Gå til innhold
Hundesonen.no

Spisse valpetenner, hvorfor?


Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Alle vet at valper ha sylskarpe nåler til tenner, spørsmålet mitt er hvorfor? Noen som kan komme opp med gode grunner?

Jeg har hørt en teori i dag om at det var fordi "motstanderen" skulle få vondt og skrike, slik at valpen utviklet bitehemming. Andre forslag?

Skrevet

Personlig teori (helt uvitenskaplig):

Siden katter også har disse hinsides skarpe tennene har jeg sett for meg at skarpe tenner = man trenger det om man skal ta byttedyret på første forsøk. Altså at det er viktig at byttedyret sitter fast i munnen når man biter til første gangen. Ulv jakter vel naturlig ved å slite ut dyret, mens kattedyr sniker seg innpå og bruker ambush.

Derfor tenker jeg at valpe********tennene er fordi valper skal kunne holde igjen maten de får hos de voksne? Enten fordi de får levende "leke"bytte, eller fordi de skal holde igjen så ikke søskenene stjeler ut av munnen. Eller noe i den duren? Eller bare at små tenner = skarpere enn de større tennene :P

Skrevet

Min gjetting er at det skal være lettere for de å rive løs kjøttstykker. De har jo ikke all verdens styrke hverken i kjevene eller i kroppen som små, og må ha noe da som "veier opp" for det når de skal spise kjøtt. Opprinnelig får de jo tross alt ikke kladder med V&H eller knotter til å spise. :P

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Min teori er for at de skal plage eierene sine mest mulig på kortest mulig tid. Jeg har blitt bitt av noen hunder som har virkelig ment det, av noen hvor det har vært et uhell. Men det værste og desidert vondeste har vært av valpejævler som prøver å perforere septum (neseveggen) med sine sylskarpe gjeddetenner. AU!!!

Skrevet

Min teori er for at de skal plage eierene sine mest mulig på kortest mulig tid. Jeg har blitt bitt av noen hunder som har virkelig ment det, av noen hvor det har vært et uhell. Men det værste og desidert vondeste har vært av valpejævler som prøver å perforere septum (neseveggen) med sine sylskarpe gjeddetenner. AU!!

Det er så vondt, herreguuuud! Gi meg valpebitt på hender, tær, fingre og pupper (ja, det har skjedd....) anytime, bare ligg unna nesen min :sleep:

Skrevet

Min teori er for at de skal plage eierene sine mest mulig på kortest mulig tid. Jeg har blitt bitt av noen hunder som har virkelig ment det, av noen hvor det har vært et uhell. Men det værste og desidert vondeste har vært av valpejævler som prøver å perforere septum (neseveggen) med sine sylskarpe gjeddetenner. AU!!

Jepp, det er der jeg også legger pengene mine. At det er for å terrorisere eierne og eventuelle "storesøsken" mest mulig :P *huske tilbake til blåmerker på legger, armer, nese og øreflipper* :pinch::teehe:

Skrevet

Kanskje for at de skal kunne bite i fra seg?

Om de f.eks blir plaget av en anenn hund, så kan den bite i fra seg og sette seg litt i respekt. Er jo ikke alle voksene eller unghunder som bryr seg om valpelisensen ?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Valper er bittesmå når de får valpetennene. Smale ting som skal få plass i en bitteliten mund blir naturligvis spisse også. En tynn pinne er spissere enn en stokk sant? Og siden de andre valpene har masse fluffy pels gjør det ikke noe at de er spisse. Vi mennesker har ikke den luksusen, så vi blir hylende nåleputer.

Skrevet

Gjedde tenner! Sorry, men den beskrivelsen har jeg ALDRI hørt før og måtte le godt.

For øvrig er jeg enig i samtlige teorier og ser med stor iver fram til når den siste "gjedde tanna" faller ut! Håper jeg finner en eller to, som jeg kan ta vare på, haha.

Skrevet

Min rase har da knapt pels når de blir født så at det ikke skal gjøre noe at de har skarpe piraya-tenner pga søsknene har pels er bare bullshit. Må være KUN for å plage oss mennesker og hundemors patter. :P

Kanskje vi kan avle fram valper med ikke så spisse tenner? :D

Skrevet

Jeg tror også, som nevnt over her, at det er en "naturlig" forklaring som at små/tynne tenner = skarpe. Selv voksne hunder har vel behov for skarpe tenner en gang i blant (av mange forskjellige grunner), men heldigvis er de som kommer etter tannfelling tykkere - og dermed litt mindre skarpe :P

Skrevet

Vi mennesker skifter jo tenner fordi vi "vokser ut" av de, altså er de ikke proporsjonale med kjeven vår og derfor skifter vi de ut i større tenner. Såvidt jeg kan huske så begynner tenner å dannes når fosteret bare er noen få uker.

Det er vel naturlig å tenke at det er det samme på hunder og at forklaringen snusmumrikk stemmer godt i forhold til den teorien - de er jo tilpasset de bittesmå kjevene valper har og tennene blir derfor deretter. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...