Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden din blir angrepet


JørgenK
 Share

Recommended Posts

Har kun blitt angrepet en gang alvorlig og da stod heldigvis casper i bånd så jeg fikk tak i han og fikk løftet han opp. Den andre hunden hoppet opp og bet han i rompa og meg i armen.

Casper endte opp uten en skramme jeg endte opp med sstivkrampesprøyt, mye blod og arr

Uffda...hørtes IKKE gøy ut :no::sint_01::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplev det at min hund har blitt angrepet noen ganger.

Det hente da han var unghund. Hadde alltid min i bånd og de andre hunden var løs og angrep min. Hos meg var det ikke bare 1 hund som angrep men 3. Noe som gjorde at jeg ikke klarte å gå i mellom.

Jeg har nå 3 år senere en hund som er helt grusom å gå på tur med fordi han utagerer mot omtrent alle hunder han ser i bånd. Vi har jobbet mye med han, og det har blitt litt bedre men han vil aldri kunne gå på tur der det er masse hunder. Han er livredd for andre hunder vi møter i bånd og spesielt hannhunder.

Det verste med hele hendelsen er at hundene som angrep min gikk løs i et boligområde som er ganske sterkt trafikkert til å være boligstrøk.

Eneste rådet jeg kan ha er å tren masse på passering og med en gang du merker at det har blitt et problem så ta kontakt med noen for hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vell sist vinter at jeg gikk tur i halvmørket. Jeg såg at det kom folk med hund og ropte inn min hund og hadde han i utgangsstilling, de var et godt stykke unna og det virket som om de hadde sett oss da de ropte på sin hund. Dog sprang hunden deres (såg ut som en litt stort svart elghund, sikkert blanding) rett mot oss og kastet seg på Nico med et brøøøøl!! Jeg reagerte med å gjøre meg stor og brøøøøle til den angripende hunden, den trakk seg unna ca 1-2 meter før den fyker mot oss igjen... Jeg fortsetter å brøle og gå mot den og den trekker seg unna 2-3 ganger før jeg endelig får skremt den unna, jeg hadde da gjort meg klar til å sparke hunden unna :-/ Den sprang til eierne sine og de spurte om det gikk bra. Nico hadde kun ett lite sår i ansiktet :-) De klipset på bånd og hunden deres snerret seg forbi oss... Jeg holdt Nico i halsbåndet tett inntil meg under hele hendelsen og det virket som om han ble helt paff av matmors sinne :-P Han strammet ikke i halsbåndet at all...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hanne kom i et lite basketak med en liten sprettball på halvparten av hans vekt for noen mnd siden. "Heldigvis" var det bare den lille som fikk bitt tak i min og ikke omvendt. Jeg og den andre eieren tok tak i hver vår hund og holdt, klare for å trekke de fra hverandre så fort han prøvde å bytte tak. Det gikk tilslutt, og vi fant hvertfall ut at det ikke hjelper å skrike, hale og dra eller slå mens de holdt på, det bare gira de opp enda mer. Hadde jeg vært alene derimot aner jeg virkelig ikke hva jeg skulle gjort! Kommer det løse hanner mot oss på tur prøver jeg å få min egen hund bak meg og stå imellom hundene frem til eier kommer og henter hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sommer hadde vi en skikkelig kjip opplevelse på stallen jeg holder til på... Der bodde det da 4 hunder, to av tispene tåler ikke trynet på hverandre. I tillegg var det en tispevalp og en 2 år gammel tispe der. Vi hadde den ene tispa ute (staff), da alle de tre andre klarte å rømme ut døren av huset.. Staffen gikk rett i strupen på den ene vorstertispa, jeg måtte holde fast en fullvoksen hannvorster i nakkeskinnet (han hadde ikke på seg halsbånd) og de to utenforstående hundene ble stappet inn i en boks. Siste vorstertipsa fikk vi puttet inn og tilbake i huset.. Vi prøvde virkelig alt for å få staffen til å slippe.. Kastet en bøtte med iskaldt vann på henne, eieren til vorsterne prøvde å putte hånden i munnen på staffen for å bryte den opp og blei selv bitt.. Dette skjedde da vorstertispa begynte å bli blå på tunga og i munnen. Til slutt fikk en av mannfolka der tak i en grilltang og brutt opp kjeften på staffen. Det gikk heldigvis bra med alle parter, noen sting på vorsteren og eieren, men ingen varige men. Heldigvis. Vi har aldri hatt noen lignende opplevelser, hverken før eller etter. Kjenner fortsatt at jeg får frysninger bare av å tenke på det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Noah har blitt flydd i ved ett par tre anledninger, alle gangene bakfra eller fra siden og helt uten at man har kunnet forutse at det skulle skje - i alle fall ville ikke normalt fungerende hunder flydd på en annen i de settingene. Heldigvis så er Noah en fredsommelig kar som bare blir helt passiv når sånt skjer, og heldigvis så har de to som fløy på han vært av typen som har blitt litt satt ut av mangel på respons sånn at de har tuslet vekk når Noah har blitt passiv - men jeg er av typen som kjører Anette metoden, jeg tar mine helt inntil meg og så er jeg klar til å grabbe den andre om den kommer nært nok, for mine kan jeg kommandere selv uten bånd og de vet når jeg mener gå bort og ikke..

