Gå til innhold
Hundesonen.no

Holder på å bli sprø av bjeffingen!


Isabella92
 Share

Recommended Posts

Jeg har en guttevalp på ca 8 mnd. Han er snill og grei, og alt det der. Men når kvelden kommer spesielt, kan han stå med døren og bare bjeffe! Og dette kan han holde på med i timesvis..

Det har ikke hjulpet å gå på tur med han, leke med han, distrahere han med å lære triks, ignorere han for med en gang jeg tror han har glemt hele bjeffingen så begynner han igjen. Det er ingen utenfor når jeg skjekker, og det har ikke hjulpet å lukke døren til gangen heller, for da står han bare forann den døren istedetfor.

Noen som noen gode råd til hvordan å håntere dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, du kan jo prøve å lære han å legge seg på plassen sin i stedet for å faktisk la han stå foran døra...? Jeg hadde også blitt gal av bjeffing, men da må du jo fjerne muligheten til å holde på med det. Utfra hva du beskriver, så må jo det enkleste være å nekte han tilgang til døra/områder hvor voktinga blir trigga.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første er han ingen valp lenger, men en unghund som er i ferd med å utvikle en fryktelig uvane. Hva oppnår han med denne bjeffingen? Går det an å forhindre ham i å ha tilgang på denne døra (eller den andre)? Går det an å lære ham å gå og legge seg og rett og slett skysse ham til sengs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i en leilighet med åpen planløsning så det eneste er å lukke døren til gangen, men som sagt står han bare forann den døren istedet.

Dette er min første egen hund, og når jeg har pratet med andre hundeeiere som bor her så har jeg bare fått beskjed om at han er i en spøkelsesalder hvor det er vanlig at de bjeffer mye, men har ikke fått noe kokrete tips til hvordan å håndtere dette.

Har lest at noen bruker vann som de spruter på hunden (?) når den bjeffer?

Han driver også med å bare humpe og bite i stykker sengen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke la han stå foran døra. Ikke la han humpe og bite i stykker senga. Du hindrer han i å stå foran døra ved å skysse han vekk. Du lærer han å ligge rolig i senga ved å være staere enn han og avbryte han hver gang ha begynner å kuke seg og be han legge seg igjen. Dette forutsetter at han skjønner hva det å legge seg betyr, så om han ikke veit det, ville jeg begynt med basislydighet. Kom deg på kurs om du ikke føler deg kompetent til å trene inn ulike ting aleine.

Å sprute vann på en hund som aldri har fått beskjed på en forståelig måte at han ikke skal bjeffe ved døra er bare skikkelig, skikkelig dårlig gjort, du må jo gi han mulighet til å lykkes med å la være først, og det er din jobb å presentere han for alternativene.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i en leilighet med åpen planløsning så det eneste er å lukke døren til gangen, men som sagt står han bare forann den døren istedet.

Dette er min første egen hund, og når jeg har pratet med andre hundeeiere som bor her så har jeg bare fått beskjed om at han er i en spøkelsesalder hvor det er vanlig at de bjeffer mye, men har ikke fått noe kokrete tips til hvordan å håndtere dette.

Har lest at noen bruker vann som de spruter på hunden (?) når den bjeffer?

Han driver også med å bare humpe og bite i stykker sengen sin.

Har også hørt om at noen bruker vann og spruter på hunden (fungerer vel på samme måte som et bjeffehalsbånd), men det kommer jo veldig an på hunden om den faktisk ikke liker det. Simba syns det er kjempegøy, så vi kan ikke bruke den metoden. :P

Men hva med å sette han i bånd/bur hver gang han bjeffer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også hørt om at noen bruker vann og spruter på hunden (fungerer vel på samme måte som et bjeffehalsbånd), men det kommer jo veldig an på hunden om den faktisk ikke liker det. Simba syns det er kjempegøy, så vi kan ikke bruke den metoden. :P

Men hva med å sette han i bånd/bur hver gang han bjeffer?

Bur er ingen treningsmetode.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Har du prøvd å faktisk si klart nei hver gang han stiller seg opp og begynner å bjeffe? Si nei ved første lille bjeff og be han legge seg på en plass langt vekk fra døra. Hvis han ikke er lydig nok til å bli liggende på den plassen uten styr, så led han til en fast plass hvor dere har et bånd liggende klart og knepp det på han men du sier bli. Å ignorere funker bare hvis han bjeffer for å få oppmerksomhet fra dere :hmm: Å distrahere eller gå tur med han når han holder på sånn kan fort bli en form for forsterkning. Det funker jo, hvis det er det han vil oppnå, for det skjer noe moro.

Og han er vel strengt tatt ikke en valp lenger. Han er en unghund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timeout er en treningsmetode. Og man kan fint bruke bur til å gjennomføre det. Poenget er å være konsekvent.

