Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da vi fikk australsk terrier i 2001 stod det i en hundebok at å kaste pinne og ball til aussiterrieren var bortkastet, for den kommer bare til å tenke "hvorfor skal jeg hente noe som du kaster og tydeligvis ikke vil ha?". Hunden vår var aldri leken, ikke en gang med andre hunder, så vi tenkte ikke mer på det. Da jeg fikk Isac for snart ett år siden leste jeg meg opp på klikkertrening og positiv trening, og begynte igjen å tenke på dette med leking. Isac viste aldri noen interesse for noe som helst med ball eller pinne, kosedyr eller annen lek. Som et ledd i apporttrening har jeg prøvd å belønne "lek" (dvs kaste opp i lufta) med en trådflette med klikk og godbit, og dette tror jeg har gitt resultater. En stund kunne vi spille "fotball" med trådleken, men jeg måtte være ganske kjapp med klikkeren ellers mistet han fort interessen.

Men nå i det siste har han begynt å leke selv! Med kong, uten godis i, han ser på den og ser på meg og vil at jeg kaster den så han kan fange den. Og det er så gøy!! Den spretter og triller skjevt, men Isac tar helt av med den, jager og fanger og kaster den opp i lufta. I tillegg vil han gjerne bli jaget rundt i stua og på gresset, så lenge det ikke hvis blir for voldsomt.

Jeg aner ikke hvordan han har vært før, om han har vært leken men at det bare har stoppet opp det siste året med nytt hjem, eller om han faktisk først nå, i en alder av snart 9 år, har lært å like å leke?

Uansett, følte for å dele med dere, noen andre med festlige lekehistorier? Hva er det gøyeste å leke?

  • Like 3
Skrevet

Hunden vår er veldig flink til å leke alene. Det startet med en gang vi fikk henne, da hun var åtte uker. Hun fant en kongle og så begynte hun å løpe rundt med den i munnen før hun heiv den i været og så løp etter den igjen. Så hun trenger egentlig ikke oss, for hun kaster pinner og kongler med seg selv :lol: Hun kan egentlig bruke alt i denne leken, bare det ikke er for tungt for henne. Hvis gjenstanden er veldig liten hender det at hun ikke ser hvor den lander og da må hun snuse den opp igjen. Så først løper hun litt rundt med kongla i munnen, så hiver hun den opp i luften, hvis den blir borte snuser hun den opp igjen og putter den i munnen, og sånn kan hun fortsette i evigheter. Utrolig morsomt å se på, spesielt da hun var veldig liten :ahappy::wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...