Gå til innhold
Hundesonen.no

To hunder versus en hund?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg har kontroll, det var aldri noe problem, men jeg fikk så vondt i rygg osv. av det konstante å gå bakoverlendt fordi de trekker. Hadde jeg gått vanlig hadde jeg hengt som et slips, og ikke klart å gå fremover rolig :)

Hvor setter du beltet på deg selv? Hvis du setter det høyt opp, får du vondt i ryggen fordi du må bruke veldig aktivt de små ryggstrekkerne for å "motvirke draget". Min erfaring er at hvis jeg satte beltet over nedre del av hofter/rumpe/bekken, så brukte jeg de store glutealmusklene - som er kroppens største muskler - på å holde igjen. Og da merket jeg det ikke i ryggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er enklere å ha en, men mer moro å ha to. Flere enn to vil jeg ikke ha. Ihvertfall ikke så lenge jeg har så store hunder som jeg har.

Om jeg går mye med begge i sele blir det hardt do knærne ja, men han voksene kan gå pent i bånd og unghunden er godt på vei til å lære det, så jeg varierer mellom om de får trekke eller må gå pent. Vondt i ryggen får jeg ikke når jeg bruker baggenbeltet. Begge kan gå fot ved passeringer og ingen surrer inn båndene, så turene er egentlig veldig greie med to. Men så er jeg fortsatt viktigere for dem begge enn den andre hunden er og de drar hverandre som regel ikke opp på tur :)

Største ulempene med to er at det koster mye mer, vanskeligere å finne pass, upraktisk å ha med rundt på kollektivtrafikk, drar hverandre i gang på bjeffing og mindre tid til skravling og kaffe på trening :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig uerfaren med hund, har kun hatt hund i snart ett år, men deler nå allikevel litt av mine erfaringer så langt:

(har en Border Collie og en Sibirsk Husky som nå begge er 1 år gamle).

Fordeler med to hunder:

- de virkelig koser seg sammen på alle måter og dette syns jeg er helt herlig for hundenes del, men også for vår egen del.

- de har alltid selskap, kos, lek, aktivisering og underholdning i hverandre.

- det er utrolig underholdende og observere to eller flere sammen.

- hund er jo et flokkdyr og har nok svært godt av å være flere sammen hvis mulig.

Ulemper med to/flere hunder:

- dersom man har to/flere raser som er ganske ulike vil det bli vanskelig å gjøre alt felles og noen aktiviteter blir gjerne kuttet ut fordi de kun passer til den ene (eksempelvis sauegjeting for vår del). Man står plutselig ikke lenger like fritt dersom man gjerne vil inkludere hele flokken i det meste man gjør.

- vanskeligere å lære inn visse ting samtidig, som eksempelvis å gå pent i bånd, hilse pent, ikke gneldre og lignende.

- noen raser kan gå mye løse, andre ikke, dette opplever vi som en stor ulempe i hverdagen, ville vært mye bedre om begge kunne gått like mye løse.

- man bruker litt mer tid på vedlikehold og stell av hundene og utstyret.

- man bruker litt mer tid på rengjøring i hjemmet når man har to/flere.

- man bruker mer penger på for, utstyr, veterinær osv.

- man får litt mindre plass i bilen til mennesker og bagasje.

- noen syns det er litt voldsomt å få besøk av to/flere hunder, noen ganger bedre med en hund slik sett.

- kanskje lettere å ta med seg en hund på visse type steder, turer og ferier.

- lettere å få noen til å passe en hund fremfor flere når du trenger pass.

- løpetidproblematikk dersom de er av ulike kjønn.

- har man nok tid og energi til begge/alle hundene slik at alle får individuell oppmerksomhet, trening, sosialisering osv?

For vår del er fordelene ved å ha to hunder så store at vi aldri ville gått tilbake til å ha kun en. Jeg syns to hunder er et perfekt antall, vi er jo to voksne også. Men neste gang vi skal anskaffe en hund, vil vi nok være nøyere med å sørge for at hundenes egenskaper er litt mer like enn hos de to vi har nå. Huskyen var ikke planlagt, hun overtok vi av en venn og selv om vi ikke angrer et sekund, så innebærer det faktisk litt ulemper at de to er så ulike. Så i fremtiden får vi enten satse på polarhunder generelt eller gjeterhunder generelt tror jeg :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hunder i to år nå. Syns det er helt supert!

Først hadde jeg en malamute og en golden sammen. To veldig forskjellige raser og individer. Det gikk fint, men det var også slitsomt. Malamuten krevde mye mer mosjon, og retrieveren var i lange perioder syk, noe som gjorde at de krevde veldig forskjellig oppmerksomhet og aktivitet.

Ellers er det som nevnt tidligere dyrere med for, forsikringer, utstyr osv. Jeg kjøpte meg også bil da jeg gikk over til to hunder. Det er også vanskeligere å få hundepass, og jeg syns det er mye mer tungvint å ha med to hunder rundt på samme måte som jeg kunne med en tidligere. Da tenker jeg på besøk til folk, kollektivtransport, byturer osv.

Nå har jeg to malamuter. Det er en drøm! Jeg syns ikke det er så vanskelig å gå tur med begge selv om de er viltre og store. Trekker de veldig er det selvfølgelig en utfordring, men med seler og magebeltet er det ikke noe problem! Passeringer av andre hunder har vært krevende da de har hausa opp hverandre, men med trening og et godt overtak har dette blitt mye bedre.

Hundene mine har veldig glede av å være to. Da min retriever fikk en valp i hus var det tydelig at hun trivdes godt med selskap. Hun ble en helt annen og mer lykkelig hund! Jeg har heller ikke så dårlig samvittighet når jeg drar fra de nå som de er to, og de har mye glede av hverandre når de får løpe fritt og leke. I tillegg har mine malamuter nå flyttet ut i hundegården der de trives godt. Det ville jeg ikke gjøre da jeg bare hadde en polarhund.

Jeg syns to hunder er supert og verdt alle de ekstra kostnadene! I

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...