Men støtter Sandy her. :)

Timout må brukes med varsomhet og kunnskap. Denne hunden trenger oppdragelse, ikke straff. Nå bruker jeg ikke bur og er en innbitt motstander av å ha hunder i bur i deres eget hjem, så det skal mye til før jeg ser nødvendigheten av å bruke bur som "trygg hule" eller timeoutrom, eller gud forby begge deler ettersom det passer best. Nok av hunder ligger i "timeout" både natt og dag.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timout må brukes med varsomhet og kunnskap. Denne hunden trenger oppdragelse, ikke straff. Nå bruker jeg ikke bur og er en innbitt motstander av å ha hunder i bur i deres eget hjem, så det skal mye til før jeg ser nødvendigheten av å bruke bur som "trygg hule" eller timeoutrom, eller gud forby begge deler ettersom det passer best. Nok av hunder ligger i "timeout" både natt og dag.

Derfor jeg skrev at jeg støtter Sandy ;)

Jeg bruker heller ikke bur til sånne ting, men jeg ser likevel at det helt fint kan fungere. Det er mange veier til rom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken hund har du? Og hva bruker dere og gjøre av aktivitet på en vanlig dag?

Når hunden står og bjeffer fremfor døra går du enkelt og greit bort og henter han, leier han til egnet plass, ber han legge seg. Reiser han seg eller går bort og begynner og bjeffe igjen så gjentar du. Og ja, du må kanskje gjøre det noen ganger og være tolmodig, men det virker. Og når hunden først skjønner det får du lønn for tolmodigheten. Kan selvfølgelig forsøke og si nei når han holder på også, men det regner jeg med at dere har prøvd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er en blanding mellom Shih tzu og Yorkshire terrier. Han får minst 3 turer daglig, som varer ihvertfall 30min. Han får også fjelltur minst to ganger i uken. Ellers så leker vi mye med han og trener han i lydighet. Han er kjempe flink til alt dette, og lærer fort.

Jeg har prøvd å si nei, men da kan han begynne å bjeffe høyere.

Vi har avgjerdet plassen utenfor døren, slik at når han var valp så fikk han være mye ute og gå ut og inn litt som han ville. Men nå som han er eldre og det begynner å bli kaldere prøver vi å ha døren lukket. Men det går ofte hunder og katter rett utenfor gjerdet som han da begynner å bjeffe på. Så det er ofte hvis det kommer en lyd utenfor så begynner han å bjeffe. Og det er som sagt kun om kvelden når det er mørkt ute at han kommer inn i bjeffetransen sin.

Men jeg skal nå prøve, som mange av dere ha nevnt, å leie han til en egnet plass.

Når det gjelder buret, så bruker jeg det kun når jeg er borte, og da går han frivillig inn i buret sitt og han har ingen negative assosiasjoner med det. Så vil ikke ha det med som en del av straff eller tvinge han til å gå inn i det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Han er en blanding mellom Shih tzu og Yorkshire terrier. Han får minst 3 turer daglig, som varer ihvertfall 30min. Han får også fjelltur minst to ganger i uken. Ellers så leker vi mye med han og trener han i lydighet. Han er kjempe flink til alt dette, og lærer fort.

Jeg har prøvd å si nei, men da kan han begynne å bjeffe høyere.

Vi har avgjerdet plassen utenfor døren, slik at når han var valp så fikk han være mye ute og gå ut og inn litt som han ville. Men nå som han er eldre og det begynner å bli kaldere prøver vi å ha døren lukket. Men det går ofte hunder og katter rett utenfor gjerdet som han da begynner å bjeffe på. Så det er ofte hvis det kommer en lyd utenfor så begynner han å bjeffe. Og det er som sagt kun om kvelden når det er mørkt ute at han kommer inn i bjeffetransen sin.

Men jeg skal nå prøve, som mange av dere ha nevnt, å leie han til en egnet plass.

Når det gjelder buret, så bruker jeg det kun når jeg er borte, og da går han frivillig inn i buret sitt og han har ingen negative assosiasjoner med det. Så vil ikke ha det med som en del av straff eller tvinge han til å gå inn i det.

Timeout i bur er IKKE nødvendigvis negativt - du skal ikke kjefte, være sint, brutal eller slem - du skal bare "ved MINSTE tegn på lyd" løfte han opp, putte han i buret, lukke igjen og gå - vent ett par tre minutter eller til han er stille - slipp han ut UTEN ros, klapp eller noe - bare være nøytral - ved minste tegn til bjeffing - rett i buret igjen. Viktig for å lykkes er at du IKKE, ALDRI noensinne forsøker å kjefte FØRST - din FØRSTE respons på bjeffing skal være timeout i buret uten korreks, uten sinne, uten noenting - bare rett i bur og ferdig med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har prøvd å si nei, men da kan han begynne å bjeffe høyere.

Å si nei i seg selv betyr ikke så mye. Nei må etterfølges av en noe. Neiet må ha en betydning. Om dette er at du sier nei og gir den en timeout i bur eller ber den legge seg på en fast plass (binder den på en fast plass om den ikke er lydig nok til å bli liggende uten styr) eller å poke den i sida, eller gi den juling og alt i mellom. Det siste vil jeg ikke anbefalle da :P Jeg syns å si hardt nei og sende hunden direkte til en fast liggeplass funker bra. Mindre styr enn buret og jeg er ikke noen fan av burbruk innendørs. Men i akkurat dette tilfellet betyr det jo ikke så mye om den må ligge på en fast plass eller i et bur en liten stund. Når hunden er rolig får den gå fritt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...