Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mine foreldre har to herlige katter hjemme, som ikke er spesielt glad i andre dyr. Vi har jo nå fått oss en herlig liten mops, som jeg skulle ønske kunne være med meg hos mine foreldre over jul. Men jeg tror ikke kattene vil gå god for den.

Noen tips til hvordan vi kan få dem til å godta at det komemr en hund på besøk av og til? de har aldri anrepet Emilio eller noe sånt, de bare går vekk et sted han ikke kommer til å stikke snuten sin. Men hadde vært veldig greit om katter og hund kunne vært i stuen uten at vi må være på vakt hele tiden :P

Skrevet

Min erfaring er at katter som regel ordner seg selv. Det har jeg også fått høre fra de jeg har snakket med dette om. Gi kattene et sted å være som bare er deres (klatrestativ, sofaen, en stol, etc.), og sett maten deres høyt opp slik at den alltid er tilgjengelig og sånn at vofsen ikke kan stjele. Dersom hunden plager kattene sier de nok sannsynligvis ifra, men det er jo litt kjedelig å få katteklo mot fjeset på valpen. Å ha katteluke er sikkert også en fordel, for da kan kattene gå ut dersom de ikke vil være inne med hunden lengre.

Skrevet

Min erfaring er at katter som regel ordner seg selv. Det har jeg også fått høre fra de jeg har snakket med dette om. Gi kattene et sted å være som bare er deres (klatrestativ, sofaen, en stol, etc.), og sett maten deres høyt opp slik at den alltid er tilgjengelig og sånn at vofsen ikke kan stjele. Dersom hunden plager kattene sier de nok sannsynligvis ifra, men det er jo litt kjedelig å få katteklo mot fjeset på valpen. Å ha katteluke er sikkert også en fordel, for da kan kattene gå ut dersom de ikke vil være inne med hunden lengre.

Det er grinder på trappene så de kan gå både opp på loftet og ned på soverom/bad om de ønsker seg litt vekk :) Maten står også i gangen (et sted der valpen ikke går) Katteluke har de ikke, men de går ikke så mye ut til vanlig, blitt litt sofagriser :P Men bra vi har gjort det rette med og sette grinder på trappene da i det minste :D Takk for fint svar!

Skrevet

Det er grinder på trappene så de kan gå både opp på loftet og ned på soverom/bad om de ønsker seg litt vekk :) Maten står også i gangen (et sted der valpen ikke går) Katteluke har de ikke, men de går ikke så mye ut til vanlig, blitt litt sofagriser :P Men bra vi har gjort det rette med og sette grinder på trappene da i det minste :D Takk for fint svar!

Da går det nok helt fint, skal du se. Da kan kattene trekke seg tilbake om det blir litt for mye, og jeg regner med dere ikke lar dem være sammen uten at dere er i nærheten uansett. Det går nok bare bra :)

Skrevet

Da går det nok helt fint, skal du se. Da kan kattene trekke seg tilbake om det blir litt for mye, og jeg regner med dere ikke lar dem være sammen uten at dere er i nærheten uansett. Det går nok bare bra :)

Nei, de får ikke være alene med valpen. Jeg blir så overnervøs jeg at det har jeg ikke helse til :P

Skrevet

Har akkurat samme problem jeg også, eneste forskjellen er at kattene til mamma og pappa VELGER å være i nærheten og være sint :P Masse gode råd allerede ser jeg! Det jeg også gjør er å lære valpen å være rolig rundt kattene, ikke fjase, bjeffe og løpe liksom ;) Masse ros når han er rolig, da roer kattene seg også :)

Skrevet

Det blir naturligvis litt annerledes når de ikke bor tilsammen daglig, det kan ta litt lenger tid, men med tålmodighet og gode opplevelser tror jeg ikke det blir noe problem :) Dersom kattene ønsker å gå bort i starten bør det aksepteres. Katter er relativt nysgjerrige, og vil kanskje etterhvert oppsøke resten av flokken. Men søkefunksjonen finner du flere kattetråder og masse gode tips :)

Skrevet

Det blir naturligvis litt annerledes når de ikke bor tilsammen daglig, det kan ta litt lenger tid, men med tålmodighet og gode opplevelser tror jeg ikke det blir noe problem :) Dersom kattene ønsker å gå bort i starten bør det aksepteres. Katter er relativt nysgjerrige, og vil kanskje etterhvert oppsøke resten av flokken. Men søkefunksjonen finner du flere kattetråder og masse gode tips :)

Kattene vil gjerne bort å hilse, men så plutselig kommer det en pote med klørene ute rett i ansiktet på valpis. Er så redd for øynene hans jeg! Er dette virkelig noe å bekymre seg for, eller er det slik at hunder også lukker øynene på refleks og sjansen for skade på øynene er liten? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...