valgt å ta nettopp fordi jeg føler jeg kjenner hunden min godt nok til å stole på at det går fint for hans del.(Og butikken vi handler oftest på, der har de heller ingenting i mot det. De som jobber der er innimellom ute for å hilse og kose med Milo imens jeg handler).

Selvfølgelig kan jeg ikke stole på tilfeldig forbipasserende når han står der, men kan jeg egentlig det i noen situasjoner? Jeg har opplevd at en totalt ukjent har sparket etter Milo på tur(i bånd) og sagt at det var fordi han beit henne da vi gikk tur noen dager før. Det morsomste med akkurat det var vel at jeg aldri hadde sett dama før og jeg var heller ikke hjemme i Kristiansund noen dager før(Jeg hadde faktisk vært borte fra Kristiansund veldig lenge da dette skjedde). Om man ser bort ifra at Milo småbiter meg i nesen om han virkelig må ut på natta, så har han aldri bitt noen heller.

Risikoene vi velger å ta som hundeeiere bygger på erfaringer vi har fått fra tidligere, slik som med alt annet.

Forørvrig er jeg helt enig med 2ne angående hunder som biter. En hund som biter er en drittbikkje, og det er ikke noe jeg ville ha holdt i mitt hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...