Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min leker!


idastef
 Share

Recommended Posts

Da vi fikk australsk terrier i 2001 stod det i en hundebok at å kaste pinne og ball til aussiterrieren var bortkastet, for den kommer bare til å tenke "hvorfor skal jeg hente noe som du kaster og tydeligvis ikke vil ha?". Hunden vår var aldri leken, ikke en gang med andre hunder, så vi tenkte ikke mer på det. Da jeg fikk Isac for snart ett år siden leste jeg meg opp på klikkertrening og positiv trening, og begynte igjen å tenke på dette med leking. Isac viste aldri noen interesse for noe som helst med ball eller pinne, kosedyr eller annen lek. Som et ledd i apporttrening har jeg prøvd å belønne "lek" (dvs kaste opp i lufta) med en trådflette med klikk og godbit, og dette tror jeg har gitt resultater. En stund kunne vi spille "fotball" med trådleken, men jeg måtte være ganske kjapp med klikkeren ellers mistet han fort interessen.

Men nå i det siste har han begynt å leke selv! Med kong, uten godis i, han ser på den og ser på meg og vil at jeg kaster den så han kan fange den. Og det er så gøy!! Den spretter og triller skjevt, men Isac tar helt av med den, jager og fanger og kaster den opp i lufta. I tillegg vil han gjerne bli jaget rundt i stua og på gresset, så lenge det ikke hvis blir for voldsomt.

Jeg aner ikke hvordan han har vært før, om han har vært leken men at det bare har stoppet opp det siste året med nytt hjem, eller om han faktisk først nå, i en alder av snart 9 år, har lært å like å leke?

Uansett, følte for å dele med dere, noen andre med festlige lekehistorier? Hva er det gøyeste å leke?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vår er veldig flink til å leke alene. Det startet med en gang vi fikk henne, da hun var åtte uker. Hun fant en kongle og så begynte hun å løpe rundt med den i munnen før hun heiv den i været og så løp etter den igjen. Så hun trenger egentlig ikke oss, for hun kaster pinner og kongler med seg selv :lol: Hun kan egentlig bruke alt i denne leken, bare det ikke er for tungt for henne. Hvis gjenstanden er veldig liten hender det at hun ikke ser hvor den lander og da må hun snuse den opp igjen. Så først løper hun litt rundt med kongla i munnen, så hiver hun den opp i luften, hvis den blir borte snuser hun den opp igjen og putter den i munnen, og sånn kan hun fortsette i evigheter. Utrolig morsomt å se på, spesielt da hun var veldig liten :ahappy::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
    • Kalexas kennel har jeg veldig godt inntrykk av. Seriøs oppdretter, gode hunder. Disse liker jeg godt. Kreft er vel det vanligste, litt allergi. Og mange er veldig til å slikke, på deg, andre hunder , alt mulig. Utrolig irriterende.  Noen linjer kan ha mye lyd, som i piping.... Lykke til med valpekjøp:)
    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...