Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da vi fikk australsk terrier i 2001 stod det i en hundebok at å kaste pinne og ball til aussiterrieren var bortkastet, for den kommer bare til å tenke "hvorfor skal jeg hente noe som du kaster og tydeligvis ikke vil ha?". Hunden vår var aldri leken, ikke en gang med andre hunder, så vi tenkte ikke mer på det. Da jeg fikk Isac for snart ett år siden leste jeg meg opp på klikkertrening og positiv trening, og begynte igjen å tenke på dette med leking. Isac viste aldri noen interesse for noe som helst med ball eller pinne, kosedyr eller annen lek. Som et ledd i apporttrening har jeg prøvd å belønne "lek" (dvs kaste opp i lufta) med en trådflette med klikk og godbit, og dette tror jeg har gitt resultater. En stund kunne vi spille "fotball" med trådleken, men jeg måtte være ganske kjapp med klikkeren ellers mistet han fort interessen.

Men nå i det siste har han begynt å leke selv! Med kong, uten godis i, han ser på den og ser på meg og vil at jeg kaster den så han kan fange den. Og det er så gøy!! Den spretter og triller skjevt, men Isac tar helt av med den, jager og fanger og kaster den opp i lufta. I tillegg vil han gjerne bli jaget rundt i stua og på gresset, så lenge det ikke hvis blir for voldsomt.

Jeg aner ikke hvordan han har vært før, om han har vært leken men at det bare har stoppet opp det siste året med nytt hjem, eller om han faktisk først nå, i en alder av snart 9 år, har lært å like å leke?

Uansett, følte for å dele med dere, noen andre med festlige lekehistorier? Hva er det gøyeste å leke?

  • Like 3
Skrevet

Hunden vår er veldig flink til å leke alene. Det startet med en gang vi fikk henne, da hun var åtte uker. Hun fant en kongle og så begynte hun å løpe rundt med den i munnen før hun heiv den i været og så løp etter den igjen. Så hun trenger egentlig ikke oss, for hun kaster pinner og kongler med seg selv :lol: Hun kan egentlig bruke alt i denne leken, bare det ikke er for tungt for henne. Hvis gjenstanden er veldig liten hender det at hun ikke ser hvor den lander og da må hun snuse den opp igjen. Så først løper hun litt rundt med kongla i munnen, så hiver hun den opp i luften, hvis den blir borte snuser hun den opp igjen og putter den i munnen, og sånn kan hun fortsette i evigheter. Utrolig morsomt å se på, spesielt da hun var veldig liten :ahappy::wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...