Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffet helt plutselig på andre


Recommended Posts

Skrevet

Vi bor i leilighet, så vi har bare en liten veranda. Simba er nesten aldri ute på den (litt kaldt?), men i dag ble han med meg ut der mens jeg holdt på med noe.

Men så begynner Simba plutselig og bjeffe, skikkelig mannebjeffing. Han pleier mest å komme med sånne ynklige valpebjeff hvis det er noe, men nå var det skikkelig varsling. Ute på bakken stod det en stakkarslig liten familie som ikke skjønte en dritt av hvorfor udyret mitt boffet sånn.

Han har aldri varslet sånn før, og han pleier aldri å varsle ellers. Eneste gangene er et lite boff når det kommer noen inn døren. Han er 6 mnd. :huh:

Skrevet

Er jo ikke rart de blir tøffere med alderen da, men det kan være en periode, det kan være instinkter som begynner og våkne til liv, det kan være usikkerhet ifbm hormoner og ting som skjer i kroppen, uansett ikke noe farlig, bare og starte og jobbe med det så vil det enten forsvinne eller du får kontroll på det :)

Skrevet

Er jo ikke rart de blir tøffere med alderen da, men det kan være en periode, det kan være instinkter som begynner og våkne til liv, det kan være usikkerhet ifbm hormoner og ting som skjer i kroppen, uansett ikke noe farlig, bare og starte og jobbe med det så vil det enten forsvinne eller du får kontroll på det :)

Okei, tips til hvordan vi kan begynne å trene for å hindre bjeffing og varsling? :)

Skrevet

Okei, tips til hvordan vi kan begynne å trene for å hindre bjeffing og varsling? :)

Nå har jeg ikke all verdens til erfaring med varslere, men min umiddelbare reaksjon ville vært og forsøkt nei for og avbryte også bellønne stillhet etterpå :) Virker ikke det så kan du jo ta timeout inne, om situasjonen er som i dag hvor dere gikk ut, eller om han bjeffer inne og ikke slutter ved nei geleid han til plassen sin og be han legge seg, timeout.

Skrevet

Jeg syns det funker best å ekskludere/timeout. Er hundene ute, og bjeffer, rett inn, osv. Bjeffer de på ringeklokken, så rett på badet (eller et annet rom i nærheten). Tar dem ut når de har sluttet, evt etter en liten stund.

Må huske å være konsekvent, ta inn hunden ved minste lille bjeff.

Skrevet

Nå har jeg ikke all verdens til erfaring med varslere, men min umiddelbare reaksjon ville vært og forsøkt nei for og avbryte også bellønne stillhet etterpå :) Virker ikke det så kan du jo ta timeout inne, om situasjonen er som i dag hvor dere gikk ut, eller om han bjeffer inne og ikke slutter ved nei geleid han til plassen sin og be han legge seg, timeout.

Okei, da prøver jeg med timeout i bånd. :) Tusen takk!

Skrevet

De få gangene Meesha har bjeffet har jeg "snakket tilbake", og han har sluttet momentant. Det varierer om jeg sier hysj, nei, "hoill stilt på dæ" eller "drit i det der". Stille blir han nå. :P

Skrevet

De få gangene Meesha har bjeffet har jeg "snakket tilbake", og han har sluttet momentant. Det varierer om jeg sier hysj, nei, "hoill stilt på dæ" eller "drit i det der". Stille blir han nå. :P

Forskjell på whippet og en varsler :P Jeg sier også nei til Penny, de få gangene hun bjeffer. Trenger liksom ikke gå noe hardt til verks da. Aaaah, elsker whippet :lol::D

Skrevet

Ikke la han få mulighet. Sett han inn om han bjeffer på verandaen, fjern tilgang til vinduer/liggeplasser om han finner ut han skal varsle på andre ting. Bjeffing kan være ekstremt selvforsterkende.

Skrevet

Forskjell på whippet og en varsler :P Jeg sier også nei til Penny, de få gangene hun bjeffer. Trenger liksom ikke gå noe hardt til verks da. Aaaah, elsker whippet :lol::D

Haha ja nei jeg aner ikke.... :fear: Deler bare det lille jeg kan og håper jeg kanskje kan hjelpe noen litt en dag :D

Skrevet

Har en varsler som gjerne vil si ifra når han ser hunder fra verandaen. Det får han ikke lov til. Bjeffer han sier jeg "det er nok!" eller noe sånt. Fortsetter han må han inn. Konsekvent. Hver gang. Bjeffing = inn fra verandaen.

Ser han en hund/katt/whatever uten å bjeffe/boffe/fnyse roser jeg rolig, og så ser vi på hunden/hva det nå var sammen til det er borte eller han mister interessen og er rolig igjen. Han har lov til å se på utsikten, være interessert og følge med, men ikke til å stivne og bjeffe.

I hvert fall sånn vi gjør det, og det funker greit :) Han kan stort sett se hunder fra verandaen nå uten å varsle.

Skrevet

Vi har også en bjeffehund. Han fikk seg uvanen med å sitte og kikke ut terrassedøren for å bjeffe på alt og alle som gikk forbi. Først fjernet vi ham helt fra terrassedøren, i en periode fikk han ikke lov til å kikke ut der i det hele tatt. Så, etter en god stund, fikk han lov igjen. Men hver gang han bjeffer, tar vi ham rolig bort derfra og i timeout på plassen sin. Jeg frir ham ut derfra når jeg ser han har lagt seg og roet seg. Sitter han og kikker ut uten å bjeffe når det går noen forbi så roser jeg rolig.

Bjeffingen har blitt redusert ganske bra med den metoden, men den vil nok aldri forsvinne helt. Til det er japaneren for mye av en varsler.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...