Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da vi fikk australsk terrier i 2001 stod det i en hundebok at å kaste pinne og ball til aussiterrieren var bortkastet, for den kommer bare til å tenke "hvorfor skal jeg hente noe som du kaster og tydeligvis ikke vil ha?". Hunden vår var aldri leken, ikke en gang med andre hunder, så vi tenkte ikke mer på det. Da jeg fikk Isac for snart ett år siden leste jeg meg opp på klikkertrening og positiv trening, og begynte igjen å tenke på dette med leking. Isac viste aldri noen interesse for noe som helst med ball eller pinne, kosedyr eller annen lek. Som et ledd i apporttrening har jeg prøvd å belønne "lek" (dvs kaste opp i lufta) med en trådflette med klikk og godbit, og dette tror jeg har gitt resultater. En stund kunne vi spille "fotball" med trådleken, men jeg måtte være ganske kjapp med klikkeren ellers mistet han fort interessen.

Men nå i det siste har han begynt å leke selv! Med kong, uten godis i, han ser på den og ser på meg og vil at jeg kaster den så han kan fange den. Og det er så gøy!! Den spretter og triller skjevt, men Isac tar helt av med den, jager og fanger og kaster den opp i lufta. I tillegg vil han gjerne bli jaget rundt i stua og på gresset, så lenge det ikke hvis blir for voldsomt.

Jeg aner ikke hvordan han har vært før, om han har vært leken men at det bare har stoppet opp det siste året med nytt hjem, eller om han faktisk først nå, i en alder av snart 9 år, har lært å like å leke?

Uansett, følte for å dele med dere, noen andre med festlige lekehistorier? Hva er det gøyeste å leke?

  • Like 3
Skrevet

Hunden vår er veldig flink til å leke alene. Det startet med en gang vi fikk henne, da hun var åtte uker. Hun fant en kongle og så begynte hun å løpe rundt med den i munnen før hun heiv den i været og så løp etter den igjen. Så hun trenger egentlig ikke oss, for hun kaster pinner og kongler med seg selv :lol: Hun kan egentlig bruke alt i denne leken, bare det ikke er for tungt for henne. Hvis gjenstanden er veldig liten hender det at hun ikke ser hvor den lander og da må hun snuse den opp igjen. Så først løper hun litt rundt med kongla i munnen, så hiver hun den opp i luften, hvis den blir borte snuser hun den opp igjen og putter den i munnen, og sånn kan hun fortsette i evigheter. Utrolig morsomt å se på, spesielt da hun var veldig liten :ahappy::wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...