Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har kun blitt angrepet en gang alvorlig og da stod heldigvis casper i bånd så jeg fikk tak i han og fikk løftet han opp. Den andre hunden hoppet opp og bet han i rompa og meg i armen.

Casper endte opp uten en skramme jeg endte opp med sstivkrampesprøyt, mye blod og arr

Uffda...hørtes IKKE gøy ut :no::sint_01::hug:

Skrevet

Jeg har opplev det at min hund har blitt angrepet noen ganger.

Det hente da han var unghund. Hadde alltid min i bånd og de andre hunden var løs og angrep min. Hos meg var det ikke bare 1 hund som angrep men 3. Noe som gjorde at jeg ikke klarte å gå i mellom.

Jeg har nå 3 år senere en hund som er helt grusom å gå på tur med fordi han utagerer mot omtrent alle hunder han ser i bånd. Vi har jobbet mye med han, og det har blitt litt bedre men han vil aldri kunne gå på tur der det er masse hunder. Han er livredd for andre hunder vi møter i bånd og spesielt hannhunder.

Det verste med hele hendelsen er at hundene som angrep min gikk løs i et boligområde som er ganske sterkt trafikkert til å være boligstrøk.

Eneste rådet jeg kan ha er å tren masse på passering og med en gang du merker at det har blitt et problem så ta kontakt med noen for hjelp.

Skrevet

Var vell sist vinter at jeg gikk tur i halvmørket. Jeg såg at det kom folk med hund og ropte inn min hund og hadde han i utgangsstilling, de var et godt stykke unna og det virket som om de hadde sett oss da de ropte på sin hund. Dog sprang hunden deres (såg ut som en litt stort svart elghund, sikkert blanding) rett mot oss og kastet seg på Nico med et brøøøøl!! Jeg reagerte med å gjøre meg stor og brøøøøle til den angripende hunden, den trakk seg unna ca 1-2 meter før den fyker mot oss igjen... Jeg fortsetter å brøle og gå mot den og den trekker seg unna 2-3 ganger før jeg endelig får skremt den unna, jeg hadde da gjort meg klar til å sparke hunden unna :-/ Den sprang til eierne sine og de spurte om det gikk bra. Nico hadde kun ett lite sår i ansiktet :-) De klipset på bånd og hunden deres snerret seg forbi oss... Jeg holdt Nico i halsbåndet tett inntil meg under hele hendelsen og det virket som om han ble helt paff av matmors sinne :-P Han strammet ikke i halsbåndet at all...

Skrevet

Min hanne kom i et lite basketak med en liten sprettball på halvparten av hans vekt for noen mnd siden. "Heldigvis" var det bare den lille som fikk bitt tak i min og ikke omvendt. Jeg og den andre eieren tok tak i hver vår hund og holdt, klare for å trekke de fra hverandre så fort han prøvde å bytte tak. Det gikk tilslutt, og vi fant hvertfall ut at det ikke hjelper å skrike, hale og dra eller slå mens de holdt på, det bare gira de opp enda mer. Hadde jeg vært alene derimot aner jeg virkelig ikke hva jeg skulle gjort! Kommer det løse hanner mot oss på tur prøver jeg å få min egen hund bak meg og stå imellom hundene frem til eier kommer og henter hunden sin.

Skrevet

I sommer hadde vi en skikkelig kjip opplevelse på stallen jeg holder til på... Der bodde det da 4 hunder, to av tispene tåler ikke trynet på hverandre. I tillegg var det en tispevalp og en 2 år gammel tispe der. Vi hadde den ene tispa ute (staff), da alle de tre andre klarte å rømme ut døren av huset.. Staffen gikk rett i strupen på den ene vorstertispa, jeg måtte holde fast en fullvoksen hannvorster i nakkeskinnet (han hadde ikke på seg halsbånd) og de to utenforstående hundene ble stappet inn i en boks. Siste vorstertipsa fikk vi puttet inn og tilbake i huset.. Vi prøvde virkelig alt for å få staffen til å slippe.. Kastet en bøtte med iskaldt vann på henne, eieren til vorsterne prøvde å putte hånden i munnen på staffen for å bryte den opp og blei selv bitt.. Dette skjedde da vorstertispa begynte å bli blå på tunga og i munnen. Til slutt fikk en av mannfolka der tak i en grilltang og brutt opp kjeften på staffen. Det gikk heldigvis bra med alle parter, noen sting på vorsteren og eieren, men ingen varige men. Heldigvis. Vi har aldri hatt noen lignende opplevelser, hverken før eller etter. Kjenner fortsatt at jeg får frysninger bare av å tenke på det..

