Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min leker!


idastef
 Share

Recommended Posts

Da vi fikk australsk terrier i 2001 stod det i en hundebok at å kaste pinne og ball til aussiterrieren var bortkastet, for den kommer bare til å tenke "hvorfor skal jeg hente noe som du kaster og tydeligvis ikke vil ha?". Hunden vår var aldri leken, ikke en gang med andre hunder, så vi tenkte ikke mer på det. Da jeg fikk Isac for snart ett år siden leste jeg meg opp på klikkertrening og positiv trening, og begynte igjen å tenke på dette med leking. Isac viste aldri noen interesse for noe som helst med ball eller pinne, kosedyr eller annen lek. Som et ledd i apporttrening har jeg prøvd å belønne "lek" (dvs kaste opp i lufta) med en trådflette med klikk og godbit, og dette tror jeg har gitt resultater. En stund kunne vi spille "fotball" med trådleken, men jeg måtte være ganske kjapp med klikkeren ellers mistet han fort interessen.

Men nå i det siste har han begynt å leke selv! Med kong, uten godis i, han ser på den og ser på meg og vil at jeg kaster den så han kan fange den. Og det er så gøy!! Den spretter og triller skjevt, men Isac tar helt av med den, jager og fanger og kaster den opp i lufta. I tillegg vil han gjerne bli jaget rundt i stua og på gresset, så lenge det ikke hvis blir for voldsomt.

Jeg aner ikke hvordan han har vært før, om han har vært leken men at det bare har stoppet opp det siste året med nytt hjem, eller om han faktisk først nå, i en alder av snart 9 år, har lært å like å leke?

Uansett, følte for å dele med dere, noen andre med festlige lekehistorier? Hva er det gøyeste å leke?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vår er veldig flink til å leke alene. Det startet med en gang vi fikk henne, da hun var åtte uker. Hun fant en kongle og så begynte hun å løpe rundt med den i munnen før hun heiv den i været og så løp etter den igjen. Så hun trenger egentlig ikke oss, for hun kaster pinner og kongler med seg selv :lol: Hun kan egentlig bruke alt i denne leken, bare det ikke er for tungt for henne. Hvis gjenstanden er veldig liten hender det at hun ikke ser hvor den lander og da må hun snuse den opp igjen. Så først løper hun litt rundt med kongla i munnen, så hiver hun den opp i luften, hvis den blir borte snuser hun den opp igjen og putter den i munnen, og sånn kan hun fortsette i evigheter. Utrolig morsomt å se på, spesielt da hun var veldig liten :ahappy::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...