Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden din blir angrepet


JørgenK
 Share

Recommended Posts

Har kun blitt angrepet en gang alvorlig og da stod heldigvis casper i bånd så jeg fikk tak i han og fikk løftet han opp. Den andre hunden hoppet opp og bet han i rompa og meg i armen.

Casper endte opp uten en skramme jeg endte opp med sstivkrampesprøyt, mye blod og arr

Uffda...hørtes IKKE gøy ut :no::sint_01::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplev det at min hund har blitt angrepet noen ganger.

Det hente da han var unghund. Hadde alltid min i bånd og de andre hunden var løs og angrep min. Hos meg var det ikke bare 1 hund som angrep men 3. Noe som gjorde at jeg ikke klarte å gå i mellom.

Jeg har nå 3 år senere en hund som er helt grusom å gå på tur med fordi han utagerer mot omtrent alle hunder han ser i bånd. Vi har jobbet mye med han, og det har blitt litt bedre men han vil aldri kunne gå på tur der det er masse hunder. Han er livredd for andre hunder vi møter i bånd og spesielt hannhunder.

Det verste med hele hendelsen er at hundene som angrep min gikk løs i et boligområde som er ganske sterkt trafikkert til å være boligstrøk.

Eneste rådet jeg kan ha er å tren masse på passering og med en gang du merker at det har blitt et problem så ta kontakt med noen for hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vell sist vinter at jeg gikk tur i halvmørket. Jeg såg at det kom folk med hund og ropte inn min hund og hadde han i utgangsstilling, de var et godt stykke unna og det virket som om de hadde sett oss da de ropte på sin hund. Dog sprang hunden deres (såg ut som en litt stort svart elghund, sikkert blanding) rett mot oss og kastet seg på Nico med et brøøøøl!! Jeg reagerte med å gjøre meg stor og brøøøøle til den angripende hunden, den trakk seg unna ca 1-2 meter før den fyker mot oss igjen... Jeg fortsetter å brøle og gå mot den og den trekker seg unna 2-3 ganger før jeg endelig får skremt den unna, jeg hadde da gjort meg klar til å sparke hunden unna :-/ Den sprang til eierne sine og de spurte om det gikk bra. Nico hadde kun ett lite sår i ansiktet :-) De klipset på bånd og hunden deres snerret seg forbi oss... Jeg holdt Nico i halsbåndet tett inntil meg under hele hendelsen og det virket som om han ble helt paff av matmors sinne :-P Han strammet ikke i halsbåndet at all...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hanne kom i et lite basketak med en liten sprettball på halvparten av hans vekt for noen mnd siden. "Heldigvis" var det bare den lille som fikk bitt tak i min og ikke omvendt. Jeg og den andre eieren tok tak i hver vår hund og holdt, klare for å trekke de fra hverandre så fort han prøvde å bytte tak. Det gikk tilslutt, og vi fant hvertfall ut at det ikke hjelper å skrike, hale og dra eller slå mens de holdt på, det bare gira de opp enda mer. Hadde jeg vært alene derimot aner jeg virkelig ikke hva jeg skulle gjort! Kommer det løse hanner mot oss på tur prøver jeg å få min egen hund bak meg og stå imellom hundene frem til eier kommer og henter hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sommer hadde vi en skikkelig kjip opplevelse på stallen jeg holder til på... Der bodde det da 4 hunder, to av tispene tåler ikke trynet på hverandre. I tillegg var det en tispevalp og en 2 år gammel tispe der. Vi hadde den ene tispa ute (staff), da alle de tre andre klarte å rømme ut døren av huset.. Staffen gikk rett i strupen på den ene vorstertispa, jeg måtte holde fast en fullvoksen hannvorster i nakkeskinnet (han hadde ikke på seg halsbånd) og de to utenforstående hundene ble stappet inn i en boks. Siste vorstertipsa fikk vi puttet inn og tilbake i huset.. Vi prøvde virkelig alt for å få staffen til å slippe.. Kastet en bøtte med iskaldt vann på henne, eieren til vorsterne prøvde å putte hånden i munnen på staffen for å bryte den opp og blei selv bitt.. Dette skjedde da vorstertispa begynte å bli blå på tunga og i munnen. Til slutt fikk en av mannfolka der tak i en grilltang og brutt opp kjeften på staffen. Det gikk heldigvis bra med alle parter, noen sting på vorsteren og eieren, men ingen varige men. Heldigvis. Vi har aldri hatt noen lignende opplevelser, hverken før eller etter. Kjenner fortsatt at jeg får frysninger bare av å tenke på det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Noah har blitt flydd i ved ett par tre anledninger, alle gangene bakfra eller fra siden og helt uten at man har kunnet forutse at det skulle skje - i alle fall ville ikke normalt fungerende hunder flydd på en annen i de settingene. Heldigvis så er Noah en fredsommelig kar som bare blir helt passiv når sånt skjer, og heldigvis så har de to som fløy på han vært av typen som har blitt litt satt ut av mangel på respons sånn at de har tuslet vekk når Noah har blitt passiv - men jeg er av typen som kjører Anette metoden, jeg tar mine helt inntil meg og så er jeg klar til å grabbe den andre om den kommer nært nok, for mine kan jeg kommandere selv uten bånd og de vet når jeg mener gå bort og ikke..