Guest Belgerpia
Skrevet

Noah har blitt flydd i ved ett par tre anledninger, alle gangene bakfra eller fra siden og helt uten at man har kunnet forutse at det skulle skje - i alle fall ville ikke normalt fungerende hunder flydd på en annen i de settingene. Heldigvis så er Noah en fredsommelig kar som bare blir helt passiv når sånt skjer, og heldigvis så har de to som fløy på han vært av typen som har blitt litt satt ut av mangel på respons sånn at de har tuslet vekk når Noah har blitt passiv - men jeg er av typen som kjører Anette metoden, jeg tar mine helt inntil meg og så er jeg klar til å grabbe den andre om den kommer nært nok, for mine kan jeg kommandere selv uten bånd og de vet når jeg mener gå bort og ikke..

MEN - det er ekkelt, og igjen - jeg er glad det er tispa hos meg som er krigshisseren, for det er ingen som tar henne alvorlig - Noah er passifist selv om han nok er litt preget av å ha blitt flydd i - for han later litt som han bøser seg, men han backer så fort han møter motstand, dog kan nok det virke en smule provoserende på enkelte så det er jo en reell sjanse for at det smeller med det resultat at Noah blir redd *ler*

Skrevet

Jeg tror jeg ville mistet hodet og gått imellom, noe jeg sikkert hadde angra på etterpå. Jeg har opplevd å løfte opp wheatenterrieren i armene mine for å holde han unna en hissig og innpåsliten hund, det var bare en spontan handling uten så mye tankevirksomhet bak. Eieren av løshunden kom og fikk ropt til seg hissigproppen.

Jeg har gjort dette - gått mellom angripende hund og min. Mens jeg skrek og sparka og veiva med armer. Og den angripende har da trukket seg hver gang. Skjedd 3 ganger her i verden i løpet av de årene jeg har hatt hund. Ingen av de angripende hundene vendte seg mot meg istedet.

Guest Michellus
Skrevet

Dette skjedde faktisk en gang, vel ikke akkurat angrepet, men det som skjedde var at vi skulle bade med Angus på Tunevannet. Angus hadde på seg redningsvest. Der vi pleier å være var det en mann med en hannhund staffe/amstafflingnende sak løs. Hunden var under kontroll, men det var ikke akkurat vår, han er ekstremt glad i andre hunder. Båndet RØK for ****, og Angus løp bort. De snuser på hverandre, Angus blir plutselig stiv, staffen blir stiv, Angus legger hodet litt over staffen, også røk de sammen. Med en gang hundene ble stive gikk vi bort begge to (sambis og jeg). Sambis er smartest og løfter Angus opp etter redningsvesten som setter han ut av spill og kampen slutter.

Guest Klematis
Skrevet

Da gjør jeg det man ikke skal gjøre: Løfter hunden opp på armen. (han veier 3 kg)

Vi har blitt angrepet to ganger, heldigvis av en hund som ikke er så mye større enn min egen. Den kom løpende i vill fart, den kom fra intet, og det var umulig å forberede seg, og den gikk rett på. Hunden min ble veldig redd, og begynte å hyle. Jeg løftet han opp i bare selen, han svingte rundt i lufta mens den andre hunden hoppet opp og ned og prøvde å få tak i han, men jeg fikk plassert han på armen til slutt.

Den sinte hunden fortsatte å hoppe rundt, og jeg måtte snu meg vekk, mens jeg holdt ut et bein for å stoppe den fra å bite. (Jeg sparket den ikke, bare prøvde å lage avstand ved å holde den unna)

Det er ekkelt og ubehagelig uansett om det er en liten eller stor hund, men når en annen hund prøver å angripe og skade hunden min, da må jeg beskytte han.

Hadde det vært en stor hund, vet jeg ikke, jeg måtte vel først håpe at jeg gikk tak i min egen hund, og fått satt han på armen.

Hvis den som angrep da gav seg, hadde jeg bare kommet meg unna. Hvis den ikke gav seg, måtte jeg jo prøve å brøle til den, og hvis den fortsatt prøvde å angripe, da måtte jeg jo bruke de beina jeg har (armene ville jo vært opptatt med å holde min hund)

Hvis den hadde fått tak i bikkja mi, og det hadde vært en stor hund, så hadde vel det betydd den sikre død antakelig, og da vet jeg neimen ikke hva jeg hadde gjort.

Jeg hadde aldri stått å sett på en annen hund drepe hunden min, for å si det slik.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...