Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden din blir angrepet


JørgenK
 Share

Recommended Posts

Har kun blitt angrepet en gang alvorlig og da stod heldigvis casper i bånd så jeg fikk tak i han og fikk løftet han opp. Den andre hunden hoppet opp og bet han i rompa og meg i armen.

Casper endte opp uten en skramme jeg endte opp med sstivkrampesprøyt, mye blod og arr

Uffda...hørtes IKKE gøy ut :no::sint_01::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplev det at min hund har blitt angrepet noen ganger.

Det hente da han var unghund. Hadde alltid min i bånd og de andre hunden var løs og angrep min. Hos meg var det ikke bare 1 hund som angrep men 3. Noe som gjorde at jeg ikke klarte å gå i mellom.

Jeg har nå 3 år senere en hund som er helt grusom å gå på tur med fordi han utagerer mot omtrent alle hunder han ser i bånd. Vi har jobbet mye med han, og det har blitt litt bedre men han vil aldri kunne gå på tur der det er masse hunder. Han er livredd for andre hunder vi møter i bånd og spesielt hannhunder.

Det verste med hele hendelsen er at hundene som angrep min gikk løs i et boligområde som er ganske sterkt trafikkert til å være boligstrøk.

Eneste rådet jeg kan ha er å tren masse på passering og med en gang du merker at det har blitt et problem så ta kontakt med noen for hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vell sist vinter at jeg gikk tur i halvmørket. Jeg såg at det kom folk med hund og ropte inn min hund og hadde han i utgangsstilling, de var et godt stykke unna og det virket som om de hadde sett oss da de ropte på sin hund. Dog sprang hunden deres (såg ut som en litt stort svart elghund, sikkert blanding) rett mot oss og kastet seg på Nico med et brøøøøl!! Jeg reagerte med å gjøre meg stor og brøøøøle til den angripende hunden, den trakk seg unna ca 1-2 meter før den fyker mot oss igjen... Jeg fortsetter å brøle og gå mot den og den trekker seg unna 2-3 ganger før jeg endelig får skremt den unna, jeg hadde da gjort meg klar til å sparke hunden unna :-/ Den sprang til eierne sine og de spurte om det gikk bra. Nico hadde kun ett lite sår i ansiktet :-) De klipset på bånd og hunden deres snerret seg forbi oss... Jeg holdt Nico i halsbåndet tett inntil meg under hele hendelsen og det virket som om han ble helt paff av matmors sinne :-P Han strammet ikke i halsbåndet at all...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hanne kom i et lite basketak med en liten sprettball på halvparten av hans vekt for noen mnd siden. "Heldigvis" var det bare den lille som fikk bitt tak i min og ikke omvendt. Jeg og den andre eieren tok tak i hver vår hund og holdt, klare for å trekke de fra hverandre så fort han prøvde å bytte tak. Det gikk tilslutt, og vi fant hvertfall ut at det ikke hjelper å skrike, hale og dra eller slå mens de holdt på, det bare gira de opp enda mer. Hadde jeg vært alene derimot aner jeg virkelig ikke hva jeg skulle gjort! Kommer det løse hanner mot oss på tur prøver jeg å få min egen hund bak meg og stå imellom hundene frem til eier kommer og henter hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sommer hadde vi en skikkelig kjip opplevelse på stallen jeg holder til på... Der bodde det da 4 hunder, to av tispene tåler ikke trynet på hverandre. I tillegg var det en tispevalp og en 2 år gammel tispe der. Vi hadde den ene tispa ute (staff), da alle de tre andre klarte å rømme ut døren av huset.. Staffen gikk rett i strupen på den ene vorstertispa, jeg måtte holde fast en fullvoksen hannvorster i nakkeskinnet (han hadde ikke på seg halsbånd) og de to utenforstående hundene ble stappet inn i en boks. Siste vorstertipsa fikk vi puttet inn og tilbake i huset.. Vi prøvde virkelig alt for å få staffen til å slippe.. Kastet en bøtte med iskaldt vann på henne, eieren til vorsterne prøvde å putte hånden i munnen på staffen for å bryte den opp og blei selv bitt.. Dette skjedde da vorstertispa begynte å bli blå på tunga og i munnen. Til slutt fikk en av mannfolka der tak i en grilltang og brutt opp kjeften på staffen. Det gikk heldigvis bra med alle parter, noen sting på vorsteren og eieren, men ingen varige men. Heldigvis. Vi har aldri hatt noen lignende opplevelser, hverken før eller etter. Kjenner fortsatt at jeg får frysninger bare av å tenke på det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Noah har blitt flydd i ved ett par tre anledninger, alle gangene bakfra eller fra siden og helt uten at man har kunnet forutse at det skulle skje - i alle fall ville ikke normalt fungerende hunder flydd på en annen i de settingene. Heldigvis så er Noah en fredsommelig kar som bare blir helt passiv når sånt skjer, og heldigvis så har de to som fløy på han vært av typen som har blitt litt satt ut av mangel på respons sånn at de har tuslet vekk når Noah har blitt passiv - men jeg er av typen som kjører Anette metoden, jeg tar mine helt inntil meg og så er jeg klar til å grabbe den andre om den kommer nært nok, for mine kan jeg kommandere selv uten bånd og de vet når jeg mener gå bort og ikke..