MEN - det er ekkelt, og igjen - jeg er glad det er tispa hos meg som er krigshisseren, for det er ingen som tar henne alvorlig - Noah er passifist selv om han nok er litt preget av å ha blitt flydd i - for han later litt som han bøser seg, men han backer så fort han møter motstand, dog kan nok det virke en smule provoserende på enkelte så det er jo en reell sjanse for at det smeller med det resultat at Noah blir redd *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville mistet hodet og gått imellom, noe jeg sikkert hadde angra på etterpå. Jeg har opplevd å løfte opp wheatenterrieren i armene mine for å holde han unna en hissig og innpåsliten hund, det var bare en spontan handling uten så mye tankevirksomhet bak. Eieren av løshunden kom og fikk ropt til seg hissigproppen.

Jeg har gjort dette - gått mellom angripende hund og min. Mens jeg skrek og sparka og veiva med armer. Og den angripende har da trukket seg hver gang. Skjedd 3 ganger her i verden i løpet av de årene jeg har hatt hund. Ingen av de angripende hundene vendte seg mot meg istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Dette skjedde faktisk en gang, vel ikke akkurat angrepet, men det som skjedde var at vi skulle bade med Angus på Tunevannet. Angus hadde på seg redningsvest. Der vi pleier å være var det en mann med en hannhund staffe/amstafflingnende sak løs. Hunden var under kontroll, men det var ikke akkurat vår, han er ekstremt glad i andre hunder. Båndet RØK for ****, og Angus løp bort. De snuser på hverandre, Angus blir plutselig stiv, staffen blir stiv, Angus legger hodet litt over staffen, også røk de sammen. Med en gang hundene ble stive gikk vi bort begge to (sambis og jeg). Sambis er smartest og løfter Angus opp etter redningsvesten som setter han ut av spill og kampen slutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Da gjør jeg det man ikke skal gjøre: Løfter hunden opp på armen. (han veier 3 kg)

Vi har blitt angrepet to ganger, heldigvis av en hund som ikke er så mye større enn min egen. Den kom løpende i vill fart, den kom fra intet, og det var umulig å forberede seg, og den gikk rett på. Hunden min ble veldig redd, og begynte å hyle. Jeg løftet han opp i bare selen, han svingte rundt i lufta mens den andre hunden hoppet opp og ned og prøvde å få tak i han, men jeg fikk plassert han på armen til slutt.

Den sinte hunden fortsatte å hoppe rundt, og jeg måtte snu meg vekk, mens jeg holdt ut et bein for å stoppe den fra å bite. (Jeg sparket den ikke, bare prøvde å lage avstand ved å holde den unna)

Det er ekkelt og ubehagelig uansett om det er en liten eller stor hund, men når en annen hund prøver å angripe og skade hunden min, da må jeg beskytte han.

Hadde det vært en stor hund, vet jeg ikke, jeg måtte vel først håpe at jeg gikk tak i min egen hund, og fått satt han på armen.

Hvis den som angrep da gav seg, hadde jeg bare kommet meg unna. Hvis den ikke gav seg, måtte jeg jo prøve å brøle til den, og hvis den fortsatt prøvde å angripe, da måtte jeg jo bruke de beina jeg har (armene ville jo vært opptatt med å holde min hund)

Hvis den hadde fått tak i bikkja mi, og det hadde vært en stor hund, så hadde vel det betydd den sikre død antakelig, og da vet jeg neimen ikke hva jeg hadde gjort.

Jeg hadde aldri stått å sett på en annen hund drepe hunden min, for å si det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...