MEN - det er ekkelt, og igjen - jeg er glad det er tispa hos meg som er krigshisseren, for det er ingen som tar henne alvorlig - Noah er passifist selv om han nok er litt preget av å ha blitt flydd i - for han later litt som han bøser seg, men han backer så fort han møter motstand, dog kan nok det virke en smule provoserende på enkelte så det er jo en reell sjanse for at det smeller med det resultat at Noah blir redd *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville mistet hodet og gått imellom, noe jeg sikkert hadde angra på etterpå. Jeg har opplevd å løfte opp wheatenterrieren i armene mine for å holde han unna en hissig og innpåsliten hund, det var bare en spontan handling uten så mye tankevirksomhet bak. Eieren av løshunden kom og fikk ropt til seg hissigproppen.

Jeg har gjort dette - gått mellom angripende hund og min. Mens jeg skrek og sparka og veiva med armer. Og den angripende har da trukket seg hver gang. Skjedd 3 ganger her i verden i løpet av de årene jeg har hatt hund. Ingen av de angripende hundene vendte seg mot meg istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Dette skjedde faktisk en gang, vel ikke akkurat angrepet, men det som skjedde var at vi skulle bade med Angus på Tunevannet. Angus hadde på seg redningsvest. Der vi pleier å være var det en mann med en hannhund staffe/amstafflingnende sak løs. Hunden var under kontroll, men det var ikke akkurat vår, han er ekstremt glad i andre hunder. Båndet RØK for ****, og Angus løp bort. De snuser på hverandre, Angus blir plutselig stiv, staffen blir stiv, Angus legger hodet litt over staffen, også røk de sammen. Med en gang hundene ble stive gikk vi bort begge to (sambis og jeg). Sambis er smartest og løfter Angus opp etter redningsvesten som setter han ut av spill og kampen slutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Da gjør jeg det man ikke skal gjøre: Løfter hunden opp på armen. (han veier 3 kg)

Vi har blitt angrepet to ganger, heldigvis av en hund som ikke er så mye større enn min egen. Den kom løpende i vill fart, den kom fra intet, og det var umulig å forberede seg, og den gikk rett på. Hunden min ble veldig redd, og begynte å hyle. Jeg løftet han opp i bare selen, han svingte rundt i lufta mens den andre hunden hoppet opp og ned og prøvde å få tak i han, men jeg fikk plassert han på armen til slutt.

Den sinte hunden fortsatte å hoppe rundt, og jeg måtte snu meg vekk, mens jeg holdt ut et bein for å stoppe den fra å bite. (Jeg sparket den ikke, bare prøvde å lage avstand ved å holde den unna)

Det er ekkelt og ubehagelig uansett om det er en liten eller stor hund, men når en annen hund prøver å angripe og skade hunden min, da må jeg beskytte han.

Hadde det vært en stor hund, vet jeg ikke, jeg måtte vel først håpe at jeg gikk tak i min egen hund, og fått satt han på armen.

Hvis den som angrep da gav seg, hadde jeg bare kommet meg unna. Hvis den ikke gav seg, måtte jeg jo prøve å brøle til den, og hvis den fortsatt prøvde å angripe, da måtte jeg jo bruke de beina jeg har (armene ville jo vært opptatt med å holde min hund)

Hvis den hadde fått tak i bikkja mi, og det hadde vært en stor hund, så hadde vel det betydd den sikre død antakelig, og da vet jeg neimen ikke hva jeg hadde gjort.

Jeg hadde aldri stått å sett på en annen hund drepe hunden min, for å si det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...