MEN - det er ekkelt, og igjen - jeg er glad det er tispa hos meg som er krigshisseren, for det er ingen som tar henne alvorlig - Noah er passifist selv om han nok er litt preget av å ha blitt flydd i - for han later litt som han bøser seg, men han backer så fort han møter motstand, dog kan nok det virke en smule provoserende på enkelte så det er jo en reell sjanse for at det smeller med det resultat at Noah blir redd *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville mistet hodet og gått imellom, noe jeg sikkert hadde angra på etterpå. Jeg har opplevd å løfte opp wheatenterrieren i armene mine for å holde han unna en hissig og innpåsliten hund, det var bare en spontan handling uten så mye tankevirksomhet bak. Eieren av løshunden kom og fikk ropt til seg hissigproppen.

Jeg har gjort dette - gått mellom angripende hund og min. Mens jeg skrek og sparka og veiva med armer. Og den angripende har da trukket seg hver gang. Skjedd 3 ganger her i verden i løpet av de årene jeg har hatt hund. Ingen av de angripende hundene vendte seg mot meg istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Dette skjedde faktisk en gang, vel ikke akkurat angrepet, men det som skjedde var at vi skulle bade med Angus på Tunevannet. Angus hadde på seg redningsvest. Der vi pleier å være var det en mann med en hannhund staffe/amstafflingnende sak løs. Hunden var under kontroll, men det var ikke akkurat vår, han er ekstremt glad i andre hunder. Båndet RØK for ****, og Angus løp bort. De snuser på hverandre, Angus blir plutselig stiv, staffen blir stiv, Angus legger hodet litt over staffen, også røk de sammen. Med en gang hundene ble stive gikk vi bort begge to (sambis og jeg). Sambis er smartest og løfter Angus opp etter redningsvesten som setter han ut av spill og kampen slutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Da gjør jeg det man ikke skal gjøre: Løfter hunden opp på armen. (han veier 3 kg)

Vi har blitt angrepet to ganger, heldigvis av en hund som ikke er så mye større enn min egen. Den kom løpende i vill fart, den kom fra intet, og det var umulig å forberede seg, og den gikk rett på. Hunden min ble veldig redd, og begynte å hyle. Jeg løftet han opp i bare selen, han svingte rundt i lufta mens den andre hunden hoppet opp og ned og prøvde å få tak i han, men jeg fikk plassert han på armen til slutt.

Den sinte hunden fortsatte å hoppe rundt, og jeg måtte snu meg vekk, mens jeg holdt ut et bein for å stoppe den fra å bite. (Jeg sparket den ikke, bare prøvde å lage avstand ved å holde den unna)

Det er ekkelt og ubehagelig uansett om det er en liten eller stor hund, men når en annen hund prøver å angripe og skade hunden min, da må jeg beskytte han.

Hadde det vært en stor hund, vet jeg ikke, jeg måtte vel først håpe at jeg gikk tak i min egen hund, og fått satt han på armen.

Hvis den som angrep da gav seg, hadde jeg bare kommet meg unna. Hvis den ikke gav seg, måtte jeg jo prøve å brøle til den, og hvis den fortsatt prøvde å angripe, da måtte jeg jo bruke de beina jeg har (armene ville jo vært opptatt med å holde min hund)

Hvis den hadde fått tak i bikkja mi, og det hadde vært en stor hund, så hadde vel det betydd den sikre død antakelig, og da vet jeg neimen ikke hva jeg hadde gjort.

Jeg hadde aldri stått å sett på en annen hund drepe hunden min, for å si det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...